Kryssfinér

Kryssfinér er et materiale som fort blir oversett. Det er faktisk synd, for det er både lett og formstabilt. Og det finnes i mange forskjellige utgaver, til forskjellige formål. Her forteller vi deg det du trenger å vite om dette superproduktet.

Bjørkekryssfinér, lakkert med hvitpigmentert lakk, gir en helt stilren overflate.

Vi hos Gjør Det Selv vil gjerne slå et slag for kryssfinér, et av de mest kjente byggematerialene, som dessverre er blitt litt forbigått de siste tiårene. Det er et fantastisk materiale: det er meget sterkt, det kan formes, sages til, males, lakkeres og sammenføyes på mange måter. Kryssfinér er sterkere enn både MDF og sponplate, selv om det er (litt) lettere.

De fleste kjenner kryssfinér bare fra hyllene i byggvarehusene. Det er ofte enkel kryssfinér, i ganske tykke lag av halvmykt nåletre, med en del kvister og ujevnheter i overflaten. Disse platene er forholdsvis billige, men de er sterke, forholdsvis lette og gode å arbeide med.

Jo, det finnes også dyrere utgaver - faktisk en hel del forskjellige, som er beregnet til forskjellige formål. Byggvarehuset har som regel bare de billigste variantene, men de bør kunne skaffe de andre hvis du vil bestille.

Når du sager, borer og freser i kryss-finér, dufter det av tre. Og kryss finér oppfører seg også nesten som ekte massivt tre. I motsetning til MDF, som frigir mye fine lim- og trepartikler når du arbeider med det, og sponplater, som avgir små mengder formaldehyd.

Ganske tynde træplader der limes sammen giver styrke

Kryssfinérens styrke ligger i de krysslagte finérplatene som er limt sammen under press. Jo flere lag, desto tykkere og sterkere plate får du.

Kryssfinér er laget av ganske tynne “ark” av tre, som typisk er skrellet av en trestamme (som en kjøkkenrull), og limt sammen med andre lag til en plate. Lagene ligger skiftvis den ene og

den andre retningen. Det gjør kryss-finérplaten formstabil og sterk (også fordi fibrene er lange i motsetning til f.eks. sponplaters sagflis). Kryssfinér finnes i mange tykkelser, i sprang på cirka 3 mm. De vanligste er nok 9, 12, 15 og 18 mm, men de finnes helt ned til 3 mm og opp til 40 mm på bestilling. Det finnes også modellkryss finér helt ned til 0,4 mm.

Lett å skjøte – litt vanskelig å sage

Det er dog ikke alt kryssfinér er best til.
Kryssfinér er bra å lime. Liming av endeved holder normalt dårlig, men kryssfinérens endeved består jo av både endeved og årer, og limer derfor godt (særlig fingerskjøter). Skruer holder også bedre i kryssfinér enn i MDF og spon. Men når det skal sages, er MDF faktisk bedre, da kryssfinér fort fliser seg opp. Skarpe, fintannede sagblad og maskeringsteip der det skal sages, kan likevel begrense flisingen en del.

Forskjellige oppskjæringer

Skjæring av lagene har betydning for utseendet.
• Skrellet. Lagene skrelles av en roterende stamme. Kan gi litt unaturlige åretegninger, fordi lagene er tatt rundt treet og ikke skåret gjennom som en planke. Dårligere kvaliteter kan ha lett for å sprekke.
• Knivskåret. Lagene skrelles av som skiver av en ost. Lagene ligner mer ekte tre, og brukes på de ytterste lagene til f.eks. skap og bordplater.

Pris og kvalitet følger hverandre

Jo bedre tre lagene består av, desto dyrere plater.
De innerste lagene er ofte laget av en dårligere trekvalitet (og noen ganger en annen tresort). På de billigste platene er lagene av mykt tre (f.eks. furu), og lagene er tykkere fordi det myke treet er vanskelig å skrelle tynt. De bedre platene er laget av hardere tre – typisk bjørk – og her kan lagene være tynnere, noe som gjør platen enda mer formstabil (flere lag). Pris og kvalitet følger hverandre: Jo færre feil, særlig i overflaten, desto dyrere plate. Jo hardere tre, desto tynnere lag – og høyere pris. Edeltrefinér, eller laminat på en eller begge overflater, høyner også prisen.

Overflater og overflatebehandling

Kryssfinérplater sorteres ikke bare etter styrke og tykkelse, men også etter utseende.

Du vil ofte møte benevnelser som B, S og BB – det er eldre finske betegnelser for kvalitet, som har vært brukt i mange år. Andre land har brukt andre sorteringsbenevnelser, og det har vanskeliggjort arbeidet med å finne riktig finér til det man skal i gang med. Nå er imidlertid internasjonale EN-betegnelser i ferd med å overta for de gamle finske betegnelsene. De går fra E (helt perfekt overflate) til I-II-III-IV, der I er nesten perfekt og IV er plater med grov overflate med masser av kvister, hull og sprekker. Det brukes bl.a. til emballasje.

Maling og lakk på platene
Hvis platen skal males, er kvaliteten på overflaten ikke så viktig (hvis det skal være enkelt, kan du bestille “paintply” med spesielt glatt overflate og impregnert papir, som bare skal males). Hvis du vil lakkere, er overflaten derimot viktig. Overflatematerialet kan være av lyse tresorter som bjørk (diskret åretegning) eller furu med mer markert åretegning, eller det kan være mørke tresorter som teak.

Når du lakkerer, kan det være en god idé å bruke en forsegler først, slik at treet ikke reiser seg så mye. Det er viktig å grunn- og mellomslipe (med finere og finere korn), samt å slipe veldig pent, da et ujevnt slipt område vil avsløre seg med forskjeller i fargetonen, spesielt hvis du bruker hvitpigmentert lakk. Fordel lakken nøye og ikke for tykt, og pass på at den ikke renner. Endetreet er veldig tydelig, med sine mørk-lyse striper. Det er for øvrig limet som synes som mørke striper. Det krever sparkling hvis det skal males, fordi lim og de to forskjellige treretningene (årer og endetre) i lagene alle suger maling forskjellig. En grundig sparkling og sliping flere ganger, så er du klar til å male sidene.

    Akkurat nå leser andre ...

    Mer fra kategorien Treplater