Slik lages sement

Når du blander betong til et fundament med mørtel fra et byggvarehus eller legger en ny steinbelegning, så bruker du grunnleggende det samme produktet som de profesjonelle bygger både broer og høye skyskrapere av.

Bli med innenfor dørene til sementfabrikken Aalborg Portland, som hvert år produserer nesten 2,5 millioner tonn sement – verdens mest brukte byggemateriale.

Sement er forutsetningen for betong, og betong er overalt, fra hengebroer og belegningsstein til høyhus og i innkjørsler. Vi kan trygt konstatere at den moderne verden er bygget på et fundament av betong – en stor haug med grus og sand tilsatt litt sement og litt vann. Det er betongen vi står på, men det er sementen som er noe helt spesielt.

Sement er egentlig bare laget av kritt og leire/sand, som blir rørt sammen, behandlet ved høy varme (kalsinert) og deretter pulverisert. Dermed kan det plutselig herde, det vil si at det kan krystallisere seg og bli hardt som stein. Det krever bare at det tilsettes litt vann.

Sement er ingen ny oppfinnelse. Romerne brukte det, men de brukte kalsinert jord fra vulkanslettene ved Napoli til formålet, og denne metoden gikk tapt i takt med at imperiet falt.

Kritt og sand, vann og varme

Fabrikken vi besøker er den eneste produsenten av sement i Danmark. Det er Aalborg Portland, som ligger mellom en enorm krittgrav og Limfjorden, der det hentes ut sand til produksjonen. Fabrikken i Aalborg produserer årlig 2,45 millioner tonn sement.

Oppskriften varierer litt, avhengig av om det lages hvit eller grå sement, men variasjonene i materialer gir primært kosmetiske forskjeller. Kritt fra fabrikkens brudd flyttes på transportbånd til fabrikktomten, der det blandes med sand fra Limfjorden. Massen blandes med vann og pumpes inn i syklontårn, der den tørkes ved 800 grader, før den skal i sementovnen. Syklontårnene starter den kalsineringen som aktiverer sementen. Nå spaltes det CO₂ fra råmaterialene, og det utvikles røykgasser som sprøytes med syre, slik at det dannes gips som brukes senere i produksjonen.

I syklontårnet skilles en stor del av all CO₂ som er lagret i råmaterialet ut. Gassene blir brukt til å produsere gips, som brukes i sementproduksjonen.

Massen er halvtørr når den litt etter litt dumpes i en roterende ovn, der den langsomt beveger seg fra den ene enden til den andre i 1500 graders varme. Ovnen dreier samtidig rundt mens sementmassen sakte omdannes til små kuler, som kalles klinker. Når klinkene er kjølt ned, blir de pulverisert i en trommel og blandet med gips og andre tilsettinger, før sementen pakkes for salg i byggvarehus og til storkunder.

Klinkene er hovedingrediensen i alle Aalborg Portlands produkter. All Portlandsement består av cirka 95 prosent klinker og litt gips for å regulere hvor raskt sementen herder. Formelen er nesten den samme for både fabrikkens basissement og den hvite sementen, som Aalborg Portland er verdens ledende produsent av.

Fargen er selvfølgelig annerledes fordi det råmaterialet som er brukt fra begynnelsen av er hvitere, men egenskapene er de samme som ved grå sement – i hvert fall med tanke på de oppgavene som er relevante i gjør det selv-sammenheng. Men utviklingen peker i retning av nye typer sement, laget på andre vilkår.

Mer miljøvennlig sement

Betong er verdens mest brukte byggemateriale, men sementforbruket har en stor utfordring, ettersom sementproduksjon står for omtrent 8 prosent av de globale CO₂-utslippene.

Aalborg Portland er sitt ansvar bevisst, og i tillegg til å ha erstattet 50 prosent av de fossile brennstoffene, som tidligere er brukt, med biomasse, jobbes det konstant med grønnere produkter. I 2021 lanserte Aalborg Portland en blandingssement, som bryter med den tradisjonelle 95 prosent klinker-formelen. Det ga en CO₂-besparelse på 30 prosent. I tillegg forbedrer Aalborg Portland fortløpende energigjenvinningsanlegget sitt. Det holder Aalborg Universitetshospital kaldt og leverer fjernvarme til mer enn 25.000 husstander i Aalborg.

Sementen forlater Aalborg Portland med skip og lastebiler. Noe er pakket i sekker, som kan kjøpes i byggvarehusene, mens resten fordeles i et nettverk av lokale siloanlegg som strekker seg over store deler av Europa, samt til fabrikker hvor det lages herregårdsstein og hageheller du kanskje har lagt hjemme.