Intro
Veiledning
Sett av god tid av til å skjære de buede snittene
Det er sjelden rutineoppgavene som blir vanskelige og tar lengre tid enn planlagt - det er de uvanlige utfordringene. I dette tilfellet er det de lange buene som bærer taket, og de korte buede skråsperrene, som stiver av konstruksjonen, som kan gi problemer, og som du bør sette av litt ekstra tid til. En god båndsliper kan gjør det enklere.
En tredje hånd gjør deg langt mer eff ektiv
Du sparer tid ved å bruke ettgrepstvin-ger under arbeidet. De har den store fordelen i forhold til skrutvinger at du kan plassere og spenne dem til med en enkelt hånd, og trykket er mer enn stort nok til å holde to emner på plass mens de skrus sammen, eller holde sidene i lodd med skråstivere mens bakken stampes rundt dem. Spesielt når du arbeider alene, er det en stor hjelp å bruke ettgreps-tvingene som ei ekstra hånd.
Lørdag buene skjæres:
De to sperrene (A) til taket og de fire korte skråsperrene (B) sager du alle til av konstruksjonsvirke.
De korte skråsperrene tegner du opp med ei list eller snor som passer. Samme teknikk kan du naturligvis også bruke ved de lange sperrene, men det kan være vanskelig. Her viser vi i stedet hvordan du kan tegne opp den lange buen ved hjelp av ei fleksibel list.
Lista holdes på plass på taksperra i fem punkter med et par skrutvinger og tre spiker, mens buen overføres til emnet første gang. Når en bue er skåret ut, forskyver du den til sperras overside (trinn 2), skjærer også den ut og kopierer så den første sperra over på det andre emnet.
Først tegner du undersiden på den første sperra (A). Festepunktene settes av etter tegningen på taksperra og forbindes med f.eks. ei 12 x 15 mm list. Her setter vi spiker i de tre midterste punktene mens vi holder lista med tvinger i endene.
Når du har saget buen vi har tegnet, forskyver du den 7 cm oppover planken der du markerer buens overside. Her gjør vi det lett og raskt ved hjelp av to lister som er spent sammen med ei tvinge.
Når oversiden er skåret ut, bruker du sperra som mal for den andre. Spenn fast sperra med tvinger mens du tegner slik at den ikke forskyver seg.
Den andre taksperra sages ut. Du trenger ikke spesielt smale blad til den store buen, men gi bladet nok tid til å finne veien gjennom treet selv. Da minsker du risikoen for at den begynner å skjære mer og mer ut til siden.
Nå venter de korte skråsperrene (B). De er også buet, og her er buen så liten at vi tegner den med en improvisert passer laget av ei list som stiftes fast i sentrum. Det sikreste er å få lengden til å passe slik at blyanten kan hvile på enden.
Den første skråsperra sages ut. Med den som mal lager du de øvrige tre skråsperrene. Endesnittene sages først når konstruksjonen er satt opp, og de to sidene monteres med de gjennom gående sperrene - da får snittene riktig vinkel.
Sidene monteres
Hver av de to sidene av tørkestativet består av et rammeverk som du både kan la stå rent eller bruke som espalier. I tillegg kommer de to stolpene (D) som du setter ned i bakken,
De to rammene monteres i første omgang uavhengig av stolpene.
De loddrette kantene (G) i de to rammene lages av 21 x 45 mm lekter, mens midtsprossa (E) og alle de vannrette sprossene (F) er laget av 48 x 48 mm lekter.
Grunnen er at de loddrette sidene legges oppover stolpene og ville virke unødvendig massive i full tykkelse.
De fire kryssene monteres med blad-sammenføyninger - det er det enkleste - mens de andre bare skrus sammen.
Kryssammenføyningene krever noen snitt ned i listene. Mål ut hvor tverrsprossene (F) og midtsprossa (E) skal skjæres sammen. Sag fem-seks snitt halvt ned i hver sammenføyning, og stem ut treet med et skarpt hoggjern.
De ytterste tverrsprossene sages ikke - disse skal ikke midtsprossa krysse, bare settes inn mot på samme måte som alle tverrsprossene settes inn mot de to langsidene (G).
Tverrsprossene bankes på plass i midtsprossa. Legg mellom et trestykke - selv om utsparingene er laget nøyaktig, skal det bare til litt motstand før hammeren etterlater et stygt merke i overflata.
Kryssammenføyningene spikrer vi sammen med 16 x 35 mm galvaniserte dykkertspiker som plasseres skrått ned i sammenføyningene - det er vesentlig lettere enn å skru ned i sammenføyningen og få hodet ned under overflata.
Stolpene graves ned - eller settes i søylesko
Det beste ved en åpen konstruksjon som denne er å grave stolpene 80-90 cm ned i bakken slik at de holdes loddrett. Hvis det ikke er mulig å grave så dypt på grunn av stein og røtter, bør du nok gjøre stativet stivere.
Søndag sidene reises:
Søndag morgen skrur vi de kraftige trykkimpregnerte stolpene på de to rammene - og så er sidene ferdige. Taket legger vi først på når de to sidene er på plass slik at neste skritt er å bestemme hvor tørkestativet skal stå.
For at klærne ikke skal bli våte hvis det blåser litt sammen med regnet, er det en god idé å grave stolpene ned nær en hekk, en mur eller et gjerde.
Finner du ikke en slik plass i hagen, er det selvsagt mulig å kle den åpne baksiden med et espalier etter samme modell som dem på sidene.
Stolpene (D) festes på siden av rammene. Vi bruker 5 x 60 mm skruer - rustfrie fordi trykkimpregnert tre er hardt for metallet. De settes i fra innsiden, gjennom de smale listene og inn slik at de får tak i de tykke stolpene.
Så måler vi ut hvor de fire stolpene skal graves ned. Her bruker vi sperrene til å måle ut etter og banker en pinne i bakken der det skal graves.
Er bakken løs og uten stein og røtter, kan vi bruke et stolpebor. Fordi det bare er de korte skråsperrene (B) som hindrer vridning på langs, er det godt å få stolpene 80 cm eller mer ned i bakken.
De fire stolpene med espalier settes i bakken.
Den første settes helt i lodd. Samtidig skal vi passe på at den står vinkelrett på stativets lengdeakse før vi stamper bakken. TIPS: Stamp ofte og hele veien rundt stolpen etter hvert som du fyller opp.
Taket legges på
De buede lange sperrene (A) plasseres i riktig høyde og spennes på med tvinger. Når alle hjørnene passer, skrus sperrene i stolpene med 5 x 100 mm skruer. Er det skjevheter, retter du det midlertidig opp med skrå lekter.
De fem tverrsperrene (C) skrus fast mellom de lange buede sperrene med to ganger to 5 x 100 mm skruer.
TIPS: Bruker du nye skruer med borespiss og freseribber under hodet, trenger du ikke å bore opp og frese ut til skruehodet.
De fire skråsperrene (B) spennes opp i hvert sitt hjørne slik at ende snittene kan tegnes av. Sperrene klosses ut fra stolpen med et 48 mm tykt emne tilsvarende den lange sperra (A) slik at det er lett å lage en nøyaktig strek.
Ei stikksag skjærer lett til skråsperrene.
Skråsperrene (B) vi har tilpasset skrus fast. Inn mot stolpen (D) setter vi to skruer, øverst en på 6 x 120 mm og nederst en på 5 x 70 mm. Inn mot den lange sperra (A) bruker vi to 5 x 70 mm skruer.
De fire stolpene sages av i flukt med sperrene.
Den ferdige trekonstruksjonen males. Har du allerede grunnet og malt første gang dagen før, kan du nøye deg med et enkelt strøk nå og legge på takplatene før helga er over. Maler du første strøk nå, gir tørketiden et par dager ekstra.
Materialer
48 x 245 mm konstruksjonsvirke:
• 2 sperrer (A) à 244 cm
• 4 skråstivere (B) à 70 cm
48 x 73 mm konstruksjonsvirke:
• 5 tverrsperrer (C) à 80 cm
73 x 73 mm stolper:
• 4 stolper (D) à 270 cm
48 x 48 mm lekt:
• 2 loddrette sprosser (E) à 152 cm
• 12 tverrsprosser (F) à 61,2 cm
21 x 45 mm lekt:
• 4 espalierkanter (G) à 161 cm
Trapes-takplater
• 2 plater (H) à 109 x 110 cm
• 1 plate (J), 110 x 40 cm (de tre platene kan skjæres til av ei plate på 109 x 330 cm)
Dessuten:
• Skruer: 5 x 60 mm, 5 x 70 mm, 5 x 100 mm og 6 x 120 mm
• Spesialskruer til trapesplater
• 16 x 35 mm galvanisert dykkertspiker
• Heldekkende maling
Tidsforbruk
2 dager
Pris
Cirka 2500 kroner