30 bunnsolide tips fra steinleggeren

Terrasser bør ligge minst 3-4 cm over bakken rundt, hvis den er dekket med gress. Plenen hever seg med årene, fordi det hele tiden dannes ny moldjord. Du kan vurdere å heve terrassen ytterligere, gjerne 10 cm, det gir ofte et veldig flott resultat.

Gravearbeidet er den tyngste delen av jobben med å lage nye belegninger. Men leier du deg en minigravemaskin, så har du gravd ut til terrassen på en formiddag uten å få vondt i ryggen. Når du graver ut til en innkjørsel eller terrasse, blir du nok overrasket over hvor mye 2 jord det er snakk om. En 20 m2 terrasse krever normalt at du graver vekk ca 7 m3 jord. Det er mye å grave vekk for hånd. Har du plass nok, vil det være en god idé også å leie en konteiner som du kan lesse jorden direkte opp i.

Prøv å få grus, stein og sand levert så tett på stedet det skal brukes som mulig. Og gjerne i en konteiner, slik at grusen ikke blandes med underlaget. Er du nødt til å kjøre materialene det siste stykket i trillebår - eller en leid minidumper - så lei noen kjøreplater i plast. Da unngår du kjørespor i gressplenen.

Til bare litt større anlegg, sparer du mye tid med en minidumper, og du slipper å ødelegge ryggen.

For å oppnå en god gangrytme på trappene, bestemmer du dimensjonene på trinnene med trappeformelen: D + 2 x H = 63 cm - der D er trinndybden, og H er høyden. De 63 cm tilsvarer et skritt, og formelen lar høyden telle dobbelt. Høyden bør generelt ikke være over 18 cm, og i hagen 4 vil den ofte være lav med brede trinn. Husk å lage fall fremover, slik at vannet kan renne av.

Rektangulære steiner og heller kan legges i et utall av mønstre, og det er fristende å velge et flott, komplisert mønster. Men regn på forhånd gjennom hvor mange stein eller heller som må tilpasses ved de forskjellige løsningene. Når du legger hele stein og heller, kan du ofte redusere antallet tilskjæringer eller unngå dem helt med god planlegging.

Ønsker du en synlig kantsikring rundt steinlegningen, så bygger du den før resten av belegningen - ønsker du en usynlig kantsikring, etableres den til slutt. En synlig kantsikring er blokker eller stein satt i betong, slik at de hindrer belegningen i å bli dyttet til siden. Det samme oppnås med en usynlig kantsikring; en renne jordfuktig betong som legges langs de ytterste steinene.

Når du bruker ferdigblandet tørrbetong til kantsikringen, kan du bare tømme sekkene rett ned i rennen, vanne og blande lett og stille kantsteinene i den faste massen. Det er enkelt, og ved mindre prosjekt er det ikke dyrere enn å blande sement og grus.

Når du avsetter rette vinkler, så lag deg en stor, rettvinklet trekant av noen bord med sidelengdene 3, 4 og 5 m - da er det enkelt å skape rette vinkler. Særlig når du arbeider alene er det god hjelp i å ha en fast trekant, fremfor å skulle måle seg fram.

Belegningen fuges etter hvert som leg-gearbeidet skrider fram. Da unngår du at trafikken flytter rundt på steinene som er lagt. Steinene legges med 5 mm luft. Da sikrer fugesanden en både tett og elastisk flate. Bruk ovnstørket 13 sand, da fylles fugene lett, fordi sanden ikke “bygger bro”, men drysser fritt ned.

Vær nøye med å få gravd vekk all moldjord før oppbyggingen. Gjør du ikke det, kan det senere resultere i setninger. Moldjorden er et organisk materiale som etter hvert vil synke. Selv ikke den beste oppbyggingen med stabilgrus osv. hjelper hvis bunnen under setter seg. Når en belegning etter noen år begynner å synke, er det veldig ofte dette forarbeidet som har sviktet.

Når du stamper grusen, er det ofte en god idé å fukte den litt med hageslangen. Da banker platevibratoren det mye bedre sammen, fordi vannet smører kornene så grusen pakkes i stedet for bare å støve. Normalt er tre overkjøringer med en 200 kilos platevibrator nok. Det beste tegnet på at grusen er komprimert optimalt, er at platevibratoren hopper.

Gjør deg selv den tjenesten å leie en stor platevibrator på 200 kg. De ekstra kiloene kan gi belegningen mange ekstra, gode år.

Det er raskt og enkelt å sikre riktig fall på belegningen - det gjør du allerede når du spenner ut de snorene som overflaten rettes etter. Marker først den samme høyden på pålene i begge ender av strekket som skal ha fall. Flytt deretter snoren det ønskede fallet i den lave enden. Ønsker du 2 cm fall per m (du bør ha minst 1,5 cm), og det er 3,5 m mellom pålene, flyttes snoren 7 cm ned. Sett en strek, slik at du ser det hvis snoren flytter seg.

I innkjørselen må du være ekstra nøye med å rette det sterke laget av stabilgrus før det stampes. Et tynt avret-ningslag av settesand, gjerne bare 2 cm, er alfa og omega for å unngå kjørespor i innkjørselen. På terrassen kan du beregne 4-5 cm settesand. Overflaten på stabilgrusen i innkjørselen bør være så plan at det maks. er 10 mm luft under et 3 m langt bord i fordypningene.

Du sikrer best en riktig fugebredde ved å arbeide med flere fuger på én gang. Mål f.eks. ut til fem rekker stein, inkludert den anbefalte fugen. Sett en snor på tvers, og fyll ut med stein mens du med øyemål gjør fugene jevne.

Vent med å kutte steinene til du har alle de hele steinene på plass. Dels går det langt raskere når du ikke skal skifte fra det ene til det andre arbeidet, dels blir resultatet av tilpassingene bedre, fordi det normalt går med noen stein før du finner den helt rette måten å måle og skjære eller kutte dem til på.

Klipp litt av to stein i stedet for mye av én. Dermed unngår du små skrøpelige stein i belegningen. Tilpasningsstein bør ikke være mindre 21 enn 1/3 av en hel stein. Blir de mindre, blir de ustabile og vil dessuten knekke fort når belegningen vibreres.

Rett opp fordypninger med en gang - ellers blir de raskt større. Har det først blitt en fordypning i belegningen, der regnvannet samler seg, vil vannet i løpet av kort tid begynne å sive ned i fugene og bløte opp de underliggende lagene. Da vokser fordypningene raskt.

Ta opp de lavtliggende steinene og en ekstra rekke rundt, fjern avretningsla-get, og juster på bærelaget hvis det har satt seg. Deretter legges avretningslaget ut, slik at det går 1,5 cm over bunnen på de øvrige steinene. Steinene legges, fuges og vibreres på plass. Steinene skal gjerne ligge et par millimeter høyere enn resten av belegningen, fordi de i løpet av den første tiden vil sette seg litt.

Kappen 1,2 meter lang stolpe i målene 98 x 98 mm, bor et hull 20 cm fra den ene enden, sett en gjengestang eller vannrør gjennom hullet, og du har din egen stampestokk, også kalt broleggerjomfru. Den er nesten uunnværlig når du stamper grus og stein der platevibratoren ikke kommer til.

Settelaget rettes så nøyaktig at stein eller heller bare skal legges på det og vibreres, slik at det ligger riktig. Til det bruker du to vannrør som lirer når du trekker sanden plant med et langt rett bord. Rørene graves ned i settelaget, slik at overflaten ligger i akkurat riktig dybde under overflaten til den planlagte terrassen. Deretter trekkes overskytende sand av med bordet, som du hele tiden holder nede på rørene.

Når grusen er rettet til etter rørene, vibrerer du lett hvis det er til heller. Ved mindre stein venter du og vibrerer stein og grus samtidig.

Når du legger betongstein eller betongheller, så ta stein fra flere paller samtidig, gjerne fra minst tre paller. Dermed blandes steinene, og de fargeforskjellene som kan være fra lag til lag og fra pall til pall, vil gi et fint fargespill i belegningen. Blander du ikke, vil forskjellene gi felt med forskjellige farger.

Har belegningen to parallelle sider med kantsikring av blokker, så kan du bruke dem som lirer når grusen rettes opp. Sag ut i endene av et bord som rekker fra kant til kant. Da er det enkelt å rette opp stabilgrusen og settelaget. Du kan bruke samme bord til begge 30 lagene - spikre bare på klosser i hakkene når du kommer til settelaget.