Når jern og oksygen møtes, oppstår ikke søt musikk, men rust. Det gjelder også de skruene du bruker utendørs når du for eksempel bygger garasje, bod eller terrasse.
Hvis vi tilfører vann til prosessen, som vi jo ofte gjør utendørs i form av regn og snø, økes farten på prosessen, slik at skruene ruster enda raskere. Og da er det surt å se at det flotte, nye tilbygget får stygge ruststriper, fordi rusten renner fra skruene og nedover veggen. Eller enda verre, at bygningsdeler løsner fordi en skrue helt enkelt ruster i stykker.
Heldigvis vet skrueprodusentene mye om rust og om hvordan man unngår det. Derfor produserer de skruer med spesielle overflatebehandlinger som holder rusten borte.
Men selv om du investerer i skruer med betegnelser som Impreg, Climate eller ruspert, som er laget for å holde i alt slags vær, kan du likevel oppleve at skruene ruster. Ikke fordi de ikke er produsert ordentlig, men fordi det skjer én av to ting:
En overflatebehandlet skrue er kun beskyttet så lenge overflaten er intakt. Riper du skruen tilstrekkelig opp, bryter du overflaten og dermed rustbeskyttelsen. Og da risikerer du at skruen ruster selv om den er laget for ikke å gjøre det.
Havluft er gift for dine skruer
Det andre problemet som kan oppstå på tross av investeringen i gode utendørsskruer, er salt- eller syreangrep. For tilsetter vi klorid til den allerede skadelige blandingen av jern, oksygen og vann, så vil en del av utendørsskruene bli utfordret. Havluft er altså gift for metall, også for de overflatebehandlede skruene i lengden.
Også helt vanlig trykkimpregnert treverk kan angripe både overflatebehandlinger og metall i skruene, fordi det inneholder salter som over tid vil tære på skruene.
Og selv den seigeste rustbeskyttelse må gi opp når vi topper det hele med syre. Og det gjør vi så snart vi skrur inn skruene i treverk som har et naturlig høyt syreinnhold. Det kan være lerk, eik eller en av de mange typene hardtre som er populære til terrasser.
Men selv alt dette finnes det råd for - det handler bare om å finne og velge riktig skrue til oppgaven.
Her er de beste skruene til oppgaven
1. Produsentenes egne
Hver skrueprodusent har sitt eget merke av overflatebehandlede skruer. Og mange av produsentene skryter av at de er enda bedre enn for eksempel ruspertskruene. I enkelte tilfeller skryter de også av at du kan bruke skruene til nesten hva som helst.
Men husk at det er snakk om en overflatebehandling. Det betyr at i det øyeblikket du setter fast skruen i et treemne, har du allerede skadet belegget i en eller annen grad. Er treet syreholdig eller trykkimpregnert kan du altså ikke være sikker på at den beskyttende overflaten på skruen er intakt og dermed like beskyttende som produsentene lover.
Du må avgjøre om du vil spare 20-30 prosent på prisen og ta sjansen, eller betale og gå med både belte og seler. Valget kan jo for eksempel avgjøres av om du bare bygger et sykkelskur eller anlegger en flott, eksklusiv terrasse.
Produsentene har sine egne navn på skruene, for eksempel Climate og Impreg.
De grove gjengene på denne utgaven setter fart på skrutempoet.
EGNET TIL:
Treverk som ikke er trykkimpregnert, for eksempel til boder, carporter, tilbygg, terrasser, gjerder, mv.
2. Ruspert-behandlede
Ruspert er betegnelsen på en patentert teknikk, der skruene får en trelags overflatebehandling. Først et sinklag, som tilsvarer det en vanlig skrue til innendørs bruk er behandlet med. Annet lag er en spesiell rustbeskyttende film, som er kjemisk sammenføyd med tredje og ytterste lag; et keramisk skjold.
Den sterke overflaten beskytter mot vann og til en viss grad også salt. Men ved langtidspåvirkning vil tilstrekkelige mengder salt eller syre kunne angripe skruen. Særlig problematisk er det hvis du under monteringen får risset et hull i skruens beskyttende lag.
I forhold til de rustfrie og syrefaste skruene, er styrken til ruspertskruene høyere. De knekker ikke lett, og i tillegg er de forholdsvis rimelige.
Ruspert er en patentert overflatebehandling.
Denne versjonen av ruspert-skruen kan skjære seg ned i treet uten forboring.
EGNET TIL:
Treverk som ikke er trykkimpregnert, for eksempel til boder, carporter, tilbygg, terrasser, gjerder, mv.
3. Rustfaste a2 og c2-skruer
Rustfrie skruer er laget av såkalt austenitisk stål. Det er en ikkemagnetisk ståltype, som ikke ruster. A2-skruer er en typisk rustfri skrue.
Ulempen ved de rustfrie skruene er at de er mindre seige enn vanlige skruer, og derfor kan de ha en tendens til å knekke lettere når du skrur dem fast. Men det finnes det også råd for; nemlig C2-skruer, som er laget av herdet stål, men for øvrig har samme egenskaper som A2-skruene.
De rustfrie skruene er holdbare, men knekker lett hvis de ikke er av herdet stål.
Denne skruen er med fresespiss og grove (raske) gjenger.
EGNET TIL:
Treverk som ikke er trykkimpregnert, for eksempel til boder, carporter, tilbygg, terrasser, gjerder, mv.
4. Rust- og syrefaste a4-skruer
De rustfrie og syrefaste skruene er også av austenitisk stål som de rustfrie A2-skruene, men med et høyere innhold av grunnstoffet molybden. Det gjør skruene motstandsdyktige overfor oksyderende syrer som for eksempel garvesyren i lerk og eik. Heller ikke salter fra havluft eller fra trykkimpregnering biter på A4-skruene.
Dessverre er A4-skruene de mest sprø skruene, og de knekker relativt enkelt. Det skal du være spesielt oppmerksom på hvis du bruker dem i tre som beveger seg mye, for eksempel til en terrasse. Her vil du oppleve at avstanden mellom bordene varierer ganske voldsomt i forhold til temperatur og årstid, og derfor skal du forbore hvis skruene ikke har freseribber, som selv skaper ekstra plass rundt skruene. I motsatt fall vil treets bevegelser kunne knekke den sprø stålskruen.
Du skal også bruke rustfrie bits. Det er mange eksempler på A4-skruer som får en rustflekk midt i skrusporet, fordi bitsen som ikke var rustfri la igjen litt av seg selv da skruen ble montert.
A4-skruen kan motstå både rust-og syreangrep.
Uansett om skruen er selvskjærende eller ikke bør du forbore i hardtre, slik at den sprø skruen ikke knekker.
EGNET TIL:
Alt, også trykkimpregnert tre, kystnært miljø og tre med mye garvesyre (for eksempel lerk og eik).
