Slik velger du den rette utendørsbelegningen
Vi har delt materialene inn i seks forskjellige kategorier som har hver sin fordel. Noen er spesielt robuste, mens andre er flotte, men mindre praktiske.
Støpte materialer
Støpte materialer som heller og asfalt er virkelig en løsning som kan takle det meste. Er likevel en mindre smart idé under huske- eller klatrestativ, fordi belegningen er så kompakt.
Spesielle materialer
Gummibelegg er ikke et spesielt utbredt valg blant private, men de er gode å gå på, fordi de gir etter en anelse. Tegl kan holde i mange år og er meget anvendelig.
Naturstein
Naturstein er det perfekte valg for dem som vil ha en vakker hage eller innkjørsel med vekt på det estetiske - og varige.Brostein på terassen eller foran garasjen er i noen tilfeller mer eksklusivt enn praktisk.
Tre
En belegning av tre må skiftes ut raskere enn mange av de øvrige løsningene. Til gjengjeld er tre nesten alltid en flott og naturlig løsning.
Grus
Mange velger grus, singel eller steinmjøl fordi det absolutt hører til i den billige delen av skalaen, når det gjelder utendørs belegninger. Velger du riktig type, kan du legg det de fleste steder.
Vekster
Den vanligste belegningen er sikkert gress. Den passer for små og store arealer, til hageganger og stier - og til lekearealer i hagen.
1. Støpte materialer
2. Spesielle materialer
3. Naturstein
4. Tre
5. Grus, maskinsand m.v.
6. Planter
Hvilken belegning kan brukes hvor?
Her kan du se hvor egnet de forskjellige belegningene er på ulike steder. Det du finner her, er én vurdering av flere mulige.
Slik velger du det rette underlaget
Det er en risiko for at den nye belegningen ikke blir som du ønsker, hvis du ikke har sørget for å legge dem på riktig underlag.
Uuansett hvilken belegning du velger, har underlaget avgjørende betydning for det ferdige resultatet, når frost og vann gjør sitt. Ikke bare underlagets type, men også behandlingen av det, betyr mye.
I de aller fleste tilfelle trenger du et 15-30 cm bærelag under 3-8 cm leggesand. Veibyggerne bruker knust materiale i størrelse 0-32 mm, eventuelt 0-64 mm. Et slik bærelag må komprimeres godt og eventuelt vannes lett, før du legger ut settesand/avrettingslaget og deretter belegningen. Er underlaget ikke komprimert godt helt ut i kantene, vil heller og kantstein med tiden «velte».Til komprimering brukes en vibroplate (leies, hoppetusser er i letteste laget). Hvis det er snakk om bærelag i små mengder, kan du bruke dyrere, selvkomprimerende (og drenerende) materiale, singel 8-12, 8-16 og 8-22 mm. Men da må du legge fiberduk over, slik at avrettingssanden ikke forsvinner.
I spesielle tilfeller, der underlaget skal kunne greie skikkelig tung trafikk, er det nødvendig å starte med et forsterkningslag under bærelaget. Det kan også være nødvendig, hvis du har råjord (ubearbeidet jord) av leire, myr eller med svært mye sand som underlag. Veibyggere bruker sams grus 0-120 mm eller 0-200 mm, eller grov pukk eller kult 0-150 mm.
Slik bør underlaget være under belegningene:
Her kan belegningen være:
- Heller
- Betongstein
- Bruddheller/skifer
- Klosser
- Utetegl
- Brostein
- Smågatestein
- Mosaikkstein
- Kulestein
- Kuvet brostein
Her kan belegningen være:
- Asfalt
- Støpte flater
- Gummifliser
- Fallunderlag
- Sviller
- Steinmjøl
Her kan belegningen være:
- Gress (uten armering)
- Brokkurt
Her kan belegningen være:
- Småstein
- Singel (knust granitt)
Her kan belegningen være:
- Grus eller steinmjøl/subbus
Her kan belegningen være:
- Bruddheller/skifer
- Brostein
- Smågatestein
- Mosaikkstein
- Kulestein
- Kuvet brostein
Her kan belegningen være:
- Gress (med gressarmeringsstein)
Her kan belegningen være:
- Bark
Her kan belegningen være:
- Bord
Her kan belegningen være:
- Småstein
- Grus
- Singel
Fiberduk - to steder
Før du legger forsterkningslag på et leirete eller meget sandete underlag, er det nødvendig å dekke arealet med fiberduk. Ellers vil støpesand og stein arbeide seg ned i jorda, og du får setningsproblemer - dvs. at jorda synker slik at du risikerer å måtte gjøre hele arbeidet om igjen.
En annen måte å bruke fiberduk på, er å legge den like under belegningen. Her har den til formål å forhindre rotugress som f.eks. løvetann i å slå dype røtter. Fiberduk er likevel ikke billig og krever grundig komprimering under kantene, så overvei nøye om det ikke er verdt å luke ugress i ny og ne.
Her kan ikke ugresset slå rot.
Her unngår du at steinene synker.
