Undertak

Taket har alltid vært den viktigste delen av huset. Er ikke det tett, melder forfallet seg fort. Her til lands har det vært vanlig å bruke undertak (sutak), uansett hva slags taktekking som har vært valgt, enten det har vært never og torv, spon, skifer eller tegl- eller betongstein. I sørligere land har det derimot vært vanligst å tekke med teglstein, og da rett på lektene, uten bruk av undertak.

Helt til for noen tiår siden bestod undertaket av rupanel og papp. Seinere er det kommet mange forskjellige typer såkalt forenklete undertak, og ikke alle er like bra. Valget er derfor blitt vanskeligere.

Grovt regnet kan materialene deles inn i fire grupper:

• Banevarer i ruller og pakker.
• Trefiberplater.
• Gipsplater.
• Bordtak med papp over.

I hver gruppe fins det både diffusjonstette og diffusjons-åpne materialer. At materialet er åpent, betyr at undertaket kan ”puste”. Og denne egenskapen har i sin tur betydning for den måten undertaket skal legges på.

Undertak og diffusjon

At et undertak er diffusjons-tett, kan best sammenliknes med gammeldagse oljeklær der det kan være et problem å bli kvitt fukten fra kroppen; fukten hoper seg opp på innsida av regntøyet.

Et diffusjonstett undertak krever at det er et ventilert hulrom (minst 5 cm høyt) mellom overkant, isolasjon og underside av undertak.

Også når det dreier seg om diffusjonsåpne tak, kan du sammenlikne med regntøy: Moderne regntøy slipper fukten fra kroppen ut, samtidig med at det stopper regnet utenfra. Overført til undertak tilsvarer det at du kan legge isolasjonen helt opp til undertaket, men bare hvis dampsperra er helt tett.

Er dampsperra mer utett enn undertaket er diffusjons-åpent, er det fare for soppdannelse på grunn av fukt i un-dertakskonstruksjonen. Eller sagt på en annen måte: fukt innenfra må kunne slippe ut.

Er du ikke sikker på at dampsperra er helt tett, bør du alltid lage ei luftespalte på minst 5 centimeter.

Når det dreier seg om banevarene, er du nødt til å lese monteringsveiledningen fra produsenten for å finne ut om produktet er diffusjonstett eller -åpent.

Når det gjelder platene, er både kartong-, fiber- og gipsplater diffusjonsåpne.

Takpapp på bord tilhører derimot de diffusjonstette materialene. De sløyfene som blir brukt til undertak, må være minst 36 mm tykke når isolasjonen blir lagt helt oppunder. Helst bør de være 48 mm, og undertaket må være dampåpent. Sløyfene skal først og fremst skape ventilasjon slik at det ikke blir fuktskader i taket. Dessuten kan lekkasjevann få fri veg til takrenna.

Følg leggeanvisningen

Endelig kan det ikke sies ofte nok: Følg alltid produsentens leggeanvisning. Spesielt er inndekningsdetaljene viktige. Det er oftest ved dårlig utførte inndekninger det oppstår utettheter.

I det følgende guider vi deg gjennom produktjungelen og gir våre anbefalinger når det gjelder valg av type.

Banevarer i ruller og pakker
Trefiberplater
Gipsplater
Takpapp på bord

1. Banevarer i ruller og pakker

Banevarer i ruller og pakker er den største enkeltgruppa av undertak, og den kan igjen deles inn i fire kategorier:

• Plastbaserte folier: Foliene fins med og uten armering. Svakheten ved flere av disse foliene er at de ikke tåler UV-strålene fra sola; strålene bryter ned folien. Og det minste hull mellom et par taksteiner kan resultere i at sola ”brenner” hull i folien.

• Fiberduker: Disse er som oftest mer robuste enn plastbaserte folier. For eksempel går de sjelden i stykker om du mister et eller annet verktøy på duken.

• Asfaltbaserte baner: Denne typen er tykkere enn de to førstnevnte gruppene.

• Brettet kartong: Den fjerde kategorien er vokset kartong som er brettet i ei liten pakke. Oppe på taket åpner du ”pakka” og lar den brette seg ut nedover. Derfor har også kartongen fått det betegnende navnet ”Brettex”. Den er selvbyggervennlig og mye brukt.

Takfoten må klargjøres med en strimmel vannfast kryssfiner som blir stiftet på ei støttelekte. Deretter blir det stiftet et beslag av aluprofiler på fineren.

Rull ut den nederste banen undertak og fest den i første omgang med klammerstifter til sperrer og kryssfiner.

Når banen er på plass, legger du sløyfer (B) oppå og spikrer disse fast til taksperrene slik at banen er sikret mot vinden.

Løft opp undertaket i nedkanten, og sett fast dobbeltklebende teip mot alubeslaget. Press takfolien fast i teipen.

Fest de nederste lektene gjennom sløyfene og ned i sperrene. Disse og de neste lekteradene kan deretter brukes som stige til den neste banen.

På toppen er det montert en mønekam. Ved å skru utfôringsklosser på sidene sikrer du ventilasjon når undertaket blir heftet på.

Takkonstruksjonen er bygd ferdig og er klar for legging av teglstein. Lektene blir ikke kappet til i endene før taksteinene er lagt.

Parallell oppsetting

Noen fabrikater skal monteres vertikalt, andre horisontalt, mens atter andre kan monteres begge veger.

Det er vanligvis de tynne foliene samt Brettex som skal monteres vertikalt (parallelt med sperrene). Det gjør monteringen vanskelig, fordi den må skje fra en stige. Samtidig kan monteringen av lette og tynne baner bli vanskelig hvis det blåser, og banene kan lett bli revet løs før de er festet til sperrene med sløyfer. Små brudd kan få alvorlige følger.

Fest de vertikale banene (D) til sperrene (A) med klammerstifter eller pappstift. Legg ut sløyfer (B) i korte stumper eller i full lengde, og monter deretter taklektene (C). Lekteavstanden avhenger selvsagt av den taktekkingstypen du har valgt.

Pris: 15–40 kroner per kvadratmeter.

Vinkelrett oppsetting

De dyrere og kraftigere ”banene” blir montert horisontalt (på tvers av sperrene), og etter utlegging av en bane kan du montere sløyfer og lekter. Lektene kan deretter brukes som ”stige” ved monteringen av neste bane. Altså en mye raskere, enklere og mer sikker utførelse.

Rull ut den første banen (D) og fest den til sperrene (A) med sløyfer (B). Slå på lekter (C), og bruk dem som stige mens du ruller ut den neste banen (D1).

Pris: 15–40 kroner per kvadratmeter.

2. Trefiberplater

Undertak av trefiberplater kan brukes på tak med fall ned til 18 grader.

De 3 millimeter tykke trefiberplatene fra Huntonit likner til forveksling vanlige trefiberplater og fins i forskjellige størrelser.

Oversida har fått en vann-avvisende behandling (oljeherding), men det betyr ikke at platene er diffusjonstette. Med andre ord kan godt fukt innenfra ”slippe” ut, mens vann i dråpeform ikke kan trenge igjennom utenfra.

Slik ser takflata ut med undertak av fiberplater, sløyfer og lekter. I dette tilfellet er det ikke lagt lekter der det skal komme to overlysvinduer.

På mønet er det lagt én bane asfaltpapp over skjøten mellom platene. Beslagene blir brukt til innfesting av den planken som mønesteinene skal ligge på.

Rundt overlysvinduet er det montert en spesiell, ”plissert” krage (tilbehør til overlysvinduet). Den må gjøres fast til undertaket.

Ovenfor overlysvinduet må kragen stikkes opp under ei skrå metallrenne som i sin tur må stikkes opp under platekanten. Vannet blir ledet trygt utenom vinduet.

Platene (D) må legges med omlegg over sperrene (A). På den neste platerada må de ”vertikale” skjøtene forskyves en halv platebredde. I de horisontale omleggene må det plasseres S-formete klips (E). De sikrer et nøyaktig omlegg på 10 cm og letter monteringen. Samtidig holder de omleggene sammen i sterk vind. Platene skal festes med spiker eller klammerstifter. Slå på sløyfer (B) og lekter (C), og bruk lektene som ”stige” når du skal montere den neste platerada.

Pris: cirka 25 kroner per kvadratmeter.

3. Gipsplater

Gipsplatene fra Norgips blir populært kalt 9 millimeter vindtette plater, men den korrekte tekniske betegnelsen er Norgips GU Utvendig.

Platene blir levert med kartongkledde langkanter og ”åpne”, skårne kortkanter. Kjernen er fuktimpregnert og kledd med spesialkartong. Platene er 90 centimeter brede og kan brukes på tak som har et fall på ned til 25 grader.

Taksystemet har mer eller mindre gått ut av det norske og det svenske markedet fordi det har vist seg å ikke passe så godt til våre forhold.

Her er undertaket av gipsplater brukt på et tilbygg som er satt opp som en stålstenderkonstruksjon. På utsida av ytterveggene er gipsplatene montert som et vindtettingslag.

Et nærbilde av tak og gavlvegg. Legg merke til alu-skjøtelista i den horisontale skjøten av takplatene.

På ytterveggen blir trekledningen montert utenpå 25 millimeter tykke sløyfer.

4. Takpapp på bord

Et undertak av bord som er dekket med takpapp som underlag for sløyfer og lekter, gir absolutt det tetteste og mest solide undertaket.

Slike tak blir brukt både som undertak ved luftet tekking og som bærende tak når du f.eks. skal ha shingel eller torv. Det blir brukt rupanel, dvs. pløyde bord, 15 eller 18 mm tykke, gjerne endepløyd så de kan skjøtes utenom sperrene. Eller du kan bruke spesielle kryssfinerplater eller fuktbestandige sponplater. Platene må ha not og fjær så de kan bære hverandre.

Normalt blir det lagt ett lag papp, men ved lite fall (under 15°) kan det lønne seg å bruke overlagsbelegg.

Slik ser taket ut under arbeidet med å etablere undertak av bord med overdekking av takpapp.

Etter at pappen er lagt på, blir den sikret med sløyfer. Montering av lekter kan utstå til steinene skal på.

På den andre takflata er opplektingen ferdig, og planken som skal bære mønesteinene er gjort fast med beslag til de to øverste lektene.

Taksteinene er lagt på, og vindskibordene er montert. Nå kan blikkenslageren komme og dekke inn mot takopplettet.

Konklusjon

Ved bruk av de tynne banevarene risikerer du å måtte fjerne hele taktekkingen for å komme inn og skifte undertak etter noen ganske få år!

Vi vil spesielt framheve to produkter: Undertaket av trefiberplater (Huntonit) skiller seg ut ved å være et ”godt kjøp”. Du får god kvalitet og lang holdbarhet til en rimelig pris.

Løsningen med asfaltpapp på fast undertak er til gjengjeld den eneste som kan ha like lang levetid som en solid taktekking, f.eks. av tegl.