Verktøyet lenge leve

Pass godt på utstyret ditt, så passer det godt på deg, hjelper deg til pene resultater – og det holder så lenge at du kan tillate deg å kjøpe kvalitetsverktøy i stedet for billig utstyr, som også holder dårligere enn ordentlig kvalitetsverktøy.

LES OGSÅ: Hold verktøyet i toppform med en benksliper

For en stor del er det de samme prinsippene som gjelder, uansett om det dreier seg om hekksaksen, spaden, avbitertangen eller fresestålene: Du skal holde redskapene fri for rust, du skal passe på skjærene og du skal smøre alle ledd. Og det er ikke bare pensler som skal renses, det gjelder alt verktøy.

Spader og andre håndredskap

Når du har gjort rent stålet på spaden, setter du den til daglig bare i ly for regnet. Men det gjør underverker hvis du sliper skjæret jevnlig, og i tillegg setter inn både treverket og stålet med olje før vinteren.

Hold bladet rent. Er det skittent, ruster det - og en rusten spade er tung å bruke.

Slip skjæret jevnlig. Det krever mye færre krefter å trå ned en skarp spade.

Gi bladet litt olje hvis spaden skal stå ubrukt en tid. Skaftet smøres med linolje.

Pakk den oljede spaden inn i grovt papir hvis den overvintrer i et kaldt uthus.

Hekksakser

Hekksaksens sverd med de bevegelige tennene skal smøres jevnlig under bruk. Dette anbefaler produsentene at du gjør med en spesiell tyntflytende olje/rensevæske på sprayboks. Den kommer inn i alle krinkelkroker, og utover bare å smøre, renser væsken sverdet for små plantedeler og plantesaft.

Til vinterpausen oljer du sverdet med en fetere olje, vikler det inn i papir og stikker det i futteralet. Vil du gjøre det skikkelig, kan du henge opp futteralet fylt med olje, og stikke sverdet ned i det.

Gressklippere

Gressklipperens kniver skal være skarpe og rene. Rustne kniver er sløve og klipper dårlig. Men hvis du sliper kniven selv, skal du forsikre deg om at den fortsatt er i balanse. Til vinteren kan du avmontere kniven og pakke den inn i oljet papir.

Håndverktøy med bevegelige ledd, som tenger og skiftenøkler, er ofte laget av krom-vanadium verktøystål med fosfatert overflate. Dette angripes forholdsvis lett av rust, så denne typen verktøy bør alltid oppbevares i tørre, oppvarmede rom.

Du kan forebygge rust ved å olje tenger og skiftenøkler, men det er ubehagelig å arbeide med oljevått verktøy. Når du har tørket overf aten med en lett oljevætet fille, går du derfor over med en tørr fille. Da vil det fortsatt være igjen olje som beskytter mot rustangrep i porene på overflaten.

Det samme gjelder når du smører leddene. Når du først har arbeidet oljen inn i leddene, kan du rolig tørke av overf aten. Det vil likevel være igjen olje der det er viktig at den skal være.

Den som smører godt, jobber godt. Tengenes akser og skiftenøkkelens kjevegang og ruller skal ikke gå tregt. Dette unngår du ved jevnlig å gi delene en dråpe olje fra oljekannen eller fra sprayboksen med WD-40 eller CRC.

Det lønner seg å kjøpe gode pensler og ruller til malejobben. Jobben går mye raskere, og resultatet blir penere. Og bra utstyr holder også lenger: En dyr pensel mister ikke hårene underveis, og en god malingsrull beholder busten. Men det er bare lønnsomt hvis du rengjør verktøyet grundig etter bruk. Du kan “parkere” både ruller og pensler ved å pakke dem lufttett inn i plastfolie uten å rengjøre dem. Her kan de ligge flere døgn uten å ta skade.

Går det lenger tid før du bruker maleverktøyet igjen, bør du rengjøre det helt. Dette gjør du ut fra helt like prinsipper, uansett om det dreier seg om pensler eller ruller: Vask av så mye som overhodet mulig med fortynningsmiddelet til den malingen du har brukt. Vann til akrylmaling og whitespirit til oljemaling. Vask deretter med en sterk grønnsåpeblanding med varmt vann.

Etter å ha fjernet mest mulig av malingen med vann eller whitespirit, gnir du såpe grundig inn i børstene på penselen eller bustene på rullen. Til slutt skyller du ut såpen med lunkent vann.

Penslene stilles med børstene opp, eller henges slik at de ikke blir skjeve. Beskytt rullen på samme måte.

Stemjern

Å ha stemjernene liggende løst i en verktøykasse, er rett og slett skammelig. Den fine eggen får ikke bare grove hakk, men også usynlige skader som sløver jernet. Når du bærer rundt på stemjernene dine, pakker du dem i en rullemappe eller en hjemmelaget slire. I verkstedet henges de enkeltvis med skjermet egg. Og pass på aldri å varme jernene så hardt opp ved sliping, at herdingen i stålet ødelegges.

Høvel

Alle former for håndhøvler legges på siden når du setter dem fra deg, slik at skjæret ikke rører bordet. I hyllen plasseres høvelen skråstilt, f.eks. på en list som hever bakkanten på sålen. Flere elektiske høvler har en fjærbelastet sko, som vipper ned og hever skjæret over arbeidsbenken.

Bor og fresestål

En rotekasse som er fylt med hele sortimentet av bor og fresestål, er en sikker måte å slite ut verktøyet på. Skjærene er skapt for hardt arbeid, men ikke for å ligge og skure opp mot annet hardt stål når rotekassen flyttes rundt, eller du leter etter riktig bor.

De borene og fresestålene du kjøper i sett, beholder du normalt i eskene sine. De holder ikke bare kontroll på de små delene, men beskytter dem også mot støt og slitasje.

Kjøper du bor enkeltvis, kan du bore hull i en listebit og sette dem i hullene med skjæret opp. Det er like effektivt som det er enkelt. De løse fresestålene gir du en tilsvarende plass i en trelist, her bores hullene med 6 eller 8 mm bor. Og løse spiralbor og spadebor oppbevares i den plastemballasjen som du kjøpte dem i.

Alle bor og fresestål er takknemlige for å bli tørket jevnlig med en lett vætet oljeflle. Og husk: Når du borer i metall, bør borene avkjøles og smøres underveis med olje.

Fresestål vætes med rensemiddel og skrubbes med en liten rund stålbørste, slik at harpiksholdig fresestøv fjernes.

En liten diamantbestrødd metallplate er genial til å slipe fresestålenes skjær. Platen brukes med slipeolje.

Sager

Sirkelsagens bevegelige skjerm skal selvsagt først og fremst beskytte deg, men den fungerer også som sagens “tannbeskytter” når du legger fra deg sagen eller transporterer den med deg rundt.

Harpiksholdig tre etterlater et sløvende belegg på bladet. Derfor kan du ofte utsette sliping ved å rense tennene på sagbladet med rødsprit. Bruk også avsuget på det elektriske verktøyet, slik at sagf isen fjernes.

Tennene på håndsagen bør beskyttes med en skinne. Det følger som regel en plastskinne med sagen, ellers lager du en av papp. Møter den jord, spiker eller skruer er sagen ødelagt, enten den kostet 50 eller 300 kroner.

Elektriske verktøy har forskjellige formål, men har det til felles at de drives av en motor. Den er omgitt av et plasthus, og det krever eksperthjelp hvis motoren skal repareres eller vedlikeholdes. Men du kan gjøre mye selv for å beskytte motoren mot unødig slitasje. Alle motorer utvikler f.eks. varme, og er derfor utstyrt med blåsehjul som ventilerer dem gjennom ribber i motorhuset. Disse ribbene kan tilstoppes av støv, og skal derfor rengjøres jevnlig. Dette kan du gjøre med en myk pensel eller børste, eller du kan blåse lett med trykkluft. For kraftig lufttrykk skader motor og komponenter.

Overordnet er det alltid fornuftig å holde verktøyene fri for støv. Sagf is og støv samles i alle kroker og blokkerer all bevegelse.

Manualen bør vise hvor det gjeldende verktøyet skal ha fett eller olje, men du kan uansett gå ut fra at en oljedråpe er bra her:

• Borchucken
• Stikksagens styrerull og hoppstang
• Sirkelsagens hengsler og skjerm
• Overfresens teleskopstenger

Ledningen bør ikke utsettes for skarpe knekk. Det er bedre å samle den i myke buer enn å vikle den stramt rundt maskinen.

Når du setter bort verktøyet, bør du prin-si pielt tørke det fritt for fukt og støv, før du legger det i kofferten. Fulgte det ikke med en koffert, kan du kjøpe eller lage en selv - kanskje med rom til tilbehøret.

Og naturligvis har elektrisk verktøy det best ved å stå i oppvarmede, tørre rom.

Rens kjøleribber og andre krinkelkroker jevnlig på det elektriske verktøyet ditt. Bruk en myk børste eller et lett pust med trykkluft.

Smør jevnlig der du kan komme til de bevegelige delene - men så lite at oljen ikke skitner til eller holder på støvet.

Batterimaskinene har vunnet innpass, og det er blitt en fast utfordring å passe godt på de oppladbare batteriene. De har oppnådd en styrke som matcher verktøy med ledning, og vi slipper å henge fast i veggen og krongle med kabeltromler og skjøteledninger. Men batteriet er ofte så dyrt, at det heller kan lønne seg å skifte ut hele maskinen enn å kjøpe et nytt batteri. Så det er god økonomi i å passe godt på batteriene.

Batteriene deles opp i tre kategorier: NiCd (nikkel-cadmium), NiMH (nikkel-metallhydrid) og det nyeste skuddet på stammen; Li-ion (litiumion). De siste kan klattlades uten fare for minneef ekt. Det vil si at de alltid kan settes i laderen og lades helt opp igjen uten å miste ef ekt.

De eldre NiCd-batterier bør utlades helt, før de lades fullt opp igjen. Hvis de gjentatte ganger lades uten å ha vært helt i bunn, vil batteriene bare “huske” å bli delvis oppladet, og derfor få redusert arbeidstid og ef ekt. Felles for alle batterityper, er at alle kontakt-flatene skal være rene.

Bruk alltid en batterilader som passer til type, volt og amperetimer (Ah). De detaljene er alltid printet på både batteri og lader.