Fresestål til overfres

FRESESTÅL MED KULELAGERSTYRING

Funksjon: Knivene skjærer seg inn i emnet fra siden og stanser når den lille ringen nederst, som ikke roterer med stålet, treffer kanten på emnet. Hvor langt ned på kanten stålet freser, styrer du ved å justere overfresens dybdestopp.

Typiske fresestål: Avrundingsfresestålet (til høyre) runder kanter på bord, benker og hyller, mens skråstilte fasfresestål lager skrå kanter. I tillegg finnes utallige profilfresestål.

Typiske oppgaver: Stål med kulelagerstyring kalles også kantfresestål, og de freser kanter i alle former og til alle formål.

Kulelagerstyringens ring: Snurrer fritt og går ikke inn i emnet, men stopper i stedet fresestålet.

FRESESTÅL UTEN KULELAGERSTYRING

Funksjon: Knivene på det roterende hodet pløyer seg både ned i et emne og rundt i alle retninger. Bevegelsen kan bare styres nøyaktig ved å sette en grense for hvor overfresen kan bevege seg, for eksempel med kopiring og en mal.

Typiske fresestål: Notfresestålet med rette sider og bunn løser de aller fleste oppgaver.

Typiske oppgaver: Nedfelte hengsler, noter til sammenføyninger, finger- og svalehaleskjøter, spor i skjærebrett og navneskilt.

NOTFRESESTÅL
Lager loddrette utfresinger og er det enkleste stålet. Det kan brukes til mange oppgaver, for eksempel noter, skarpkantede hull og nedfelte beslag. I de fleste sett er det 3-5 notfresestål. Diameter fra 3 mm og helt til 25 mm.

V-NOTFRESESTÅL
Lager et spor med tilspisset bunn, og brukes til skilt og relieffer, samt til presise undersenkinger til skruer og propper. Det kjennetegnes av skrå sider. Her er det 45_ med en smal, flat bunn, men det finnes i mange variasjoner.

HULKILFRESESTÅL
Lager spor med en rund bunn, og brukes blant annet til saftspor i skjærebrett, forsenkede grep og buede pyntespor. Det runde stålet uten styring dykkes ned i emnet og trekkes langs det. Finnes i forskjellige størrelser.

SINKFRESESTÅL
Lager spor med bred bunn og smal topp, og brukes først og fremst til tradisjonelle sinkskjøter. Stålet kan ikke senkes ned i emnet ovenfra, men skal føres inn fra kanten på emnet, for eksempel til freste spor til hyller.

FASFRESESTÅL
Lager 45 grader avfasede kanter – raskt og helt rett. Alt etter hvor dypt stålet står i sålen, kan fasen bli fra knapt synlig til tydelig markert. Kan også brukes til gjærskjøter, kant mot kant.

RUNDINGSSTÅL
Lager avrundede kanter, for eksempel på benkeplater, hyller og lister. Hvert stål kan kun frese én størrelse runding, men stålene finnes i mange størrelser med freseradius fra 3,2 mm til 16 mm.

KVARTSTAFFRESESTÅL
Ligner rundingsstålet, men med den store forskjellen at det alltid etterlater en vannrett fals i profilens bunn. Fås med buet skjær i mange størrelser og brukes til karmer, sprosser og lister.

PROFILFRESESTÅL
Finnes med mange forskjellige profiler, fra det helt enkle til meget detaljerte profiler. Mange profiler er tradisjonelle bondeprofiler, og brukes typisk til forskjellige lister og som profiler på møbler.

HULKILFRESESTÅL MED STYRING
Brukes til å frese en innadgående bue i kanter. Større stål freser hulkillister til bakkanten på kjøkkenbenker. Mindre stål er ideelle til skjulte grep i dører og skuffer.

HULKILFRESESTÅL MED KANTER
Lager en bue med en liten, rett vinkel på hver side, og gir dermed en klassisk bondeprofil. Opplagt til sprosser, listverk og pynteprofil på møbler.

FALSFRESESTÅL
Lager en rettvinklet fals, som er 15 mm bred. Falsens dybde avgjøres av hvor dypt fresestålet plasseres ned gjennom sålen på overfresen. Brukes typisk til falser til glass i vindus- og bilderammer.

SKIVENOTFRESESTÅL
Freser et tynt spor inn i kanten på et emne, og brukes særlig til plate- og listesammenføyninger med løs fjær. Fresedybden låses, så et spor kan freses like langt ned i kanten på begge emner.

PARALLELLANLEGG
Spennes på overfresens såle, og kan føre fresestål uten kulelagerstyring parallelt med en rett kant på emnet.

SENTERSPISS
Settes på parallellanlegget, slik at du kan føre fresen rundt som en passer.

KOPIRING
Settes fast til sålen på overfresen, slik at fresestålet stikker ut gjennom det. Deretter kan stålet føres sikkert rundt innenfor en mal.