Dryppkanten forlenger treets levetid

Dryppkanten har en viktig funksjon. Den leder vekk vannet, slik at du unngår fuktskader på både treverk og i murverk.

Dryppkanten forlenger treets levetid

Dryppkanten under dette vinduet er en not på undersiden av vannbrettet.

Dryppkanter gjør ikke så mye ut av seg, men de har en viktig funksjon. De leder nemlig vekk vann, slik at du unngår fuktskader – både på treverk og i murverk.

Når du bygger, er det smart alltid å tenke inn dryppkanter i konstruksjonen, slik at det du bygger er så motstandsdyktig som mulig overfor fuktskader.

Her kan du se 3 vanlige typer dryppkanter og 7 steder hvor de er smarte å bruke.

Vanlige typer dryppkanter

  1. Dryppkant som skrått snitt nederst på både loddrette og vannrette trematerialer.
  1. Dryppkant som beslag med skrå kant og bøy på undersiden.
  1. Dryppkant som en not under et vannrett bord.

1. Nederst på ytterdører

En ytterdør er hardt utsatt, og fordi den ofte er laget av tre, er det god grunn til å beskytte den så godt som mulig.

Med en dryppkant nederst på ytterdøren blir vannet ledet vekk fra døren, ofte ut på en trapp.

Dryppkanten på en dør er ofte en del av den såkalte sparkeplaten, som normalt går litt høyere opp enn på denne døren.

2. Over vinduer og dører

Vinduer og dører er ofte laget av tre. Derfor er det god mening i å beskytte dem så godt som mulig ved å montere et bord over vinduet med en dryppkant i form av et frest spor på undersiden.

Bordet vil hindre at vann renner ned i treverket øverst på vinduet, slik at du forlenger vinduets levetid.

Bordet med dryppkanten er spesielt utsatt for regn, men det er til gjengjeld enkelt å skifte ut når det er råttent - og langt billigere å skifte enn selve vinduet.

3. Ved sålbenker

Under vinduet har du en sålbenk, eller et vannbrett, som gjør mer enn bare å gi en pen avslutning under vinduet. Sålbenken fungerer nemlig også som en dryppkant, som leder vekk vann fra husveggen. Det er spesielt viktig hvis huset har trevegger.

Her er sålbenken laget av vedlikeholdsvennlig kompositt. På undersiden av komposittbordet er det laget et spor i hele bordets lengde. Sporet hindrer vannet i å renne inn mot kledningen på veggen på undersiden av vinduet.

4. Nederst på veggen

Det er alltid viktig å sørge for å lede vekk vann nederst på en trevegg. Her avsluttes veggen med et dryppkantbeslag, som sørger for at vannet ledes vekk fra veggen, i tillegg til at det også ledes vekk fra sokkelen under veggen.

En murt sokkel som stikker litt utenfor veggen, som her, blir nemlig utsatt for en del vann. Det kan naturstein, som denne sokkelen er kledd med, fint tåle. Men mørtelen mellom steinene påvirkes, og kan tæres i stykker hvis den ikke beskyttes.

5. På gjerder

På et tregjerde har du muligheten til å lage dryppkanter flere steder for å lede vekk vannet.

Lager du skrå snitt både øverst og nederst på loddrette bord, vil de holde lenge. Tverrstivere mellom stolpene kan også sages til med skrå snitt øverst og nederst, slik at vannet kan dryppe av.

6. Midt på kledningen

Hvis du har en vegg med stående kledning, kan det bli nødvendig å lage skjøter der to bord støter mot hverandre, for eksempel på gavlvegger.

Legger du alle skjøter på en linje, kan du montere et dryppkantbeslag langs hele veggen, slik at vannet ledes vekk.

7. På gavlvegger og vindskier

Endeved er noe av det aller mest sårbare på en trekledning - fordi det er der treet suger mest. Derfor er det viktig å sørge for at vannet ikke kan samles ved endeved, for eksempel nederst på bordene på en gavlvegg. Bordene bør avsluttes med et dryppkantbeslag, slik at vannet blir ledet vekk. Her består dryppkanten av et beslag som har en bøy på baksiden. Det gjør at vannet drypper av før det rekker inn til treet.

På enden av taket sitter det vindskier, ofte av tre. Også her gir det god mening med beslag med en dryppkant, slik at vannet enklere ledes vekk.

Akkurat nå leser andre ...

Mer fra kategorien Trebeskyttelse