Tretjære gir treet evig liv

Tretjære er et spennende alternativ til moderne trebeskyttelser. Særlig hvis du går etter et naturlig treutseende, har en kjærlighet for tradisjonelle metoder eller foretrekker naturprodukter. Tretjæren gir en virkelig god beskyttelse - bedre enn mange av de moderne midlene - men den er litt vanskeligere å jobbe med, noe som sannsynligvis er den primære grunnen til at det ikke brukes så mye mer.

1000 års historie

Men vikingene visste hva de gjorde, da de beskyttet skip og tauverk med tretjære, og vil du se eksempler på hvor godt det kan beskytte treverk, kan du besøke en av stavkirkene våre, der den eldste i Urnes har stått siden 1100-tallet.

I Danmark er fregatten Jylland fra 1860 et annet eksempel på en trekonstruksjon hvor tretjæren fortsatt beskytter. Tjæren er god til å beskytte mot vær og vind, samt til treverk som blir utsatt for saltvann.

Tretjære er også blitt brukt i nyere tid, der den karakteristiske krakelerte overflaten kjennes fra gamle tømmerbygg og fiskernes garntørkestativ. Tjæren har også vært brukt til å beskytte metall, for eksempel hengsler på porter og dører.

Nå benyttes det primært til å vedlikeholde historiske bygninger, der det er viktig å beholde det opprinnelige utseendet, samt til for eksempel nybygde tømmerhytter, der eierne ønsker å gi veggene et levende, tradisjonelt uttrykk.

Et avansert naturprodukt

Tretjæren er kjemisk kompleks, og man kan identifisere opptil 15.000 komponenter i den. Den trebeskyttende effekten kommer primært fra treets harpiks, som inneholder naturlig trebeskyttelse og små mengder biocid.

Trebeskyttelsen trenger inn i treet og danner en hinne som beskytter mot sol og værets herjing ellers, samt råte og soppangrep. Det inneholder ikke soppmidler eller noe annet, så bruker du tjære til treverk som allerede er angrepet, skal soppen bekjempes først.

Solen herder hinnen

Tretjæren herdes av solens UV-lys og endrer karakter med årene. Hvordan treverket kommer til å se ut, avhenger av tresorten, treverkets struktur, tretjæren og tidens tann. Normalt krakelerer tjæren og får et helt spesielt utseende.

Hinnen er diffusjonsåpen, noe som betyr at fukt kan trekke ut, og treverket kan puste. Derfor har tretjære også vunnet frem på nyere byggverk, der man forsøker å lage grønne løsninger og bygge hus som puster, i stedet for å bruke dampsperre.

Ordet tjære stammer fra gammelnordisk og betyr “det som kommer fra treet”, og tretjæren er da også treets safter utvunnet ved oppvarming.

Du kan lage tretjære av alle tresorter, men i Norden brukes primært furu. Furu har et stort innhold av harpiks, som gir treet en naturlig trebeskyttelse. Disse egenskapene finnes også i tretjæren. Man utvinner tretjæren ved å varme opp treet til det forkuller, og deretter tappe av den væsken som renner av. Typisk brukes røttene, og det kan fint gå 10-15 år etter at selve treet er felt. Væten fra treets kjerne gir den beste tjæren. som varmes opp i store ovner.

Men du kan også få milebrent tretjære, som lages ved at trekiler stables i konsentriske sirkler med det beste treet innerst, og antennes flere steder. Når bålet brenner godt, dekkes det med torv slik at det nesten ikke kommer noe oksygen til flammene.

Milen er bygget i stein eller gravd ned i en liten bakke, slik at bålet står i en trakt. Fordi prosessen er naturlig og ikke kan styres nøyaktig, er fargen på tjæren forskjellig, alt etter hvor mange kullpartikler som er i væsken.

Tjæren samler seg under bålet og tappes av.

Tretjære er godt egnet til alt utvendig treverk - kledninger, tretak, tømmervegger, terrasser, gjerder, trebåter, broer også videre. Tjæren gir treet næring, motvirker sprekkdannelse og fuktopphoping i treet, og danner en diffusjonsåpen hinne på overflaten, som treverket kan “puste” gjennom. Hvis treet ikke kan puste, kan den fukten som kan samle seg i det ikke slippe unna. Det vil bryte ned treverket og føre til fuktskader.

Fordi det er solen som herder tretjæren, er det stor forskjell på hvordan den beskytter, og hvor ofte den skal vedlikeholdes. En sydvendt husvegg bør kanskje rebehandles etter cirka 5 år, mens nordvendt treverk kan vente helt opptil 20 år eller lenger. På samme måte avhenger tørketiden også av solen.

Tretjære suges best opp av ubehandlet og uhøvlet tre. Hvis treet har vært litt utsatt for vær og vind, slik at overflaten er ekstra ru, gjør det ikke noe. Her er forskjellige tretjærer påført henholdsvis lerk og gran, der den øverste halvdelen er høvlet mens den nederste er ru.

Rå tretjære kan være veldig seig og tung å jobbe med. Du kan varme den opp til over 50 grader for å gjøre den mer flytende - bruk et vannbad av hensyn til brannfaren. Du kan også fortynne tretjæren med linolje. Her har vi brukt en tjære som er fortynnet 20 prosent med linolje.

Treverket bør renses og skal være helt rent for skitt, gamle malingsrester og annet. Tjæren hefter best hvis overflaten er ru.