Er dyr maling virkelig verdt pengene?

Vi har en god nyhet til deg som gjerne ofrer litt ekstra penger på maling når du maler vegger. Resultatet vårt viser med all tydelighet at du får hva du betaler for – og de skråsikre gjør det selv-erne har ikke rett.

Det betyr likevel ikke at billig maling er dårlig maling, eller at det alltid lønner seg å kjøpe den dyreste. Hvis du for eksempel bare vil ha veggene i kjelleren eller verkstedet litt penere og lysere, kommer du nemlig langt med den billige malingen til en drøy hundrelapp for et 3 liters-spann.

God maling dekker bedre

Til mange av husets mer brukte og synlige rom vil du med stor sannsynlighet også bli fornøyd med en maling til et par hundrelapper ekstra. Men ofrer du penger på en maling i profesjonell kvalitet, vil du oppdage at det er enklere å dekke veggen med den, og at den raskere flyter sammen til en jevn og flott flate. Ikke minst vil du kunne konstatere at de beste kvalitetene tåler å bli vasket ganske hardhendt. Så jo, det er stor forskjell på maling.

De tre malingene i testen ble av en rekke byggvarehus utpekt som typiske og populære representanter for matt, ren hvit (glans 10) i de tre prisklassene kundene selv opererer med: “Så billig som mulig”, “God, men til en grei pris” og “Den beste malingen dere har”.

I artikkelen kan du lese mye mer om hvordan de tre typene maling klarte testen. Du kan blant annet lese om malingens:

• Dekkevne
• Vaskbarhet

God fornøyelse!

REDAKSJONEN ANBEFALER: Slik skal du male vegg, hvis du vil unngå de klassiske feilene

Slik testet vi

1000 gram av hver maling ble tømt opp i hvert sitt spann og tildelt hver sin faste langhårete rull (rullene var identiske). Dermed kunne vi etter hvert strøk veie nøyaktig hvor mye maling vi hadde rullet på.

På en vegg som ikke var malt på flere år, lagde vi tre felt på 50 x 50 cm til hver maling. Da kunne vi gi malingene noen utfordringer på den gamle hvite veggen. I tillegg til flater malt med kraftige farger (blå, rød og svart), fikk malingene også muligheten til å dekke skribling fra blyant, kulepenn og forskjellige typer tusjer.

Feltene ble malt etter malernes faste rutine, der vi fylte rullene godt, fordelte malingen i et så gavmildt lag som mulig og avsluttet med loddrette strøk. Dagen etter ble resultatet fotografert og bedømt, før neste strøk ble rullet på etter samme rutine.

Dekkevne

Som du kan se i skjemaet nederst på denne siden, dekket den billige og den dyre malingen en gammel, hvit vegg med to strøk. Den mellomste malingen dekket først etter det tredje.

Da det gjaldt testen med de kraftige fargene, var kvalitetsforskjellen tydelig etter første strøk. Den dyre hadde nesten dekket, mens de fargede feltene skinte kraftig gjennom på den billige og den mellomste malingen. Etter to strøk dekket den dyre fullstendig, mens de andre krevde et tredje strøk.

Når det gjelder de helt urimelige utfordringene (tusj, blyant, kulepenn, kaffeflekker osv.), må vi konstatere at mot sprittusj, spesielt den grønne fargen, kjemper selv den beste akrylmalingen en forgjeves kamp.