2. Riktig nivå med lasker
Når du skal legge nytt gulv eller nytt tak, er gamle bjelker og sperrer sjeldent i samme nivå. I stedet for å rette opp de gamle materialene, kan du bruke lasker i form av kraftige bord på siden av sperrene eller bjelkene. Retter du inn laskene etter en snor som sitter fast i begge ender av konstruksjonen, får du et helt plant underlag til det nye taket eller gulvet ditt.
3. Unngå å flise opp treet
For å unngå at treet flises opp, kan du skjære et par millimeter ned i emnet før du sager gjennom. Juster dybden på sirkelsagens blad, slik at det akkurat bryter gjennom materialet og markerer snittet. Etterpå kan du skjære uten flising.
4. Lag proppene til å tette hullene i gulvet selv
Du kan godt lappe et hull i gulvet med en bit av en rundstokk. Men reparasjonen blir tydelig fordi fibrene vender feil vei. Med et proppbor og et tilhørende hullbor kan du lage en reparasjon der fibrene vender samme vei som i gulvet. Samtidig kan du velge en bit fra det trestykket du lager proppen av, hvor åretegningen ligner det området du lapper. Det blir nesten usynlig.
5. PERFEKT SKJØT
Hvis to lister eller bord skal møtes i en skråskjæring, kan du legge dem over hverandre i ønsket vinkel og merke kanten på begge emnene akkurat der de krysser hverandre. Strek opp, og sag etter oppstrekingen.
6. LEGG GULVET PENT
Et flytende gulv, lagt oppå et gammelt, skal legges inn under dør listene. Men du trenger ikke å fjerne dørlistene for å kappe dem av. Med en multikutter eller en håndsag lagt oppå en bit av det nye gulvet, kan du kappe listene så de passer.
7. Lag plass til sagbladet, og sag uten problemer
Lange snitt, spesielt på langs av treets årer, gjør ofte at treet klemmer rundt sagbladet. Dermed må du bruke mer og mer krefter, samtidig som retningen blir vanskelig å kontrollere. Ved å sette en kile i sagsporet får bladet bedre plass. Det gjør at du sparer på kreftene, og det gir plass til at du kan følge oppmerkingen nøyaktig. Prinsippet er det samme som med en spaltekniv på en sirkelsag.
8. Flytt tommestokken
Når du måler opp og skal trekke fra f.eks. 12 centimeter fra 183, får du et tredje tall, 171, å holde styr på. Hvis du i stedet plasserer tommestokken slik at du begynner på 12 i stedet for 0, og måler ut de opprinnelige 183 cm, får du samme resultat, men minsker risikoen for dumme regnefeil.
9. Vent med å kappe av
Når du legger gulv på terrassen eller kler en vegg, er det en fordel å la endene på bordene være litt for lange når du legger dem. Når alle bordene er på plass, kan du føre sirkelsagen langs et anlegg og kappe alle bordene på én gang. Dette er mye enklere. Samtidig er du sikker på at alle bordene blir kappet i lik lengde, og at kanten blir helt rett.
10. Snu beslaget riktig vei
Noen beslag, spesielt vinkler, har hullene plassert forskjellig på de to flikene (sidene). Det er viktig å snu beslaget riktig. I den ene fliken er hullene plassert lenger unna bøyen enn i den andre. Når du setter to treemner mot hverandre til en skjøt, vil den ene siden av skjøten være endetre. De asymmetriske vinklene settes slik at hullene, og dermed skruene, kommer lengst mulig unna endetreet. Dermed får du en sterkest mulig skjøt.
11. Led vannet vekk fra endetreet
På stående utvendige kledninger vil regnvannet renne ned langs treverket og samle seg i bunnen av bordene. Det er derfor en god idé å skråkappe den nederste enden på bordene. Det skrå snittet fungerer som en dryppkant. Den får det vannet som renner ned langs kledningen til å dryppe av. Dermed unngår du at vannet trekker opp i endetreet og på lenger sikt får kledningen til å råtne.
12. Dekkbord beskytter
På toppen av gjerdet, kanten av vindskiene og andre steder der kanter og ender vender opp, er treet utsatt for regn, snø, is og ikke minst sol. Ved å sette et dekkbord på overkanten eller på enden, kan du beskytte treverket og forlenge levetiden vesentlig. Bordet skiftes bare ut når det er stygt eller ødelagt.
13 En skånsom hammer
Det er viktig at et takbeslag er helt tett mot taket. De skarpe kantene på en vanlig hammer duger ikke når beslagene skal formes til takets buede, runde og bølgete former. En pose med sand banker skånsomt og ef ektivt. Når du banker posen mot beslaget, former sanden seg etter underlaget. Dermed får du ef ektivt tilpasset beslaget til takets prof l.
14. Spikre helt riktig
Når du lager en konstruksjon som skal kles med under- og overliggere, er det viktig at du plasserer spiker og skruer riktig. Skruene eller spikerne i overliggerne skal ikke gå gjennom underliggerne. Gjør de det, kan ikke bordene bevege seg i forhold til hverandre. Dermed vil kledningen sprekke når den enten utvider seg, eller trekker seg sammen, i takt med varierende luftfuktighet. Derfor skal de nederste bordene skrus eller spikres hver for seg. Det er viktig at overliggerne festes med skruer eller spiker som går ned i mellomrommet mellom underliggerne på hver side, slik tegningen viser.
15. Sett døren skjevt
Er en dør veldig tung, vil den vri karmen litt og kan komme til å ”henge”. La hengselsiden helle litt bakover når du monterer karmen. Da vil den tunge døren rette opp karmen slik at den står i lodd
16. Lange skruer
En skrues lengde skal passe til det du skrur i. En skrue skal være minst dobbelt så lang som det emnet den skal feste. Hvis skruen skal spennes fast i endetre, skal den være minst tre ganger så lang som emnet.
17. Planlegg gulvet
Når du skal legge gulv, er det enklere å komme deg rundt et rør hvis røret treffer akkurat i en skjøt. Ta høyde for radiatorrørets plassering allerede når du skjærer til det første bordet. Mål deg fram, og start leggingen slik at du treffer med en skjøt akkurat ved røret. Dermed skjærer du bare et hull i bordene, som gulvet kan skjøtes rundt.
18. Hold på isolasjon
Isolasjon under gulv er noen ganger holdt oppe med ståltråd. Men ståltråden støtter bare isoleringsmaterialet på få punkter. Med tiden vil isolasjonen begynne å henge. Setter du i stedet tynne plater under, holder du mye bedre fast på isolasjonen.
19. Bygg snorret
En krittsnor er et raskt og nøyaktig verktøy når du skal merke opp over større avstander. Når snoren strammes, viser den en rett linje mellom to punkter. Dra i den og slipp, så etterlater snoren en krittstrek som du kan arbeide videre etter.
20. Solide plugger
Med hjemmelagde plugger av for eksempel 20 cm lange biter av en rundstokk, kan du skjøte selv kraftige bjelker uten stygge skruer og beslag. Bor to hull gjennom begge emnene, smør rundstokkene med lim, og bank dem inn.
21 Rett inn sokkelen
En sokkel under kjøkkenskapene kan gjerne være litt skjev, uten at det synes. Men i enden, der sokkelen skal flukte med en skaps-ide, skal den være rett. Det er penest hvis den følger skapets side, selv om den ikke er vinkelrett. Dropp derfor vinkelen, og strek opp etter skapsiden.
22 Sag en tett skjøt
Hvis en skjøt ikke er helt rett, for eksempel hvis vindskiene ikke sitter helt tett der de møtes i toppen, kan du feste dem med et par skruer og gi skjøten et snitt med håndsagen. Er ett enkelt snitt ikke nok, kan du sette sammen bordene etter det første snittet og skjære igjen. Når de to skrå endene er parallelle, og skjøten dermed rett, dras bordene helt sammen og festes for godt.
23. Sag over laminatet før du deler platen
Er en treplate kledd med et laminat, skal du ikke bare skjære platen rett over med ett snitt. Når du skjærer helt gjennom, kommer sagens tenner vinkelrett opp under laminatet. Da er det stor risiko for at sagen slår små skall av kanten. Juster i stedet sagen, slik at den bare akkurat når gjennom lamineringen. Skjær etterpå helt gjennom, uten hakk i overf laten.
24. Smart isolering
En dampsperre skal sitte på den varme siden av isolasjonen, altså innvendig. Men du kan ha 1/3 av den totale isolasjonen plassert innenfor. Det betyr at du for eksempel kan etterisolere med 50 mm innenfor den eksisterende dampsperren, hvis det er 100 mm utenfor. Et lag isolasjon innenfor dampsperren gir deg mulighet til å trekke kabler, sette opp kontakter og skru skruer i veggen uten at du bryter gjennom dampsperren.
25. Flett din egen levegg
Du kan lage din egen billige flettede levegg av billige, tynne bord i stedet for å lage en levegg der bordene sitter i lag oppå hverandre. Den flettede veggen stenger nysgerrige blikk ute, men lar et svalende vinddrag passere.
26. Bruk papir til limet
Trelim er tyktf ytende og vanskelig å få ned i en smal sprekk, for eksempel når du vil lime sprukket tre. Bruk litt papir som sparkel til å føre limet ned i sprekken og få limingen tett.
27. Lag et jordanker og få feste til stolpen i den løse grunnen
Løs, lett og sandholdig jord gir ikke tilstrekkelig hold for en nedgravd stolpe. Hvis du vil slippe å støpe, kan du forsterke stolpens stabilitet med et enkelt anker av fire biter trykkimpregnert bord. Skru eller spikre to av bitene på stolpen nær bunnen, og to andre motsatt retning, cirka 20 cm under bakkenivå. Dermed står stolpen både solid og stabilt.
28. Ikke bryt mot veggen
En kloss av en bordbit eller plate bør være standard tilbehør til et hvert brekkjern. Et brekkjern er ef ektivt når det skal rives ned og presses på plass. Men det underlaget du trykker mot blir utsatt for et stort trykk. Med en kloss kan du fordele trykket over et større område, og dermed beskytte veggen og unngå å etterlate deg hakk og merker, som senere må repareres.
29. Skru bare i én side
Uansett om det er en overgang mellom to gulv, en skjøt på veggen eller feielisten på gulvet, skal du bare feste dekklisten i den ene siden. Selv små motsatt-rettede bevegelser i underlaget kan få selv kraftige lister til å sprekke. Derfor skal du bare skru eller spikre i listens ene side.
30. Mål opp nøyaktig
Når du skal legge gulv, sette opp himling eller legge stein på terrassen, er det en god idé å sette en malhøyde: en rekke punkter eller snorer som ligger i akkurat samme høyde. Malhøyden brukes som et fast og likt utgangspunkt for all øvrig oppmåling under arbeidet. Med kryss-, rotorlaser eller slangevater kan du lage deg en helt nøyaktig malhøyde.
31. Bytt ut avstandsklossen
Når du for eksempel skal legge nye lekter oppå sløyfene på et tak, brukes gjerne en avstandskloss. Det gir samme avstand mellom lektene. Men lekter og bord er sjelden helt like. Derfor sklir målet mer og mer ut for hvert mellomrom. Strek i stedet opp lektenes plassering på en lang list, og overfør målene til sløyfene for hver eller annenhver taklekt.
32. Bøyde spiker holder
Du kan godt slå spiker inn i porebetong eller mørtelfugen. Men slår du den helt rett inn, holder den ikke spesielt godt fast. Lag heller en liten bøy på spikeren etterhvert som du banker den inn. Da gjør den en sving i muren og får et bedre grep.
33. Bladskjøt
Du kan ta snarveien mot en bladskjøt ved å lage emnene av to like tykke halvdeler som limes sammen. Ved å la den ene delen stikke ut i enden, får du automatisk et perfekt blad. Dermed har du skjøtef ater som passer nøyaktig til hverandre.
34. Lengdejustering
En av kappsagens mange fordeler, er at den kan fin-justere emnenes lengde. Når du skjærer med en håndsag, for eksempel i en gjærekasse, skal du treffe riktig lengde i første forsøk. Med kappsagen kan du finjustere i det uendelige og få helt perfekte lengder.
35. Hold listen nede
Det er ikke enkelt å presse en fotlist mot et mer eller mindre skjevt gulv, mens du samtidig håndterer hammer og spiker. Med en bordbit under kneet kan du enkelt presse listen på plass og ha hendene fri. Pass fingrene, bordet kan glippe!
36. Treet kan tvinges
Hvis en takbjelke eller andre kraftige materialer vrir seg litt, kan du rette dem opp når du fester materialene. Når bjelken er festet i den ene enden, kan du spenne på en kraftig skrutvinge i den andre enden på bjelken. Med skrutvingen som håndtak, kan du vri bjelken mens du fester den. Skjeve terrassebord kan vris akkurat etter samme oppskrift.
37. En bulldog holder fast
Der to kraftige bjelker møtes, sikres styrken i skjøten ofte med en blad- eller tappskjøt. Hvis du i stedet bare setter bjelkene flate mot flate, kan du bedre skjøtens styrke vesentlig ved å sette bjelkene sammen rundt en bulldog-skive. Den spesielle skiven har skarpe, spisse tenner på begge sider. Når bjelkene spennes sammen, borer spissene seg inn i treverket og låser bjelkene effektivt.
38. Få bordet på plass
Jo tykkere gulvbordet er, desto vanskeligere er det å få det siste bordet på plass langs veggen. Når bordet vippes ned, vil undersiden av bakkanten støte mot veggen. Ved å skråskjære bordet på langs, trekkes underkanten inn under bordet. Dermed smetter det på plass uten å butte i veggen.
39. Sag alt på én gang
Det er vanskelig å merke opp og kappe to eller flere emner, slik at de blir helt like. Kapper du dem samtidig, blir det enklere. Du merker opp på ett enkelt emne, legger det øverst og spenner det sammen med de øvrige. Deretter kan du sage eller bore etter oppmerkingen, og emnene blir helt like.
40 Skru fast stållektene riktig
Når du bygger et stålskjelett til en gipsvegg, skal du begynne med skruene i endene av de loddrette stenderne. De tar tak i topp- og bunnskinnene og sikrer stabilitet fra starten.
41. Få mindre svinn ved å legge gulvet med flere forskyvninger
Når du legger gulv, skal endeskjøtene forskyves. Som regel minst 30 cm. For å få en naturlig arbeidsgang og for å unngå svinn, bruker du normalt den biten du skjærer av det siste bordet i én rekke, til å starte neste. Hvis den biten ikke forskyver endeskjøtene nok, kan du legge gulvet med to forskyvninger: Spar den avskårne biten fra første rekke til starten av rekke tre. Start så rekke to med et stykke som forskyver endeskjø-tene mer enn 30 cm. Resten fra rekke to brukes i rekke fire, også videre.
42. Det er enklere å sage fra baksiden
Når det er plass, og du rekker rundt, er det en fordel å skjære med stikksagen fra baksid en av emnet. Stikksagens tenner vender opp mot sagen. Derfor blir snittet penest på motsatt side av den du skjærer fra. Det er samtidig enklere å følge oppmerkingen på emnets forside når sagen ikke er i veien for utsikten. Sagen drar også mindre fis på baksiden.
43 Mal en dampsperre
Noen steder, for eksempel rundt vinduer, kan det være vanskelig å etablere en dampsperre. Mal i stedet baksiden av materialene der du skal ha dampsperre med en dif usjons-tett maling før montering. Etterpå kan du “koble til” en tilstøtende dampsperre med teip.
44 Unngå fliser rundt kuttet
Selv med den skarpeste sagen, kan det være vanskelig helt å unngå at treet fliser seg opp når det skal sages. Hvis du vil ha et helt rent og skarpt snitt, kan du begynne med å bryte treets fibre med et enkelt snitt med hobbykniven. Snittet skal ligge helt nøyaktig ved siden av sporet du skal sage. Dermed bryter du de øverste fibrene i treverket, og treet fliser seg ikke opp.
45. Skjøt skått
To skrå snitt er enklere å skjøte pent enn to rette. Når du for eksempel skal forlenge en fotlist, bør du kappe listene med skrå snitt, og deretter lime dem sammen.
46. Kun rustfritt
Rustfrie stålskruer er de dyreste. Men de er verdt pengene. Utendørs er rustfritt stål det eneste materialet som garantert holder på lenger sikt. Syreholdige tresorter angriper alt annet enn rustfritt stål.
47. Vann limet
Pu-lim herder når det kommer i forbindelse med vann. Hvis treverket er veldig tørt, kan du fremme herdeprosessen ved å tilføre litt vann før treemnene limes sammen.
48. Snu stolpen
Hvis du kapper av en trykkimpregnert stolpe, skal du snu den avkappede enden opp, slik at impregneringen i den enden som vender ned i bakken er intakt. Da holder stolpen lenger.
49. Skjeve bjelker
Konstruksjonsvirke er ikke alltid helt rett. Hvis svillen eller bjelken buer litt, kan du like gjerne utnytte skjevheten. Snu bjelken slik at den buer opp mot belastningen. Den retter seg etterhvert
50. Styr de lange bordene
Skru fast en midlertidig støttekloss på stolpen, eller en spiker i lekten, som for eksempel vindskibordet kan hvile på i den ene enden, mens du skrur i den andre. Da kan du i de fleste tilfeller håndtere lange, tunge materialer helt alene.
