Slik freser du selv
Maskinen er leid, og du er klar til å ta opp kampen mot trestubbene. Merk deg at en stubbefreser er en ekstremt sterk maskin, og så snart fresen treffer målet, vil det sprute trestumper, jord og småstein - sørg derfor for at det ikke er biler parkert i nærheten. Hvis det er et drivhus eller andre store glassfasader i nærheten, er det en god idé å dekke dem til, for eksempel med tepper.
På med verneutstyret: som et minimum hjelm, vernebriller, visir, hørselvern, vernesko og hansker. En vernehjelm for motorsagbruk er en god idé.
Fjern løs jord rundt stubben. Du skal IKKE grave under bakkenivå, for freseren skal kunne kjøre på området. Stubbene skal være maksimalt 15 cm høye når de freses.
Sjekk maskinen. Sørg for at det er drivstoff på den, åpne en eventuell choke, og vri nøkkelen til start.
Hold sikkerhetsgrepet inne med den ene hånden, mens du trekker motoren i gang med den andre. Den startes som en snortrukket gressklipper. Når motoren er varm nok, skal du stenge choken.
Lås fast det ene hjulet ved å trekke i håndbremsen. Ved nettopp å blokkere det ene hjulet, i dette tilfellet det venstre, kan du “svinge” freseren fra side til side i en pendelbevegelse.
Gi stubbefreseren full gass, og senk fresen stille og rolig ned i trestubben. Beveg fresen som en pendel fra side til side, mens den gnager seg gjennom stubben noen få millimeter om gangen. Selv om maskinen er beregnet til å frese i en dybde på 15 cm, venter vi med å frese dypt - det gjør vi først til slutt.
Hold freseren litt på skrå bakover. Da freser den ikke for dypt, og du vil hele tiden frese fra oversiden og ned.
Etter hvert som du jobber deg gjennom stubben, løsner du håndbremsen, dytter maskinen litt frem og trekker på hånd bremsen igjen.
Når toppen av stubben er frest ned til bakkenivå, gjelder det røttene. Flytt maskinen rundt, og fres så langt ned du kan komme. Unngå å frese rett ned i bakken, for da blir tennene raskt sløve.