• Min informasjon
  • Mine lagrede artikler
    • Hus
    Påbygg
    Dette skal...

    Dette skal du vite før du bygger på

    Å bygge et tilbygg er et stort prosjekt og ofte ganske komplisert. Men hvis du deler det opp i mindre etapper og får hjelp til deler av jobben, kan du spare mye penger på å gjøre en stor del selv.

    Av
    -
    25. februar 2025
    Tilbygg

    Hvis du har plassmangel, er et tilbygg ofte en utmerket løsning. For samtidig som du utvider boarealet, øker du i mange tilfeller også verdien på boligen din – spesielt hvis du kan holde kostnadene nede. Og det kan du gjøre hvis du bygger selv.

    Mye å holde styr på

    Fordelene er åpenbare, men et prosjekt av dette kaliberet krever at du gjør alt riktig fra starten av, uansett hvor mye av tilbygget du har tenkt å bygge selv.

    Vi valgte å bygge et tilbygg til et rekkehus som en lett trekonstruksjon med komposittbord som kledning. For å gjøre prosessen overkommelig har vi delt den inn i kategoriene behov, drømmer, regler, materialer, tegninger og byggetillatelse samt økonomi.

    Samtidig som vi dykker ned i disse kategoriene, viser vi også hvordan det konkrete bygget vårt skrider frem. Det er en stor jobb, som egner seg best for erfarne gjør det selv-ere. Men mindre kan også gjøre det.

    Hvis du synes tanken om å gyve løs alene er voldsom, kan du kanskje bare grave og støpe, eller for eksempel bygge selve trekonstruksjonen selv.

    Les videre for å finne ut mer om hvordan også du kan realisere drømmen om et tilbygg til huset ditt.

    Innholdsoversikt

    Slik gjorde vi

    Før vi startet selve byggingen, rev vi en eksisterende terrasse. Deretter gravde vi ut og støpte et solid fundament av forskalingsblokker, før vi isolerte med isopor, lagde gulvvarme og støpte et betongdekke.

    Ved hjelp av innstøpte gjengestenger spente vi fast en bunnsvill til betongdekket, slik at vi kunne bygge bindingsverket oppå den. På taket la vi takbelegg, og til slutt monterte vi dører og vinduer, vindsperreplater og kledning av kompositt bord.

    Fundament

    Før vi begynner å grave for fundamentet, må området ryddes. Her bruker vi en minigraver. Når grøften er gravd og fundamentet er støpt, bygger vi opp sidene med fundamentblokker, som vi armerer og fyller med mørtel.

    1. Rydd området for stein og murrester fra gamle byggverk. Det er hardt arbeid, så det lønner seg å leie en minidumper og få hjelp av noen venner.

    2. Du kan levere byggeavfallet ditt på en gjenvinningsstasjon, men det enkleste er å leie en kontainer.

    3. Her har vi blandet betongen av sement og støpesand selv, til den har konsistens som en tykk grøt. For å holde betongen på plass, bygger vi en forskaling av gamle treplater.

    4. Det første laget med forskalingsblokker legges i den fuktige betongen. Sørg for at de følger murersnoren og er helt i vater. Armeringsjern binder konstruksjonen sammen.

    5. På den ene siden av tilbygget var vi så heldige å ha en eksisterende vegg. På denne siden trengte vi bare ett enkelt skift med fundamentblokker.

    6. Sørg for å plassere rikelig med armeringsjern i hvert skift, slik at konstruksjonen også bindes effektivt sammen horisontalt.

    7. For å få plass til en bred heve- og skyvedør til hagen, lar vi den fremre delen av fundamentet være ett skift lavere enn resten av fundamentet.

    8. Bland betongen igjen og fyll fundamentblokkene. Sørg for å ”massere” betongen på plass med et kosteskaft eller en lekt for å fylle ut eventuelle lommer uten betong.

    Betongplate

    Nå er det på tide å fylle gulvet i tilbygget lag for lag. På toppen av jordlaget legger vi grus, som stampes grundig, hvorpå vi legger isopor, armeringsnett og gulvvarmeslanger før vi støper selve betongplaten.

    1. Bygg en midlertidig trapp og spre et 10 cm tykt lag med grus inne i fundamentet. Når grusen er noenlunde jevnt fordelt, kan du stampe den for å komprimere den.

    2. Legg to lag med isopor i forband for å unngå kuldebroer. Isopor tar mye plass, så hvis det er trangt om plassen, bør du vente med å kjøpe det til du skal bruke det.

    3. For å bryte kuldebroene mot ytterveggene legger vi også en vertikal plate av isopor hele veien rundt.

    4. Fordel armeringsnettene og plasser dem i avstandsstykkene slik at de er 5 cm over isoporen. På denne måten kommer nettene til å ligge i midten av betongdekket.

    5. Fest gulvvarmeslangene til nettet, og sørg for at det er nok rør til at rørleggeren kan koble til gulvvarmen.

    6. Bland sement og støpesand og tilsett vann. Det er lurt å ha én person til å blande og én til å fordele betongen.

    7. Spre betongen med to lekter som skrus sammen som en ”T”, slik at den dekker hele området på innsiden av ringmuren. Husk å ”vibrere” betongen for å unngå luftlommer.

    Skjelett

    Her begynner vi med å feste en kraftig svill til husveggen. Når den er på plass, setter vi opp to stolper og en toppsvill som skal danne toppen av veggen i den fremre delen av tilbygget. Deretter monterer vi sperrer, et fast undertak, resten av stenderne som danner veggene, samt vindavstivninger for å avstive konstruksjonen.

    1. Selve skjelettet lages med en kraftig svill på husveggen, en toppsvill, seks sperrer og to stolper plassert i spesielle stolpesko.

    2. Når skjelettet er på plass, kan du skru fast undertaket i taksperrene. Deretter kan du holde kranselag med god samvittighet.

    3. Spenn fast en bunnsvill på fundamentet, og skru deretter fast de loddrette stenderne i de ytterste taksperrene og bunnsvillen. Monter deretter vindtrekkbånd.

    Tak og isolasjon

    For å tette effektivt monterer vi vindtette plater på veggene. Deretter legger vi takbelegg på taket, isolerer tilbygget innvendig og monterer en dampsperre i henhold til produsentens anvisninger.

    1. Plasser vindsperreplatene utenpå skjelettet og vindtrekkbåndene. Legg merke til at vi har skåret hakk i stenderne, så taksperrene har noe stabilt å hvile på.

    2. Skru fast vindsperreplatene i stenderne. I vårt tilfelle passer det med at hver plate dekker to fag.

    3. Siden taket heller mindre enn 3°, legger vi to lag med takbelegg. Vi brenner det fast og holder en times ”brannvakt” etter at arbeidet er ferdig.

    4. Isoler veggene med 195 mm mineralull. Det skal være slik at mineralullen sitter godt i spenn mellom stenderne.

    5. Ettersom det er snakk om et oppvarmet tilbygg, legger vi dampsperre på vegger og i tak. På gulvet legger vi en fuktsperre.

    Gulv og kledning

    Nå som tilbygget er tett, kan vi begynne å legge gulv, montere gips på veggene og til slutt skru fast de vedlikeholdsfrie kledningsbordene på utsiden av tilbygget.

    1. I vårt tilfelle er vi nødt til å få flyttet en radiator som står midt mellom tilbygget og det eksisterende huset.

    2. Oppå fuktsperren legger vi tilfarere den ene veien og et undergulv av bord den andre.

    3. Deretter legger vi et parkettgulv av samme type som i resten av huset. Dette skaper en god sammenheng og binder tilbygget sammen med det eksisterende huset.

    4. Skru eller spikre fast avstandslister på utsiden av vindsperreplatene, og monter deretter den store heve-skyvedøren. Her er det godt å ha to eller tre sett med hender.

    5. Til slutt monteres de vedlikeholdsfrie kledningsbordene ved hjelp av spesialbeslag. Bordene er laget av kompositt og kappes som vanlige bord. Vi bruker en kappsag, siden det går raskere og gir oss et effektivt lengdestopp. Når bordene er på plass, kan du invitere til innflyttingsfest.

    Vurder dine behov

    Det første spørsmålet du bør stille deg når du planlegger et tilbygg, er hvilke behov du har.

    Trenger du et ekstra soverom, et barnerom, et hobbyrom, et kjøkken eller kanskje en stor stue som vender ut mot en grønn hage? Behovene varierer fra person til person, men når det er viktig å definere behovene dine i starten av prosjektet, er det for å få en klar idé om hva tilbygget skal kunne gjøre – og dermed hva det skal inneholde.

    Stue eller soverom

    Enten du trenger et ekstra soverom eller en større stue, som i vårt tilfelle, er fremgangsmåten den samme. Den største forskjellen vil typisk være størrelsen og plasseringen av vinduene. I tillegg trenger du selvfølgelig strøm og enten gulvvarme eller en annen varmekilde.

    Kjøkken eller bad

    Hvis du trenger et kjøkken, må det nye tilbygget også ha innlagt vann og ikke minst avløp, som kan være det vanskeligste å etablere i et eksisterende hus.
    Hvis du skal bygge et bad, må du også trekke frem et avløp, men da med en større dimensjon enn du trenger i et kjøkken.

    Begge deler, både kjøkken og bad, betyr med andre ord at du må engasjere en rørlegger til å hjelpe deg. Hvis det er et bad, skal det også våtromssikres, og du må kjøpe inn blant annet toalett, vask og armaturer, noe som gjør prosjektet mye dyrere enn om det var en ekstra stue eller et soverom.

    Alt dette gjør at både kjøkken og bad er de klart dyreste rommene både å etablere og renovere i et hus.

    Finn inspirasjon

    Når du vet hva du trenger, er det på tide å slippe drømmene løs. Hvis det er en ekstra stue du trenger, som i vårt tilfelle, kan du begynne å lete etter inspirasjon her, der og overalt. I denne fasen handler det om å finne ut hvilke løsninger du liker – ikke så mye om hva det koster eller om det er gjennomførbart.

    Hent inspirasjon

    Som med så mye annet, er internett et godt sted å starte når du leter etter inspirasjon til et tilbygg.

    På plattformen Pinterest kan du for eksempel finne tilbygg av alle slag. Men bilder er én ting. Det er noe helt annet å se et vakkert tilbygg med egne øyne. Derfor er det en god idé å ta en tur rundt i nabolaget og se på andres løsninger. Hvis du finner noen du liker, kan du banke på døren og spørre hvordan de har bygget det, og om de er fornøyde. Det er svært få som ikke vil snakke om det flotte tilbygget sitt hvis noen spør.

    Vi var så heldige å finne en løsning i nabolaget vårt, så vi fikk både en omvisning og en lang prat om byggeprosessen.

    Vurder alle muligheter

    Når du har funnet noen forskjellige muligheter du liker, er det på tide å vurdere dem. Kan tilbygget lages i et annet materiale? Bør det være flere eller færre vinduer? Skal bygget kanskje være større, eller vil det spise opp for mye av hagen?

    I vårt tilfelle fungerte størrelsen på ideen fra nabolaget veldig bra, og siden tomtene våre er identiske, fikk vi også en god idé om hvor mye hage vi ville få igjen når bygget var ferdig. Når det gjelder selve tilbygget, prioriterte vi en dobbel skyvedør i stedet for en enkel dør, slik at vi virkelig kan åpne opp til den nye stuen om sommeren.

    Dette tilbygget er veldig likt det vi bygde - og det er til og med bygget på et rekkehus som ligner på vårt.

    Lover og regler

    Før du begynner å bygge, er det en rekke regler og lover du må ta hensyn til før du kan få byggetillatelse.

    Det gjelder blant annet byggeforskriftene, men det kan også finnes lokale reguleringsplaner som setter begrensninger på materialer, takvinkel, arker og annet. I tillegg kan det være spesielle servitutter på tomten som potensielt kan stå i veien for byggeprosjektet ditt.

    Hvis du setter deg grundig inn i disse og sørger for at du overholder utnyttelsesgrad, høydebegrensning og avstand til nabogrenser, er du på god vei til å kunne gå videre med tegninger og selve byggesøknaden.

    Utnyttelsesgrad

    En vanlig utnyttelsesgrad i et eneboligområde er 30 prosent. Det betyr at hvis du har en tomt på 600 kvadratmeter, kan du bygge noe på opptil 180 m2 av eiendommen. Det er bebygd areal (BYA), det såkalte ”fotavtrykket” til det du bygger, som beregnes. Bebygd areal er summen av det arealet som bebyggelsen opptar av terrenget, og måles fra utsiden av ytterveggen.

    Åpne overbygde areal som carporter og pergolaer skal også regnes inn, det samme skal såkalt utkragede bygningsdeler som er støttet på bakken, for eksempel en balkong i husets andre etasje. Les mer om hva som skal være med i beregningen av utnyttelsesgrad på nettsidene til Direktoratet for byggkvalitet

    Fritak fra søknad

    Det er flere ting du kan bygge uten å søke først. Når det gjelder et tilbygg, som her, er hovedregelen at du kan bygge på inntil 15 m² uten å søke, hvis du holder deg innenfor noen gitte kriterier. Du skal blant annet ikke bygge nærmere nabogrensen enn 4 meter, utnyttelsegraden skal ikke overskrides og tilbygget skal være under 5 meter høyt, for å nevne noe. Utfyllende liste over krav finner du på www.dibk.no

    Det skal heller ikke være noen hindringer i den lokale reguleringsplanen, eller blant servituttene for eiendommen din. Spør i kommunen der du bor hvis du er usikker på hva du kan bygge uten å søke.

    Materialer

    Å velge materialer kan være litt av en jungel, og når alt kommer til alt finnes ikke det perfekte materialet. Alle materialer har sine styrker og svakheter, så når du skal velge, er det viktig å velge det som gir mest mening for akkurat ditt prosjekt.

    For vårt tilbygg valgte vi å bygge det med en bindingsverkskonstruksjon av kraftig konstruksjonsvirke. Vi isolerer veggene med mineralull og kler dem deretter med vindsperreplater og vedlikeholdsfrie komposittbord på utsiden. På innsiden legger vi to lag gips. Taket har bare 2,5 prosent helling, og derfor valgte vi å legge takbelegg.

    Treskjelettet står på en ringmur som vi har hevet med fundamentblokker for å få det opp i høyde med den eksisterende bygningen. Selve gulvet bygger vi opp av grus, som vi isolerer med isopor i grunnen. På toppen av isoporen legger vi gulvvarmerør og støper en betongplate.

    Mange andre muligheter

    Vi kunne ha valgt en rekke andre byggematerialer, men til slutt var det tre kriterier som veide tyngst: at tilbygget skulle være relativt vedlikeholdsfritt, at vi kunne bygge det selv, og at vi kunne holde oss innenfor budsjettet.

    Redaksjonen anbefaler: Sammenlign over 500 materialer

    Tegninger og byggetillatelse

    Når du vet hvilke byggematerialer du vil bruke, er det på tide å tegne tilbygget i riktige proporsjoner.

    Hvis du er fortrolig med tegneprogrammer, kan du bruke SketchUp eller AutoCAD, men ellers er det lurt å kontakte en arkitekt. Tegningene er en avgjørende del av byggesøknaden, og hvis høydebegrensninger, avstand til nabogrenser og bebyggelsesprosent ikke er i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, vil søknaden bli avslått.

    Men tegningene har også en annen funksjon, nemlig å visualisere prosjektet i sin helhet – både for deg selv og for eventuelle fagfolk. Hvis du for eksempel skal innhente et tilbud, er det til stor hjelp hvis håndverkeren kan visualisere prosjektet på en tydelig måte.

    Opplever du at noe av innholdet vårt er blokkert kan det skyldes innstillingene for cookies.

    Økonomi

    Materialpris og arbeidskostnadene for installasjon av for eksempel vann og strøm er avgjørende for om det er mulig å bygge til prisen du ønsker.

    Avhengig av budsjett og håndverksmessig kompetanse vil det også være forskjell på hvor mye arbeid du er villig til å gjøre selv, og hvor mye som må utføres av fagfolk. Den enkleste løsningen er å leie inn en entreprenør som tar seg av hele prosessen. Da slipper du selv å koordinere håndverkernes arbeid, og entreprenøren vil som regel ha en egeninteresse i at byggingen går så smidig som mulig. Hvis kontrakten har en fast pris, vil entreprenørens timepris bli dårligere jo lenger byggetiden går – og det ønsker de færreste.

    Du kan også velge å bygge deler av tilbygget selv. Dette kan ofte være fornuftig hvis du har spesielle ferdigheter, men også hvis du kjenner dine begrensninger og vet at du for eksempel ikke ønsker å drive med tung graving eller taktekking.

    Hvis du derimot er en erfaren og allsidig gjør det selv-er som ønsker å holde prisen nede, er det ingen tvil om at du bør trekke i arbeidsklærne og skitne til hendene så ofte som mulig.

    Vi gjorde det siste og endte opp med å bruke rundt 360.000 kroner på materialer. I tillegg har vi leid inn en rørlegger for å koble til en radiator og gulvvarme, og vi har leid inn en elektriker for å installere sikringsskap og trekke strøm. Med hjelp fra venner og innleid arbeid fra fagfolk beløper tilbygget seg til rundt 450.000 kroner – pluss en hel masse arbeidstimer.

    Tekst: Sune Navntoft. Foto: Rasmus Æbelø