Bygg ditt eget badeland

Alle kubikkmeterne med jord som skal flyttes, fikses med en minigraver. Hvor mye jord som må graves ut, avhenger blant annet av hvor ujevnt terrenget er.

Når det er gravd ut og underlaget er rettet opp, skal det legges ut en fiberduk. Dette er også tiden for å klargjøre ulike installasjoner for pumper, avløp og lignende.

Neste steg er et gruslag, som stampes. Dette sikrer at bassenget ikke setter seg over tid og forhindrer at det dannes vannpytter under bassenget.

Oppå den stampede grusen legges det ut en duk til for å hindre ugress. Duken videreføres slik at den ligger under hele den fremtidige terrassen.

For å nivellere det siste legges det et lag avrettingsgrus til slutt. Det er kun bassengduken som er mellom føttene og dette laget. Det må derfor være helt flatt og fritt for skarpe steiner.

Når fundamentsteinene er på plass, kan de bærende trykkimpregnerte hjørnestolpene settes opp. De skrus fast med franske treskruer i bunnen, men rettes først opp når de tverrgående, vannrette endebjelkene skrus på.

Uansett hvilket basseng du velger, er det smart å sette det sammen og fylle det før du bygger videre. En annen fordel ved å fylle bassenget nå, er at det blir spent ut, slik at den reelle størrelsen avsløres.

Når bassenget er fylt med vann, kan du begynne å bygge opp en konstruksjon. Stolpene som skal stå nær bassenget er ikke nedgravd, men plassert på betongheller.

Allerede nå tas det høyde for at pumpen og andre tekniske komponenter skal være enkle å komme til. Derfor lages det plass til en kasse i konstruksjonen, der disse tingene kan være.

Her er det bakerste nivået høyere enn det fremste. Dette skal du også ta hensyn til nå. Det er ideelt hvis du kan få trinnene til å gå opp slik at de passer med hele bord.

Det lages doble bjelker alle steder der terrassebordene skal skjøtes (eller vendes). Avstanden mellom de doble bjelkene gjør det mulig å plassere et tverrgående bord alle steder der det er endeskjøter.

Det er flere forskjellige nivåer på de bærende bjelkene, og på enkelte av dem er spennet også ganske langt. Dette løses ved å lage en understøttende drager som avlaster og støtter hele konstruksjonen. Det lønner seg å være ekstra nøye med bjelkelaget, fordi det gjør monteringen av terrassebordene mye enklere og sikrer at terrassen blir helt stabil.

Lag først de loddrette dekkbordene og kantbordet på gulvet - i hvert fall i den ene siden. La den andre siden være fri, slik at alle bordene kan kappes på langs med en dykksag til slutt.

Sørg for at det er minimum 2 cm mellom bordene og selve bassenget. Med mindre avstand kan du risikere at det krafses hull på bassenget når konstruksjonen beveger seg i takt med temperatur og fuktnivå.

I stedet for å lage forskjøvede skjøter skjøtes alle bordene på samme sted. Det legges et tverrgående bord mellom endeskjøtene. Dette skjuler eventuelle tykkelsesforskjeller og gjør de naturlige bevegelsene i bordene mindre synlige.

I kassen som ble bygget i starten, lages det nå enda en kasse, som er vanntett. Avstanden mellom bordene i bunnen sikrer nødvendig ventilasjon i det lille rommet.

I hjørnene på terrassen vendes retningen på bordene. De skrå snittene lages enklest med en dykksag - etter at bordene er montert.

Utover selve terrassegulvet, lages det også et takoverbygg. Det ble selvfølgelig tatt hensyn til dette da stolpene ble montert, noe som gjorde det enkelt å koble de stående stolpene med liggende sperrer.

Hulrommet under terrassen kles inn med en liggende, ventilert bordkledning. Med en dør i veggen, kan plassen under terrassen enkelt brukes til oppbevaring.

Veggene lages ved å montere et bord i full bredde i bunnen, midten og toppen. Deretter fylles det opp med lister (bord som er splittet i midten på langs).

Avstanden mellom listene er større enn avstanden mellom bordene på kledningen under. Det gjør det enkelt å se ut når man er tett på, men vanskelig å se inn utenfra.

Veggene er også i forskjellige nivåer. Det kan løses ved å lage kledningen skrå, som her. Til slutt kappes alle stolper i lengden og beskyttes med stolpehatter.