Slik velger du riktig lyspære

Det er slutt på å kjøpe lyspære ut fra watt-tallet. Nå er det lumen, ra og kelvin som gjelder.

Med de gamle glødepærene var det en klar sammenheng mellom mengden lys de sendte ut og energiforbruket, som måles i watt. To forskjellige glødepærer med det samme forbruket ga også noenlunde den samme mengden lys. Så enkelt er det ikke lenger.

Med moderne sparepærer og LED-lyskilder er strømforbruket skrudd betydelig ned, og sammenhengen er borte. Dessuten har oppbyggingen og kvaliteten av lyskilden nå avgjørende betydning for fargetemperatur og fargegjengivelse.

Fargetemperaturen, som måles i kelvin, forteller hvor varmt eller kaldt lys som sendes ut, mens fargegjengivelsen, som måles i Ra, forteller hvor god en lyskilde er til å gjengi farger. Med de gamle glødepærene ga begge deler seg selv.

Lysstyrken måles i lumen, og det er særlig den du skal se etter. Velger du en fargetemperatur omkring 2700 kelvin og en fargegjengivelse på mer enn 80 Ra, er du generelt godt dekket inn. Men det er steder hvor du med fordel kan velge en annen lyskilde, som spiller bedre sammen med den måten du bruker rommet på – for eksempel i kjøkkenet, soverommet eller på hjemmekontoret.

Forvirrende begrep

Du kan fra tid til annen møte på to andre begrep, som for mange mest av alt øker forvirringen: candela og lux.

Mens lumen er den totale mengden lys som sendes ut, så forteller candela hvor mye lys som sendes ut i en bestemt retning. Lux forteller hvor mye lys som treffer en flate.

En lampe over et bord vil alltid sende ut den samme mengden lys mot bordet, men luxene som måles på bordet avhenger mye av avstanden.

Men som nevnt: Du trenger kun lumen, Ra og kelvin.

Slik tolker du varedeklarasjonen:

Energiforbruk

Så mye energi bruker lyskilden.

Mange moderne lyskilder har påtrykt et ekstra watt-tall. Det forteller hva lysstyrken omtrent tilsvarer hvis det hadde vært en gammeldags glødepære.

Lumen – lysstyrken

Lysstyrken måles i lumen og forteller hvor mye lys som sendes ut – uansett type. Her kan du se hvor mange lumen en gammeldags glødepære omtrent sender ut, slik at du har noe å sammenligne med.

Glødepærer ≈ Lysstyrke
15 watt ≈ 140 lumen
25 watt ≈ 250 lumen
40 watt ≈ 470 lumen
60 watt ≈ 800 lumen
75 watt ≈ 1.050 lumen
100 watt ≈ 1.520 lumen

Sokkel og dæmpbarhed

Sokkelen til lyskilden skal passe i fatningen. De mest vanlige lyspærefatninger til 230 volt er E14 og E27, mens GU10 brukes til 230 volts spotlys. GU5.3 er det mest populære til 12 volts spotlys.

Hvis lyset kontrolleres av en lysdimmer, skal du velge en dimbar lyskilde. Eldre lysdimmere kan dog ofte ikke dimme sparepærer og LED. Det kan derfor være nødvendig å skifte dimmeren til en nyere.

Kelvin – fargetemperatur

Fargetemperaturen måles i kelvin og forteller om en lyskilde gir et varmt eller et kaldt lys. Jo høyere tall, desto kaldere lys. Dagslys er på 6000 kelvin, soloppgang og solnedgang på 2000-3000 kelvin, og stearinlys omkring 2000 kelvin. De fleste lyskilder til hjemmet ligger mellom 2500 og 3200 kelvin, med 2700 kelvin som et sikkert valg de fleste steder. Med enkelte smartpærer, som Philips Hue og Ikea Trådfri, har du muligheten til å justere fargetemperaturen.

Energimerking

Alle lyskilder har et energimerke, som i dag er forbedret i forhold til tidligere. Den gamle merkingen var fra en tid da lyskilder var mindre effektive enn i dag, og skalaens A+ og A++ ble føyd til, i takt med at effektiviteten ble bedre. Den nye skalaen fra A til G stiller større krav, og en LED-pære som tidligere var merket A++, kan faktisk være merket F i dag.

Årlig forbruk

Dette tallet angir hvor mange kilowatt-timer lyskilden bruker på 1000 timer. Det tilsvarer to timer og 42 minutter om dagen i ett år.

Ra – fargegjengivelse, levetid i timer og antall tenninger

En lyskildes evne til å gjengi farger måles i Ra eller CRI. En lav Ra-verdi vil få fargene fra lyset til å oppleves kjedelige og matte.

Kun sollyset har en fargegjengivelse på maksimale 100. Gammeldagse glødepærer ligger på 99, mens mange sparepærer ligger mellom 80 og 90.

Alt over 80 er i utgangspunktet akseptabelt i hjemmet, men det er steder hvor det kan være smart å gå høyere – for eksempel i kjøkkenet og over spisebordet, der en høy Ra-verdi kan få maten til å fremstå mer innbydende.

Dette tallet angir hvor mange timer produsenten lover at lyskilden kan være tent. Det er dog vår erfaring at noen produsenter er litt rundhåndet med den lovte levetiden.

Så mange ganger lover produsenten at lyskilden tåler å bli slått på og av.

Hvor skal du velge hva?

Der findes ingen perfekt facitliste, når det gælder om at vælge lyskilder til dit hjem. En lyskilde med en farvetemperatur på omkring 2.700 kelvin og en farvegengivelse på mere end 80 Ra er det sikre valg, men hvis du vil gøre lidt ekstra ud af lyset i dit hjem, så er der steder, du med fordel kan vælge noget andet. Her får du Gør Det Selvs bedste bud på, hvilke lyskilder du skal vælge til hvad.

Du kan aldrig vælge en lyskilde med en for god farvegengivelse (Ra-værdi), men en høj Ra-værdi betyder dog også en højere pris. Hvor kraftig en lyskilde skal være (lumen), afhænger til dels af, hvor mange lamper du har i rummet. Hvis du vil have mere lys i et rum, er en kraftigere lyskilde ofte ikke vejen frem, da det kan give et uens lys i rummet med meget lyse og mørkere områder. Ofte er det en ekstra lampe, der skal til.

Les om de beste lyskildene til rommene i huset her:

  • A Soverommet
    En dempet, varm belysning gjør det enklere å falle til ro.
    · Lysstyrke: cirka 250 lumen
    · Fargegjengivelse: minst 80 Ra
    · Fargetemperatur: opptil 2700 kelvin

  • B Entreen/gangen
    Et varmt, hvitt lys gir en god grunnbelysning. Har du behov for mye lys, er det en god idé å gå etter 800 lumen.
    · Lysstyrke: cirka 470-800 lumen
    · Fargegjengivelse: minst 80 Ra
    · Fargetemperatur: 2700-3300 kelvin

  • C Kontoret
    Et kraftig, litt kjøligere lys kan bidra til å øke konsentrasjon og produktivitet.
    · Lysstyrke: cirka 800-1000 lumen
    · Fargegjengivelse: minst 80 Ra
    · Fargetemperatur: 3300-5300 kelvin

  • D Badet
    Et kraftig lys med en god fargegjengivelse er en fordel, særlig hvis badet brukes til å legge på sminke.
    · Lysstyrke: cirka 800-1000 lumen
    · Fargegjengivelse: minst 90 Ra
    · Fargetemperatur: 2700-3300 kelvin

  • E Barnerommet
    På barnerommet er det en god idé å velge en varm fargetemperatur på 2700 kelvin, som fungerer godt til både lek, avslapping og søvn. En sengelampe med et svakere og enda varmere lys er ingen dårlig idé.
    · Lysstyrke: cirka 470 lumen
    · Fargegjengivelse: minst 80 Ra
    · Fargetemperatur: 2700 kelvin

  • F Spisebordet
    En god fargegjengivelse kan få maten til å se mer innbydende ut. Det kan være litt vanskelig å finne riktig lysstyrke til både spising og den etterfølgende hyggen med et glass vin. Så hvis du skal ha lysdemping i hjemmet, er spisebordet kanskje det mest opplagte stedet.
    · Lysstyrke: cirka 470-800 lumen
    · Fargegjengivelse: minst 90 Ra
    · Fargetemperatur: 2700-3300 kelvin

  • G Stuen
    Ett varmt, hvitt lys gir en god grunnbelysning.
    · Lysstyrke: cirka 470 lumen
    · Fargegjengivelse: minst 80 Ra
    · Fargetemperatur: 2700-3300 kelvin

  • H Vaskerommet
    Et varmt, hvitt lys gir en god grunnbelysning. Har du behov for mye lys, er det en god idé å gå etter 800 lumen.
    · Lysstyrke: cirka 470-800 lumen
    · Fargegjengivelse: minst 80 Ra
    · Fargetemperatur: 2700-3300 kelvin

  • J Kjøkkenet
    Et kraftig lys gjør det enkelt å se hva du driver med, mens en god fargegjengivelse kan få maten du tilbereder til å se mer innbydende ut.
    · Lysstyrke: cirka 800-1000 lumen
    · Fargegjengivelse: minst 90 Ra
    · Fargetemperatur: 2700-3300 kelvin

  • K Verkstedet/garasjen
    Et kraftig, litt kjøligere lys kan bidra til å øke konsentrajsonen og produktiviteten.
    · Lysstyrke: cirka 800-1000 lumen
    · Fargegjengivelse: minst 80 Ra
    · Fargetemperatur: 3300-5300 kelvin

    Akkurat nå leser andre ...