Godt og trygt opp på loftet

Her får du oppskriften på å lage ei utvendig trapp opp til et loftsrom, til balkongen eller noe helt annet. Grunnprinsippene kan brukes til å bygge ei solid trapp opp til nesten hva som helst.

Intro

På det lille småbruket som brukes til feriested, er det ikke mye plass til å oppbevare maleutstyr, sammenlegg-bare senger til gjester og alt annet som det ikke er bruk for til daglig. Derfor bru-kes loftet på en liten uthusbygning som lager. Inntil nylig var det vanskelig å komme opp til luka i gavlen - først klatre opp i en ustø stige, så klatre inn gjennom åpningen, og så klatre baklengs ut og ned igjen. Dessuten var det sterkt be-grenset hva det var mulig å få med seg i hendene, og samtidig holde balansen i stigen.

Eierne bestemte seg derfor for å sette opp ei pen og utvendig trapp på uthus-bygningen. De ønsket dessuten å fore-bygge uhell som lett kan skje med barn i den klatreglade alderen.

Trappa ble laget av trykkimpregnerte materialer. Lerketre hadde nok vært et mer miljøvennlig alternativ, men eierne var redde for at regn og sludd etterhvert ville få lerkeplankene til å slå seg slik at trappa ble skjev.

Før selve trappa ble planlagt i detalj, var det nødvendig å finne ut hvor stor reposet (trappeavsatsen) foran døra skulle være. Døra til loftet var 90 cm bred, og rekkverket skulle være 10 bredt. Det ble lagt til litt, for at døra ikke skulle slå borti rekkverket, og det ble derfor en 110 cm dyp repos.

Bredden på reposet ble avpasset etter døra og lekta som skulle settes opp på veggen for å bære konstruksjonen.

  • Slik henger du trapp og repos på treveggen
  • Slik beregner du hvor bratt trappa kan være
  • Slik tilpasser du trappa til dine ønsker og muligheter

FØR
Det var vanskelig å hente noe ned fra loftet med stigen.

ETTER
Med den nye trappa har loftet blitt mye lettere tilgjengelig, og hele familien kan nå komme sikkert opp og ned langs trappa.

Veiledning

01
Ramma til reposet settes sammen på bakken 7 Trinn

Vi begynner med å sage til plankene A, B og C i lengden.

Området V på de to ytterste (A) sager vi av med ei elektrisk stikksag. Snittene gir en sterkere konstruksjon når vi se-nere fester de støttende skråavstiverne (E) under plattforma.

Ramma til reposet er enklest å mon-tere på bakken. For å understøtte de bor-dene som senere skal utgjøre gulvet (F), spikrer vi fast en ekstra planke (C) midt i ramma. Ønsker du å lage en større re-pos, kan du sannsynligvis ikke nøye deg med en enkelt avstiver i midten. Er det mer enn 60 cm mellom støttene under de 28 mm tykke bordene, vil gulvet føles usikkert.

1

Ramma til reposet monteres sammen på bakken ved å spikre sammen A, B og C med 100 mm varmgalvanisert spiker. Hjørnene sikres med kraftige vinkeljern for å klare de ekstra belastningene som skråavstiverne gir.

2

Ei bærelist som reposet kan hvile på under arbeidet, spikres fast 42 cm under døra. Plasseringen bestemmes av lokale forhold - her blir det et trinn ned på reposet, og skruene får tak i bindingsverket bak ytterkledningen.

3

Reposet festes i veggen med minst 4 stk. 10 x 120 mm franske skruer. Når vi henger den opp med støtte på skråavstivere, stiller det store krav til veggen og festet, og hvis skruene ikke får tak i bindingsverket bak bordklednin-gen, må du sikre godt mothold på baksiden, helst med forbindelse til bindingsverket.

4

Reposet rettes opp til vannrett - båret av ei midlertidig støttelist som vi har spikret opp midt på den ytterste vangen, og som vi slår kiler innunder til reposet henger slik vi ønsker.

5

Skråavstiverne (E) sages til og skrus fast i ramma på reposet med to 120 mm treskruer. Med samme type skruer festes de til veggen som vi har forsterket på innsiden med et bord på tvers av ytterkledningen.

6

Gulvbordene (F) skrus fast på ramma med 6 x 70 mm rustfrie skruer. Mellom bordene bør det være cirka 5 mm luft - avstanden tilpasses et antall hele bord slik at alle fuger er like store.

TIPS: Er bordene svært fuktige, gjøres mellomrommet mindre.

7

Gulvbordene sages til etter at de er skrudd fast. Vi valgte å ha 3 cm utstikk.

02
Trappa monteres der den skal sitte 7 Trinn

Før du fortsetter med snekkerarbeidet, er det en god idé å jevne ut området un-der trappa og legge singel eller andre for-mer for småstein. Singel drenerer mye bedre enn for eksempel gress, og gir dessuten et pent og mer holdbart under-lag under trappa.

1

Vi finner den rette helningen på vangene til trappa (G og H) nede ved bakken ved å feste et langt testbord med tvinger oppe på reposet og deretter bruke vater og blyant til å dra en strek nede.

2

Vinkelen overføres til skråvangene (G og H) som sages til nede. Den ene reiser vi opp, men på yttersiden av reposet slik at vi kan streke opp hvor den skal sages til. Den andre sages til-svarende - bortsett fra hakket til skråavstiveren.

3

Når vangene er klare, men ennå ikke skrudd fast, sager du til klossene (D) som trinnene skal hvile på. Tegn en strek på sagbordet, og sag til alle klossene etter den. Vi laget dem 20 cm lange av 36 x 73 mm trykkimpregnert tre.

4

Foran sages klossene (D) på skrå - for at det skal se pent ut, og for å få endetreet i le av trinnet. De ferdige klossene skrus først på bakvangen (H), plasseringen overføres til den andre vangen som så også får klosser.

5

Bakvangen skrus fast på veggen med 4 kraftige 100 mm franske skruer, jevnt fordelt og helst med tak i bindingsverket. Den fremste vangen setter vi deretter løst opp så vi kan skru fast det øverste og nederste trinnet (J).

6

Den fremste vangen rettes opp nede og oppe til både øverste og nederste trinn er vannrett. Den skrus fast fra indersiden, gjerne gjennom skråavstiver og reposvange, med 6 x 120 mm treskruer. Bor opp først.

7

Resten av trappetrinnene skrus på. Hvert trinn er 80 cm bredt slik at inklusive bredden på vangene blir trappa 89 cm bred. Nå kommer det spennende øyeblikket da du kan ta en tur i trappa for første gang. Å gå opp er ingen sak, men det er på turen ned at du oppdager om du skulle ha holdt deg strengt til formelens idealmål på 63 cm.

03
Meglerne sikres med franske skruer 6 Trinn

Rekkverket og gelenderet må være minst 90 cm høyt, men lag det gjerne høyere. For eksempel kan 110 cm virke høyt når du går oppover trappa, men det kjennes fint når du skal gå nedover. Fordi trappa vår er relativt kort, tren-ger vi bare to stolper (meglere) til å holde gelenderet.

1

Vinkelen som megleren (K) skal sages i nede i bunnen, finner vi ved å holde stolpen loddrett og streke av på kanten av vangen.

2

Med ett snitt nedenfra halveres megle-ren opp til streken slik at den kommer til å stå halvt inne over vangen. Bunnen sages av i en vinkel på 45 grader - se bilde 4.

3

Megleren skrur vi fast til vangen ut for det andre trinnet med en skrue og mutter. Mutteren på innsiden av vangen forsenker vi ved å bore med et bor litt større enn stoppskiva.

4

Den øvre megleren (L) sages til på samme måte og festes også to trinn inne på trappa - reposet teller som første trinn. Legg merke til de skrå snittene i bunnen av alle loddrette stolper.

5

De tre gelenderstolpene (M) festes på yttersiden av reposet med forsenkte franske skruer. De sages til slik at de slutter 86,5 cm over gulvet. Høyden overføres til meglerne.

6

Det rette skrå snittet på meglerne (K og L) sikrer vi ved å plassere et langt bord mellom dem, dra en strek og sag slik at oversiden av gelenderet glir inn under håndlista.

04
Håndlistene monteres på repos og trapp 7 Trinn

1

Den skrå håndlista (N) i trappa sages til - det skrå snittet i meglerne skal ligge så langt inne at endetreet ikke kan utsettes for unødig fuktighet.

2

Den vannrette håndlista (O) på reposet sages til og spikres fast. De tre bordene sages slik at de møtes i to 45 graders sammenføyninger.

3

Håndlistene på trappa skrur vi fast før vi tilpasser dem i lengden. Vi unngår spiker og skruer på oversiden ved å feste dem nedenfra gjennom de to meglerne med to 6 x 70 mm skruer som settes skrått opp gjennom hull vi har boret. Håndlista gjør vi relativt kort slik at vi slipper å gå i en bue for å komme til trappa.

4

Og til slutt sikrer vi gelenderet

Inn mellom meglerne på trappa er det her skrudd to lister på 48 x 73 mm satt på høykant. Den øverste (P) er plassert 14 cm fra underkan-ten på håndlista, den nederste (R) 26 cm lavere. Listene skrus fast i stolpene med to 70 mm skruer. NB! Byggeforskriftenes krav om maks. åpning på 10 cm tilsier bredere bord eller ei ekstra list.

TIPS: Hold listene på plass med tvinger mens du streker opp hvor det skal sages.

5

Gelenderet på reposet lukkes med et kryss. Først skrur vi fast ei 48 x 73 mm vannrett list (S) 13 cm under underkanten av håndlista. Ei tilsvarende list (T) skruer vi fast 4,5 cm over gulvbordene. Listene festes med selvskjæ-rende 70 mm skruer, skrått inn i meglerne fra hver side.

6

Så lager vi de to kryssene som blant annet skal «tette» under gelenderet på reposet. Vi bruker 48 x 73 mm lister (U) som skal felles inn i hverandre på midten. Igjen streker vi opp på stedet før listene sages. De kan settes opp som de er - men det er finere å felle dem inn i hverandre. Men dette er ikke nok til å hindre at små barn faller ut, se nedenfor.

7

For å felle listene inn i hverandre i krysset, setter vi dem midlertidig opp med tvinger og streker opp der de overlapper hverandre. Halvparten av hver list skal stemmes ut. For å lette arbeidet sager vi halvt ned med korte mellomrom - for eksempel som bredden på stemjernet - før vi stemmer ut det som skal vekk.

Materialer

Trykkimpregnert tre m.v.:

• 48 x 198 mm, til skråvangene (G og H) og plattformramma (A, B, C)
• 48 x 98 mm, til skråavstiverne (E)
• 28 x 120 mm, til gulvbord (F) og trappetrinn (J)
• 36 x 98 mm, til anlegg (D) under trinn og til håndlistene (N og O)
• 73 x 73 mm, til stolper (K, L, og M)
• 48 x 73 mm, til krysset (U, S, T) i reposet og til sikring over trappa (P og R).
(Vurder bredere materialer til sikring! )
Lengder bestemmes og tilpasses på stedet.
• (Evt.) Plexiglass til å stenge åpninger.

Skruer:

• 10 x 80 mm rustfrie skruer med mutter
• 6 x 100 mm rustfrie treskruer
• 6 x 120 mm rustfrie treskruer
• 10 x 100 og 10 x 120 mm franske skruer, varmgalvaniserte
• 6 x 70 mm rustfrie skruer med fresespiss
• 100 mm varmgalvanisert spiker

Pris

Cirka 1700 kroner

Tegning

På to av vangene på reposet (A) sager vi et snitt (V) slik at skråavstiverne (E) støter mot den ytterste vangen (B) når reposet monteres. Det gjør konstruksjo-nen sterkere.

Antall trinn og lengden på de skrå vangene innrettes etter det stedet der trappa skal stå. Som hjelp kan du bruke «trappe-formelen» som vi viser på de neste sidene.

De loddrette stolpene i gelenderet kalles meglere.

Høyden på rekkverk og gelender målt fra trinn og gulvet til oversiden må være minst 90 cm.

Tips & Triks

Magasinartikkel

Last ned artikkelen i PDF-format, slik den opprinneligt ble vist i magasinutgaven til Gjør Det Selv.

    Akkurat nå leser andre ...