Orangeri med god høyde under skråtaket

Det graves ut til murene, som bygges av forskalingsblokker. Rennene graves dypt nok til at de ikke blir berørt av frost.

Forskalingsblokkene mures opp. De forsterkes med armering og fylles opp med betong etter hvert som de bygges. Murene deles i to med en “skillevegg” på tvers. Det ene rommet ryddes for jord, mens det andre fylles med jord til planter.

Det er en åpning foran i muren, der inngangen til orangeriet skal være. Betonglaget øverst i forskalingsblokkene glattes, slik at det blir så jevnt som mulig.

Bunnsvillen (F) festes på fundamentet, med murpapp mellom. Bunnsvillen er festet med 16 mm gjengestenger, som er boret ned i fundamentet og limt fast. Det er i tillegg boret hull til dem i bunnsvillen. Mellom fundamentet og bunnsvillen er det lagt på et beslag, for å lede vekk vann fra fundamentet.

Stolpene monteres. I hjørnene er det kraftige 98 x 98 mm stolper (A), mens stenderne (G) er 48 x 98 mm. Stolper og stendere festes med to vinkelbeslag til bunnsvillen, med en innvendig avstand på 38 cm fra kant til kant.

Sidene avsluttes med en toppsvill (F), som gir et solid underlag til sperrene (B og H). De bakerste sidene vender inn mot en hekk og lukkes av ståltrapesplater, som skrus på fra yttersiden. Disse veggene skal nemlig isoleres og ha trekledning innvendig. Hekken er tett på, så det måtte dyttes litt på den for å komme til.

Mønebjelken (L) legges opp når forsiden er bygget. Den hviler oppå de to fremste sperrene, som er ekstra kraftige (B). Det samme er de bakerste (B), som går skrått ut fra enden av mønebjelken ned mot de to bakerste hjørnene. Mønebjelken understøttes av to sperrer på midten til begge de to bakerste gradsperrene er montert.

Sperrene (H) monteres når mønebjelken er skåret til, og de fire kraftige sperrene i hjørnene er montert. Avstanden mellom sperrene er 38 cm - som ved stenderne.

Glasset settes fast mellom sperrene. Alle sperrene har fått en 10 x 10 mm fals i kantene. Glasset legges i falsene i en stripe silikon. I forkant er det montert en “støtteskinne” på enden av sperrene, for å sikre at glassplatene havner på en rett linje. Første plate legges slik at den flukter med støtteskinnen. Neste plate legges 1 cm over første plate, slik at vannet ledes vekk, og holdes på plass med en klips på midten. Mellom taket og veggene er det litt luft, som sikrer et godt inneklima om sommeren.

I mønet monteres det et vindu over tre sperrer. Det er koblet til en motor, og åpner seg automatisk hvis det blir for varmt.

Glasset er satt i på alle flater og fuget med silikon utenfra, slik at tak og vegger er helt tette. Silikonen glattes så jevnt som mulig, til det blir en pen overgang mellom glasset og treverket.

Døren er bygget med et kryss, som gir god stabilitet. Både rammene og krysset er av 48 x 98 mm (J). Til karmen (C) er det brukt 98 x 98 mm.

To av veggene isoleres med 100 mm isolasjon. Den skjæres til med 1 cm overmål, så den sitter fast mellom stenderne (G). Isolasjonen fungerer som støydempende i orangeriet. Utenpå settes en lys fiberduk.

Svartmalte lister (M) bekler de støydempende veggene. Listene plasseres med en jevn avstand, med skruene på rette linjer. Det gir en flott finish.

Det støpes et fundament til oppbevaringsbenken, som skal bygges langs veggen mellom det høye bedet og oppholdsrommet. Fundamentet er 40 cm dypt og 19 cm høyt - samme høyde som forskalingsbordet som stilles opp på den stampede jorden. I bunnen av fundamentet legges det store steiner, som det fylles betong oppå.

Betongen glattes ut, så overflaten på fundamentet blir helt jevn og plan. La betongen stå et par dager før det jobbes videre med prosjektet.

Stålbein monteres. De er sveiset sammen med mål som passer til fundamentet og muren, og skrus fast.

Det monteres bord (P) på stålbeina, slik at benken lukkes både i fronten og toppen, og kan brukes til oppbevaring. Setet er oppdelt i flere seksjoner og festet med pianohengsler. Dermed åpnes det enkelt.

Bedet til grønnsaker deles opp. Betongheller på høykant danner avgrensingen mot en sti mellom to bed.

Stien ved de høye bedene lages. Den består av stein som legges i grus og støpes fast i betong. Bedene fylles opp med god, næringsrik jord, som grønnsakene plantes i. Plastkledde wirer gir plantene støtte når de vokser i høyden.

Steinene til gulvet er plukket på stranden, der de gamle mursteinene er godt vasket og avrundet etter flere år i havet. Det har tatt adskillige gåturer langs stranden for å plukke alle steinene, men anstrengelsene har resultert i et unikt gulv, som i tillegg nesten ikke koster noen ting.

Steinene legges på et grusunderlag, som består av et 8 cm håndstampet bærelag med et 2 cm avrettingslag oppå. Underlaget jevnes så plant som mulig. Steinene er ujevne i størrelse, og noen må graves lenger ned enn andre for å oppnå en jevn overflate. De legges i kvadratiske felt, som dannes av de største steinene, mens de mindre fyller ut feltet. De kan eventuelt også legges i et tynt lag betong.

Fugene fylles med fugesand. Du kan også velge å bruke tørrbetong, hvis steinene også er lagt i betong. Da er du sikker på at de ligger helt stabilt. Denne metoden er brukt til den lille stien i bedet. Overskytende betong vaskes vekk mens den er våt.

Gulvet tørker opp, før orangeriet for alvor tas i bruk. Det kan godt settes inn møbler som ikke veier så mye.

Ved trappene er det montert gulvplater, som er skåret til og bøyd i fasong hos et lokalt metallverksted. Gulvplatene har en profilert overflate, som gjør dem sklisikre. Ved trappen under døren er det støpt et trinn i betong, for at det ikke skal bli for dypt å trå ned på gulvet. Oppå trinnet er det limt fast noen store steiner, som står i stil med resten av gulvet.

Gamle murstein som er plukket på stranden ved havet, er blitt et flott og unikt gulv.