Du kan henge opp ALT

Du kan få stort sett hva som helst til å henge i taket eller på veggen. Du skal bare finne den helt riktige kombinasjonen av materiale, bor og plugg.

Du kan henge opp ALT ... hvis du vet hva du gjør

Finn den riktige kombinasjonen av materiale, bor og plugg – og unngå situasjoner som denne.

Kanskje du tror at de tynne gipsveggene dine ikke egner seg til å henge opp tunge hyller eller skap på. Men i så fall tar du faktisk feil.

For uansett om du har vegger av gips eller av solid betong, handler oppheng bare om å finne den riktige pluggen – eller rettere sagt: den riktige kombinasjonen av veggens materiale, boret som er best egnet og den pluggen som sørger for at det du henger opp blir hengende.

Og da kan selv den helt store flatskjermen på en uttrekksarm henge i en gipsplate.

For å finne frem til riktig kombinasjon, skal du vite litt om veggtyper, litt om bor og litt om plugger. Men når basiskunnskapen er på plass, er det faktisk ganske enkelt å gå til oppgaven og få tingene til å henge på veggen eller i taket.

Få hele veiledningen og heng opp ALT uten problemer

I denne gjør det selv-veiledningen hjelper vi deg med å finne den riktige kombinasjonen, slik at du vet hva du gjør neste gang du skal henge opp noe på veggen.

Du kan lese om:

  • materiale - du får ikke hengt noe sikkert opp uten å kjenne materialet veggen eller taket er laget av.
  • bor - når du vet hva veggen er laget av, er det lett å finne det boret du skal bruke.
  • plugg - det finnes mange forskjellige plugger. Vi har delt dem inn i 3 typer, som er godt egnet til oppheng i vegger og tak.

MATERIALE - Du skal vite hva veggen er laget av

Du får ikke hengt opp noe trygt uten å kjenne materialet veggen eller taket er bygget av. I murhus er det flere opplagte muligheter, fra solid betong til tynne gipsvegger.

Murstein:

Opplagt i murhus (uansett om steinene er dekket av puss eller ikke). Murstein er relativt harde, men ofte ikke hardere enn at en vanlig slagbormaskin fint kan bore i dem.

Mursteinsvegger kan uten problemer holde selv meget tunge oppheng.

Betong:

Mange fleretasjesbygg er satt opp av betongelementer. En betongvegg er veldig hard og krever både sterke maskiner og spesialbor. Enkelte betongtyper er så harde, at kun en borhammer kan klare oppgaven. Til gjengjeld er det i praksis ingen grenser for hva betongveggen kan bære.

Porebetong:

Porebetong, siporex og gassbetong er alle forskjellige navn på samme type lette byggelementer. Du finner det i mange hus som er bygget de siste siste 60 årene.

En porebetongvegg er forholdsvis enkel å bore i med et murbor, og en vanlig bormaskin kan fint klare jobben. Veggen holder selv ganske tunge oppheng.

Gips:

Plater av gips er mye brukt som kledning på innervegger (delevegger), enten med ett eller to lag gips på et stål- eller treskjelett. Platen er enkel å bore i, og her kan selv de svakeste bormaskinene henge med.

Uten spesialplugger kan du bare henge opp helt lette bilderammer o.l. Men med riktige plugger, er både en- og tolags gipsvegger overraskende sterke.

BOR - Du skal bruke riktig bor

Når du vet hva veggen er laget av, er det enkelt å finne det boret du skal bruke. I alt annet enn trevegger, er et murbor det riktige i de fleste tilfeller - men er du usikker på murmaterialet, så bruk et universalbor.

Trebor:

Det spiralformede boret til tre er spisst, med skarpe sider og en spiral som transporterer opp trespon etter hvert som boret jobber seg ned i treet.

Du kan bore i gipsplater med treboret, men det vil gjøre boret sløvt. Til gjengjeld kan det være praktisk å ha et trebor i bakhånd, hvis du borer inn i en trelekt i en gipsvegg. Her gir det butte murboret nemlig opp.

Murbor:

Murboret er det stumpnesede boret som er umulig å bore med i tre, men som til gjengjeld hamrer seg trygt gjennom murstein og betong. Boret er faktisk en meisel, som med en spiss av hardt metall slår seg inn i murverket.

Murboret skal sitte i en bormaskin med slagfunksjon eller i en borhammer. I myke murvegger kan en maskin uten slag også brukes.

Universalbor:

Som navnet antyder, har du her boret som kombinerer egenskapene fra alle de øvrige borene i ett bor. Er du i tvil om hva en vegg er laget av, er dette det opplagte valget. Universalboret kommer seg sikkert gjennom både gips, porebetong og murstein. Betong klarer det også (i hvert fall hvis du ikke skal lage mange hull).

PLUGG - Du skal bruke riktig type

Det finnes mange forskjellige typer plugger. Men med litt godvilje kan vi dele dem inn i tre typer, som er godt egnet til oppheng i vegger og tak.

Universalplugger:

Har du disse i samlingen din, kan du henge opp det meste, uansett hva veggen er laget av. Til gips- eller treplatevegger skal du dog se grundig etter på emballasjen, for til disse veggene kan kun de nyeste variantene henge med.

Universalpluggen har spor eller vinger, som fungerer som mothaker når skruen utvider pluggen.

Porebetongplugger:

Det finnes spesielle plugger til porebetong. De store produsentene har sine forskjellige typer. Felles for dem alle, er at de er laget for å bli brukt i det porøse materialet som porebetong tross alt er.

Gips- og plateplugger:

Denne pluggen har ikke noe materiale å gripe fatt i (en gipsplate er kun 13 mm tykk), så trikset er å få tak på baksiden av platen. Enten ved at nylonpluggen krøller seg sammen og danner en knute i hulrommet, eller med en metallplugg som utvider seg kraftig når skruen settes i, og dermed er umulig å trekke ut igjen. Noen universalplugger kan også brukes til platevegger.

Ting er tyngre på strak arm

Kan du holde en liter melk i én hånd i flere minutter? Sannsynligvis. Men prøv å holde melken på strak arm. Da blir det plutselig mye tyngre å holde den, selv om melken i seg selv ikke har blitt tyngre.

Hvis du kan huske litt fra fysikkundervisningen, vet du at det skyldes forholdet kraft ganger arm. Ting blir tyngre, jo lenger ut de skal holdes. Skal du henge opp en flatskjerm på et beslag med uttrekk, skal pluggene dine altså kunne bære mer enn bare vekten av flatskjermen. Derfor skal du bruke regnestykket under bildet til høyre.

Flatskjermen belaster opphenget vesentlig mer når det er trukket ut fra veggen.

Finn materiale, bor og plugg

Hvis du ikke vet hva som skjuler seg bak tapetet, er den enkleste måten å bli klokere på å bore et hull. Enten et sted der du enkelt kan lappe det igjen, eller der du uansett skal bore for å henge opp noe. Da kan du studere borestøvet og på den måten se hva veggen består av. Begynn med å banke på veggen. En hul lyd indikerer en platevegg (av gips eller tre), en dump lyd tyder på en fast vegg (murstein, betong eller porebetong).

Murstein:

Typisk rødt eller gult støv. Borestøvet minner om sand. Veggen er forholdsvis hard å bore i.

Murboret borer enkelt hull i murstein.

Lett (20 kg): Fischer Universalplugg 6 mm

Tungt (45 kg): Fischer Duopower 8 mm.

Betong:

Grått støv, som minner om knust stein. Veggen er spesielt hard å bore i.

Med slag på bormaskinen eller med en borhammer, kan murboret bore i betong.

Lett (40 kg): Fischer Universalplugg 6 mm.

Tungt (240 kg): Expandet Super 10 mm.

Porebetong:

Hvitt støv, som minner om knust stein. Veggen er forholdsvis enkel å bore i, og boret fortsetter i det samme materialet uten å treffe et hulrom.

Porebetong er porøst og enkelt å bore i med murboret.

Lett (20 kg): Fischer Porebetongplugg GB 8 mm.

Tungt (65 kg): Expandet Super Dobbelt 10 mm.

Gips:

Hvitt støv i ganske liten mengde. Boret kommer raskt gjennom, før det treffer et hulrom. Du kan dog være uheldig og treffe stenderne av tre eller stål på baksiden. Stålet vil stoppe boret, men treverk kan lure deg. Lyder veggen hul, og fortsetter boret å bore i tre mer enn 20 mm (lekten er helt sikkert tykkere), så prøv å bore et annet sted.

Universalboret klarer både gipsplaten og bakenforliggende tre- eller metallekter.

Lett (18 kg): Universalplugg Essve Duo-Max 6 mm.

Tungt (70 kg): Expandet Rosett 10 mm.

I murstein, betong og porebetong

Veggene kan holde stort sett alt, men kun hvis du får satt i boret og pluggen riktig. Hvis du glemmer støvsugeren, risikerer du at alt faller ned etter en stund, og pluggprodusentens garanti kan du glemme.

1

Bor med et murbor. Slå på slagfunksjonen. I hard betong kan du få bruk for en borhammer. Hold maskinen vannrett.

2

Sug hullet rent for støv med en støvsuger. Løst støv er ikke fast feste for en plugg.

3

Sett pluggen i hullet. Hullets dybde skal tilsvare pluggen, pluss et par millimeter. Pluggen skal ikke stikke ut av hullet.

4

Sett i skruen. Bruk en skrue som tilsvarer anbefalingene på pluggens emballasje.

I platevegger av gips eller tre

En skrue kan ikke få ordentlig tak i det tynne platematerialet. Derfor skal du bruke en plugg som utvider seg på platens bakside og på den måten holder skruen fast.

1

Bor hullet. Borets diameter skal tilsvare pluggens diameter.

2

Sug hullet rent for støv, eller blås det rent for støv gjennom et sugerør.

3

Sett i pluggen. Ofte kan den bare trykkes inn i hullet med en finger.

4

Skru i skruen. Skruen vil få pluggen til å krølle seg sammen på platens bakside.

I massivt tre

I massivt tre trenger du ikke å bekymre deg for bor og plugger. En skrue på 4-5 mm i diameter vil i prak praksis alltid kunne bære, og setter du fire skruer i kjøkkenskapene, kan du sove helt trygt.

Akkurat som for plugger, gjelder det også for skruer at det finnes en uttrekksstyrke. Det vil si den kraften som skal til for å trekke skruen ut av et solid treemne. I skjemaet kan du se et eksempel på hvor mye som skal til for å trekke ut en vanlig sponskrue. Styrken avhenger dels av skruens diameter og dels av lengden på gjengene (som du bør kunne lese deg til på emballasjen til skruene).

Styrker er ved direkte trekk utover/nedover. Setter du en skrue i en vegg og henger opp noe på den, er det bøyningsmomentet som er interessant. Det kan du som regel finne i et datablad på skrueprodusentens hjemmeside. I praksis vil en skrue med en diameter på 4-6 mm kunne holde nesten hva som helst.

Lett oppheng uten plugger

Noen ganger skal du bare henge opp en lett bilderamme eller en juledekorasjon. Da trenger du ikke å bore og sette store plugger i veggen.

Det finnes flere fine alternativ til lette oppheng, uansett hva veggen er laget av.

Klebespiker (Tesa) kan bære opptil 1 kg.

En vanlig spiker eller en murspiker kan fint bære en liten bilderamme.

Dobbeltsisdig teip kan holde helt lette rammer o.l.

Borrelåsteip kan limes på veggen og holde ting.

Innslagsankeret (Essve Arrow) bankes inn i gipsplaten og holder opptil 30 kg i to lag gips.

    Akkurat nå leser andre ...

    Mer fra kategorien Vegg