Grusen er viktigere enn steinene oppå

Se hvordan du lager et sterkt underlag under belegningsstein – i innkjørselen, på gangstien og terrassen.

Du kan drømme om de flotteste belegningssteinene til en innkjørsel, terrasse eller en gangsti.

Du kan også både kjøpe og legge steinene.

Men hvis du tror at steinene er det viktigste elementet i en belegning, så tar du feil. For jukser du med lagene av grus som ligger under, så vil belegningen din ende i bølgegang, knekte steiner og ugress – og du må begynne helt forfra.

Gjør du deg derimot flid, har du fast grunn under belegningen for alltid. Her kan du se hvordan du kommer deg trygt i mål.

Innkjørselen

Det sier nesten seg selv: Når du kjører med flere tonn tunge biler på belegningen, skal underlaget kunne bære. Ser du deg litt rundt i boligområdet ditt, kan du sikkert se enkelte underlag som har tatt skade etter bare få måneder. Det kan skyldes flere ting, som vi kan ta nedenfra og opp:

  • Vannet blir fanget av leirejord, og ender med å underminere bærelaget.
  • Jorden er porøs og blander seg med bærelaget, som deretter setter seg.
  • Bærelaget er ikke komprimert godt nok, slik at det setter seg.
  • Det mangler kantsikring på belegningen, slik at steinene sklir ut.
  • Det er ikke tilstrekkelig fall (cirka 1 cm per meter), så vann samler seg i pytter.
  • Fugene er ikke tette, så vann trenger ned og underminerer bærelaget.

Alt dette gjør at du må gjøre deg flid hele veien gjennom oppbyggingen. Riktig opp­ bygging kan du se på tegningen.

Terrassen

På terrassen er ferdselen som regel ikke så tung, så her trenger du ingen ekstra bunnsikring, men klarer deg med et bærelag og avrettingsgrus. Kun hvis du har leirjord under få centimeter moldjord, kan det være grunn til å vurdere bunnsikring eller et ekstra tykt bærelag.

Husk at det skal være fall på belegningen: 1-2 centimeter per meter skal belegningen helle, og selvsagt vekk fra huset.

Gangstien

Bunnen under en gangsti blir ikke belastet av annet enn deg og andre som går på den – og kanskje av en fylt trillebår iblant. Skulle du være så uheldig at en stein vipper, er det også overkommelig å rette på. Så her kan du nøye deg med et forholdsvis tynt bærelag og litt avrettingsgrus (hvis du vil hoppe over der gjerdet er aller lavest, kan du nøye deg med kun et bærelag, men det kan gjøre det vanskelig å få steinene til å ligge i akkurat samme nivå).

Du kan faktisk også droppe leien av en platevibrator, og bare stampe bærelaget med en kjøpt eller hjemmelaget stamper, for eksempel en kraftig plate på enden av en stolpe, med en rundstokk som håndtak.

Velg riktig grus til oppgaven

Bunnsikring (0-64 mm)

Hvis jorden under belegningen er leire, kan vannet ha problemer med å slippe unna. Da kan det underminere gruslagene under belegningssteinene. Her kan et bunnsikringslag være til hjelp. Bunnsikringen kan bygges opp av ekstra grov grus eller pukk i sorteringen 0-64 mm, men du kan også bruke den samme som til bærelaget; 0­32 mm. Et fast og godt drenert underlag trenger ikke et bunnsikringslag.

Bærelag (0-32 mm)

Ingen belegning uten et bærelag. Bærelaget kan komprimeres, og som navnet antyder, danner det et stabilt, bærende lag, og er selve fundamentet for en steinbelegning. Den halvgrove grusen eller pukken bør legges på i et par omganger, slik at laget komprimeres med platevibrator for hver cirka 10 cm.

Avrettingsgrus (0-8 mm)

Avrettingsgrusen, eller settesanden, som det også kalles, er en fin grus som brukes til å rette opp underlaget nøyaktig. Med lirer av lange jernrør kan du trekke grusen helt plan, med akkurat det fallet belegningen skal ha for at vannet kan renne av. Og når du legger steinene og til slutt vibrerer dem på plass med platevibratoren, vil avrettingsgrusen holde godt fast på belegningssteinene.

Du skal ALDRI legge en fiberduk rett under belegningssteinene. Da kan de nemlig ikke sette seg fast i avrettingsgrusen, men blir bare liggende løse oppå.

Velg riktig verktøy til oppgaven

Platevibrator

Til innkjørsler og terrasser kommer du ikke utenom en platevibrator. Går du etter en modell som veier omkring 100 kilo, kan den effektivt komprimere bærelaget. Når du til slutt feier fugesand ned mellom belegningssteinene, kjører du også over dem med platevibratoren flere ganger. Det banker steinene jevnt ned i underlaget og komprimerer fugesanden i fugene.

Stamper

Hvis råjorden aller nederst under gruslagene ikke er helt fast, kan du komprimere den med en stamper. Den hopper på jorden, slår ut alle luftlommer og komprimerer grunnen. Har du solid leirjord, er en stamper sjelden nødvendig.

Stamper, manuell

Til gangstier og andre småbelegninger kan du velge å spare leien av en platevibrator og i stedet klare komprimeringen manuelt. Det er ikke like effektivt, men til mindre belastede belegninger, kan det være bra nok.

Lirer

Når du skal rette opp bærelaget og avrettingsgrusen så lagene er helt plane og med riktig fall, bruker du såkalte lirer. De kan for eksempel bestå av lange stålrør, som legges ned i grusen. Oppå dem trekkes grusen av med en lang rettholt.

    Akkurat nå leser andre ...

    Mer fra kategorien Legge belegningsstein