Slik fungerer en dreiebenk
En dreiebenk er en forholdsvis enkel maskin. Den fungerer ved at et treemne spennes fast ved hjelp av den såkalte pinoldokken (A), som kan flyttes på langs av dreiebenken. Her velger vi dog å montere emnet direkte på motoren (B) ved hjelp av en gripeklo (C). Motoren roterer emnet i høy hastighet, mens tredreieren hviler dreiejernet på anlegget (D) og former treet.
Det lønner seg å spandere noen kroner på gode dreiejern. Går du ned på kvaliteten til jernet, blir resultatet deretter. Vi har brukt følgende jern:
Forberedelse
Før du begynner å dreie, skal emnet skjæres til og sentrum avsettes. Monteres emnet uten å være ordentlig sentrert, vil det skape store ristinger i dreiebenken og unødig mye skrubbearbeid.
Vi velger å dreie i et flott stykke sølvpoppel, av en stokk som er delt på langs. Endeveden er også malt, slik at fukten i treet ikke fordamper for raskt. Rask tørking øker nemlig risikoen for at treet sprekker.
Vi deler stokken i to, og ender opp med et noenlunde kvadratisk emne. Du kan også bruke en bajonettsag med et godt treblad til denne jobben.
Bor et hull i emnet, slik at det kan skrus fast på festeskruen til motoren. Det er viktig at hullet er så loddrett som mulig, så emnet ikke kommer “ut av balanse” når det roterer i høy hastighet.
Vi tar av skruen fra motoren og sjekker at den passer. Borets diameter kan gjerne være et par mm mindre enn skruen.
Skjær av hjørnene med en hånd- eller bajonettsag. Da slipper du å bruke tid og krefter på å dreie dem av når emnet sitter i dreiebenken. Et balansert emne er både enkelt og behagelig å jobbe med.
Skru fast emnet på skruen, slik at det sitter godt fast. Rutinerte tredreiere starter motoren og “dreier” fast emnet, men det kan lett gå galt. Vi foretrekker derfor den manuelle fremgangsmåten.
Anlegget flyttes tettere på emnet. Er avstanden mellom anlegget og emnet for stor, blir det vanskelig å styre dreiejernet. Dermed øker risikoen for å lage stygge hakk, og du får et dårlig grep på jernet.
Sjekk deretter at emnet ikke støter mot anlegget. Vri derfor emnet et par runder med hånden, før du starter motoren.
Yttersiden skrubbes og formes
Når du monterer et emne på motoren (B) og ikke bruker pinoldokken (A), kan du dreie hele yttersiden ferdig før du gir deg i kast med innsiden. Men først skal alle de gjenstridige kantene dreies av - denne prosessen kalles “å skrubbe”. Etter at du har skrubbet emnet, begynner skålen for alvor å ta form.
Juster motoren på 400-500 o/min., og drei av alle kanter med et U-jern, slik at emnet får en noenlunde rund fasong. Denne formen for grovdreiing kalles også for “å skrubbe”.
Legg baksiden av U-jernet mot emnet. Hvis det fortsatt er et hjørne eller to som ikke er blitt dreiet av, vil du merke det raskt, ved at de “slår” voldsomt mot jernet.
Plasser anlegget på siden av emnet, og øk hastigheten til cirka 1000 o/min. Mens du former emnet, hviler du U-jernet på anlegget. Det viktigste er at du har kontroll på jernet.
Sjekk om bunnen er plan, ved å vri på anlegget. Da kan du se hvor mye av bunnen som eventuelt “gaper”. Ettersom vi lager en skål, skal bunnen helst være helt plan.
Øk hastigheten til cirka 1600 o/min., og gi nedre del av skålen ønsket svai. Husk å justere anlegget jevnlig, for å unngå at avstanden til skålen blir for stor.
Diameteren på fordypningen skal være litt større enn diameteren på gripekloen (C), når den er minst. Kloen fungerer ved at den låser fast emnet i takt med at den utvides (se trinn 1 i avsnittet “Skålen vendes og hules ut”).
Flott finish med olje og slipepapir
Når du ikke bruker pinoldokken, kan du med fordel gjøre ferdig hele yttersiden av skålen før den skal uthules. Vi begynner med korn 120 og avslutter med korn 400, før vi polerer skålen med poleringsolje, som gir skålen dybde og glans. Husk å oppbevare oljekluten i et lufttett glass eller bli kvitt den på forsvarlig vis. En fuktig oljeklut kan nemlig selvantenne.
Finn et langt, smalt slipepapir, og juster hastigheten til cirka 700 o/min. Vi begynner med korn 120 og skifter senere til 220 og 400 for å få en helt glatt overflate. Unngå å trykke slipepapiret mot skålen, da det kan skape dype riper.
Gi overflaten litt vann med en spray flaske. Vannet får treet til å “reise seg”. Etterpå slipes det enda en gang - da blir overflaten ekstra glatt.
Rist oljeflasken, og påfør oljen med en bomullsklut ved cirka 800 o/min. Du kan gjerne trykke litt og massere det inn i treet. Når treverket begynner å “nappe” i kluten, skifter du posisjon.
Nå er skålen ferdig på yttersiden. Har du god tid, kan du la den herde og vente med å dreie innsiden til dagen etter. Vi nøyer oss imidlertid bare med en lunjspause, før vi setter i gang med innsiden.
Skålen vendes og hules ut
Nå vender vi skålen og setter den fast i gripekloen, slik at vi kan hule den ut best mulig. Det krever litt øvelse å holde jernet i et fast grep, så det ikke glipper og lager stygge hakk - eller det som verre er. Vi begynner med å dreie fra midten og utover, til vi har funnet håndlaget. Deretter øker vi hastigheten, før vi avslutter med å slipe og olje skålen, på samme måte som på yttersiden.
Plasser bunnen på skålen utenpå gripe kloen (C), og spenn kloen ved hjelp av spennøkkelen, slik at kjevene utvider seg. Når skålen sitter helt fast, kan du finne frem U-jernet.
Plasser anlegget foran skålen, og deret ter U-jernet ut for midten. Trekk jernet ut mot kanten. Hold god avstand til kanten, slik at godstykkelsen ikke blir for tynn.
Drei vekk så mye tre som mulig med U-jernet. Pass på at du ikke vinkler jernet for mye opp mot dreieretningen. Det øker risikoen for at jernet borer seg inn i treet og “slår tilbake”.
Skift til et rundt skrapejern, og flytt anlegget (D) inn i selve skålen, så jernets avstand til treet blir så kort som mulig. Det er mye enklere å dreie når dreiejernet hviler solid på anlegget.
Nå handler det om å komme godt ut i “hjørnene” på skålen. Hvis tresponene pakker seg inne i skålen, så du ikke kan se noe, må du stoppe maskinen og fjerne sponene før du fortsetter.
Slip innsiden med et spesielt slipesett. Du kan også bruke hendene og et vanlig slipepapir. Men det blir varmt av friksjonen, og jo mer ujevn kanten er, desto flere små slag får du mot hendene.
Voila! Etter en formiddag ved dreiebenken har du en unik hjemmedreiet skål i sølvpoppel med en flott naturlig kant. Den kan brukes til alt fra nøkler til smågodt og frukt.
Mulighetene er mange
Det er nesten bare fantasien som setter grenser for hva du kan dreie av runde gjenstander. Vi har dreiet alt fra naturtro sopper til store fat, krukker med lokk og rangler med innebygd kule, der sistnevnte dog krever en dose med lim - og en hel del øvelse.
Du kan dreie i det meste av tre, både eik, ask, mahogni, bjørk og furu. Særlig frukttre kan være morsomt å dreie i, fordi det har så mye spill i fargene. Er du ikke så heldig at du har hauge vis av lekkert tre å dreie i, kan du ta deg en tur til venner og kjente, for å høre om de har noe til overs. Det finnes også grupper på sosiale medier som utveksler erfaringer, og private som selger treemner.
a) Kirsebærplommetre
b) Bjørk
c) Bøk med knobb av røkt eik
d) Bjørk
e) Mahogni
