Nytt tak på verdens beste undertak

Gamle teglstein kan muligens selges brukt. Hvis teglsteinene er hele og renset rene for evntuell mørtel og mose, kan du få en god pris for dem. Derfor kan det være penger å tjene på å flerne teglsteinene forsiktig, selv om det tar litt lenger tid.

De gamle lektene kan ikke brukes igjen. Du kan kanskje bruke noen av dem som oppfyringsved i ovnen, ettersom gamle taklekter som oftest er ubehandlede. Resten legger du på tilhengeren og kjører til gjenbruksstasjonen. Det samme med det gamle undertaket.

Hvis isolasjonsmaterialet er presset sammen, har det mistet en del av sin isolerende effekt og bør skiftes. Derfor kjøres også isolasjons materialet til gjenbruksstasjonen.

Nå når takkledningen er fjernet, har du også muligheten til å legge på et ekstra tykt lag isolasjon. Den sjansen bør du gripe, for det er en god investering.

Sperrene i et gammelt tak er sjeldent helt rette. De skal rettes opp. Dette skal du ikke gjøre med avstandsklosser. Det er både vanskelig og unøyaktig. Det er mye enklere å skru nye planker, såkalte lasker, på siden av de gamle sperrene.

Begynn med å spenne ut tre snorer på langs av hele tak-flaten - en øverst, en på midten og en nederst. Da kan du holde laskene opp mot snoren og skru dem fast på siden av sperrene. Dette er både enkelt, raskt og nøyaktig.

Mens du er i gang med sperrene, er det en god idé å “forhøye ” dem litt. Ved å rette opp med ekstra brede lasker kan du øke sperretykkelsen. Det har den fordelen at du dermed kan få plass til et ekstra tykt lag isolasjonsmateriale.

Spenn ut tre snorer i det nivået som sperrene ønskes hevet til. Hold laskene opp mot snorene, og skru fast.

Det er alltid enklere å isolere tak på denne måten fra utsiden, etter at takkledningen er flernet. Da kan du legge isolasjonsmaterialet riktig. Og du kan kanskje få plass til mer isolasjon.

Som tommelfingerregel er det alltid en fordel å legge ny isolasjon når du åpner taket slik vi gjør det her. Selve isolasjonsmaterialet holder ikke på varmen - det er den stillestående luften som materialet inneholder som isolerer. Hvis den gamle isolasjonen er falt sammen eller blitt trykket ned av byggematerialer, er den isolerende effekten redusert.

Nye hus isoleres i dag med minst 300 til 350 mm isolasjon på loftet. Så mye kan du nesten aldri få plass til i skråtaket på et gammelt hus uten å endre husets utseende betydelig. Men hvis det er plass til å sette på ekstra brede lasker på de gamle sperrene, slik at du kan få plass til for eksempel 100 mm ekstra isolasjon, vil det være en god investering.

Isolasjonsmaterialet legges mellom sperrene, men du skal ikke fylle helt opp. Mellom isolasjon og undertak skal det være et ventilert hulrom på 5 cm. For å hindre kald vind inn i isolasjonen, beskytter du den med en vindsperre.

Undertaket av takpapp kan legges på bord eller på plater av kryssfinér. Ved å bruke kryssf nérplater får du en ekstra avstiving av taket, slik at det kan stå imot enda hardere vindkast.

Platene skrus fast til sperrene. Avstanden mellom skruene bør være 20 cm, eller mindre.

Under takplatene er det et ventilert hulrom på minst 5 cm. Legg vindsperre oppå isolasjonen, eller velg isolasjon med vindpapp. Sørg også for at det er ventilasjonsspalter ved takets fot og ved mønet. Ventilasjonsspaltene sørger for at det strømmer luft over isolasjonen, men under undertaket, slik at det blir god lufting under undertaket.

Vi bruker avstandsklosser av grunnmurspapp og takplate-biter mellom murveggen og takplatene. Avstands klossene monterer vi per 50 cm. Ved mønet sørger vi også for at luften sirkluerer fritt, slik at det blir gjennomstrømming av luft.

Vi setter Aluzink takrenner og nedløp på huset. De har en kjerne av stål, men er behandlet med en legering av aluminium og sink. Med tiden vil de patinere som sink-takrenner. Rennekrokene bøyes og undersenkes i takplatene. Du kan frese eller stemme ut sporene. Her freser vi dem ut med hjelp av en mal vi lager selv .

Når rennekrokene skrus fast, legger du et langt vater i dem, slik at du kan kontrollere at de sitter på linje, og med et svakt fall mot nedløpsrøret. Endestykker og tutstykker settes på takrennene før de legges på plass i rennekrokene. De klemmes fast ved å bøye rennekrokenes endeflær inn over takrennen .

Når takrennene er montert, spikres takfotbeslaget fast til tak platene med pappspiker per 15 cm. Beslagene er formet slik at de kan dyttes sammen med en overlapp, og du skal ikke spikre i overlappingen.

Bøy rennekrokene, og lag utfresinger, slik at krokene kan undersenkes i plan med platene. Bruk en mal til fresingen.

Monter tutstykker og endestykker på takrennen, og legg den i rennekrokene. Dytt opp rennens bakkant, og lås den.

Kanten av takfotbeslaget legges mot tagrennens bakkant og festes til takplatene med pappspiker.

Avstandslister og lekter monteres på den første lengden takpapp. Da kan du bruke lektene som stige når neste lengde rulles ut. Den spikres i overkant og limes i underkantens overlapp.

Her blir en fuglesperre av plast spikret på nederst på takpappen. Merk rullen med insekts-nett, som tetter sprekken mellom kryssfinérplaten og murveggen.

Første lengde takpapp rulles ut og festes med pappspiker i sikksakkmønster for hver 10 cm i overkanten.

Avstandslistene skrus rett på takpappen med en avstandslist i hver taksperre – og en list midt mellom.

Et underlag (D) av bord eller kryssfinér skrus eller spikres på sperrene (A). Lengdene av underpapp (E) rulles ut med overlapp og festes med pappspiker i overkant. Deretter monteres avstands lister (B) og lekter (C ).

Lektene skal tilpasses de taksteinene du legger. Det gjelder både avstanden mellom lektene, og hvor høyt over takfoten den første lekten skal plasseres. Derfor er du nødt til å følge den leggeanvisningen som følger med taksteinene.

Lektene skrus eller spikres fast. Bruk så lange spiker eller skruer at de kan rekke gjennom lekter, avstandslister, kryss-finér og ned i de nye laskene på sperrene.

På dette taket settes det på noen ekstra ventilasjonstusser som gjennomføringer i taket, mellom de øverste lektene.

Vi sager hull til takgjennomføringer etter at taket er ferdig lektet.

Denne gjennomføringen sikrer ekstra ventilasjon under takplatene.

Alle stein festes:
• i nederste eller nestnederste rekke i takfoten
• i ytterste rekke ved gavl og langs gradrenner
• rundt skorstein og andre gjennomføringer
• i øverste rekke langs mønet

Legg én loddrett rekke om gangen nedenfra. Bruk krittstreker, eller som her en lang rettholt, for å kontrollere at taksteinene ligger helt rett.

En mønelekt settes på de øverste lektene. Mønebåndet rulles ut og bøyes mot taksteinene.

Mønestein monteres med møne beslag, som skrus fast på mønelekten.

Takrennene med endestykker og tut-stykker satte vi på da takfotbeslaget skulle monteres. Nå mangler bare nedløpsrørene med brønnkraver.

Dermed er husets tak renovert, og det går minst 100 år før taket igjen skal skiftes - også undertaket.