Den første er en Fischer, som er velegnet til oppheng av lamper, lister og bilder. Den fås i flere forskjellige størrelser. De største, som er beregnet til to-lags gips, kan bære opptil 17 kg, mens de minste, som f.eks. denne, kan bære opptil 12 kg i et lag gips.

Pluggen skrus i med en spesiell bit, som ofte følger med pakningen.Når gipspluggen er skrudd i, er det ingen sak å skru i den medfølgende skruen. En lignende type er dette gipsankeret, som utmerker seg ved å være av metall og derfor er lettere å få inn i gipsplatene uten risiko for at den bøyer seg, som gipspluggene av plast har en tendens til.

Til disse pluggene skal man bare bruke en passende bit.Man må ikke presse for hardt når man borer inn pluggen. Det kan skade platen. La i stedet pluggen selv trekke seg ned. De minste av denne type plugger kan holde opptil 7 kilo, men de større kan klare en belastning på 11 kilo.

En helt annen type er dette Fischer ekspansjonsankeret, som i denne størrelsen kan holde 16 kilo. Før den kan monteres, må det bores et hull av nøyaktig samme størrelse som pluggen. Den trykkes i hullet og slås lett ned med en hammer. Pass på å ikke skade platen.

Når skruen monteres, utvider pluggen seg på baksiden av gipsplaten, og klemmes solid fast. En annen type plugg er denne Expandet Roset, et rosettanker som har en fantastisk bæreevne. Også den må det først bores hull til, og så skal den bare trykkes inn og bolten tas ut, før man med lette slag slår den på plass.

Når bolten skrus i, utvider plastmuffen seg på baksiden av platen og klemmer ankeret urokkelig fast.Denne typen kan – for de minstes vedkommende – bære opptil 20 kg, og de største helt opptil 70 kg. Denne pluggen er også en av de meget stabile. Denne lille utgaven kan bære opptil 18 kilo, mens den største kan bære helt opptil 30 kg.

Til den må det også først bores et hull, så hylsen kan komme gjennom. Når bolten skrus i, trekker hylsens metallstjerne seg sammen og sørger for et meget sterkt oppheng. Pluggen er meget velegnet til gipsvegger hvor det er hulrom bak.