Ny belegningsstein suger regnvann til seg

Selv om du dekker underlaget av drenerende grus med klassiske massive heller eller belegningsstein, kan du likevel lage en sugende belegning. Vannet ledes rundt de tette betong steinene ned gjennom fugene, som lages brede og fylles opp med den samme typen drenerende sand som steinene legges i.

Fugene skal utgjøre minst 10 prosent av arealet, for å lede vekk vann fra kraftige regnskyll like raskt som regnet faller. Du kan sikre de brede fugene ved å legge steinene med avstandskryss, du kan bruke lange lister som avstandsklosser, eller legge steinene forskjøvet på annet vis, slik at det blir regelmessige hull.

Fugene fylles kun opp til 2 cm fra oversiden, før belegningen komprimeres med platevibrator. Deretter fylles fugene helt. Da unngår du at de grove kornene hopper opp under plate vibratoren, og knuses til støv som vil blokkere fugene.

Det nyeste innen drenerende belegninger, er at det ikke bare er gruslagene som fører vannet videre ned i bakken, men også selve belegningen. Belegninger med drenerende steiner er i første omgang utviklet for å bli lagt på større plasser, som for eksempel torg, parkeringsplasser og større gangområder, og den porøse betongen kan støpes i stort sett alle former som klassisk tett betong. Det finnes betongheller som kan brukes på terrasser, og du kan legge herregårdstein i innkjørselen oppå et drenerende underlag.

Fordelen ved belegningene er at du kan legge en drenerende belegning som er jevn og behagelig for sykler, rulleskøyter og høye hæler, fordi du ikke trenger brede fuger for å sikre at belegningen bevarer evnen til å drenere. Til gjengjeld må overflaten på beleg-ningen børstes jevnlig, for å sikre at porene ikke tettes igjen.

Bygger du opp en drenerende innkjørsel med en overflate av gressarmeringsstein, møter du et overraskende problem: Du vil få problemer med å skape en grønn belegning, som er den opprinnelige tanken bak gressarmeringssteinene.

Misforstå ikke; gressarmering er helt perfekt til å bygge opp en sugende belegning oppå drenerende grus. Steinene har store åpninger, som leder regnvann ned til de drenerende massene under, når de fylles opp med drenerende settesand.

Problemet i forhold til å skape en grønn belegning, er at du godt kan dyrke gress i drenerende settesand, men overflaten tørker så raskt, at gresset ikke vil overleve. Løsningen kan underlig nok være å investere i gressarmeringsstein av drenerende betong. Selv om den også er drenerende, vil den normalt holde så mye på fukten, at gresset i fugene overlever tørre perioder.

Den raskeste og enkleste drenerende belegningen får du ved å dekke et drenerende underlag med hagesingel. Ved å grave vekk moldjorden, komprimere et 15 cm drenerende bærelag og dekke det med 5-10 cm singel, skaffer du bilen din et tørt og praktisk sted å parkere, du slipper å passe et areal med gress, og du drenerer effektivt vekk store skybrudd uten problemer.

Du trenger ikke en gang å legge en fiberduk mellom singelen og bærelaget for å hindre at de blander seg. For å gjøre belegnin-gen stabil, skal de ha muligheten til å bite seg litt fast i hverandre.

Svakheten med singelen, er at den aldri blir særlig god å gå eller sykle på. I tillegg er den vanskelig å måke snø på. Singelen må også holdes ren for jord, vissent løv, barnåler og annet som fyker rundt i luften og potensielt kan tette igjen de mikroskopiske porene som skal lede vannet ned gjennom overflaten.