Orangeri med god høyde under skråtaket

Denne luksusutgaven av et orangeri er gravd ned, slik at det er god høyde under taket. Det gjør samtidig glasshuset mindre synlig for naboene. Orangeriet er 20 kvm og har plass til både planter og hygge. Alt glass er gjenbruk fra gamle vinduer.

Vanskelighetsgrad
Tidsforbruk
4 uker
Pris
30.000 kroner

Intro

Orangeriet er 20 kvm og delt opp i to seksjoner, slik at det er plass til både planter og hygge.

Den øverste delen – treskjelettet med gjenbruksglass – er festet til et nedgravd fundament, som er murt opp av forskalingsblokker.

4 lekre detaljer ved orangeriet

Orangeriet er oppdelt i et stort bed og et oppholdsområde. De er adskilt av en skillevegg, der plantene kan bindes opp.

Gulvet i orangeriet ligger cirka 50 cm under bakkenivå. Langs bedet er det bygget en oppbevaringsbenk med en innebygget trapp opp til plantene.

Bedet ligger i et høyere nivå, slik at det er plass til jord i dype bed. Steingangen i midten gir fin tilgang til plantene.

Veggene som ikke har glass, er isolerte og kledd med svartmalte lister. Gulvet består av gamle murstein plukket på stranden.

Veiledning

01
Fundament 3 Trinn

Orangeriet består av to støttemurer, murt opp av forskalingsblokker inn mot naboene. De resterende murene er også forskalingsblokker, men ikke i så dype renner. Det bygges også en tverrgående mur mellom yttermurene, så rommet deles opp. Massen fra det store rommet fjernes og fylles opp i det mindre rommet, der det skal være bed.

1

Det graves ut til murene, som bygges av forskalingsblokker. Rennene graves dypt nok til at de ikke blir berørt av frost.

2

Forskalingsblokkene mures opp. De forsterkes med armering og fylles opp med betong etter hvert som de bygges. Murene deles i to med en “skillevegg” på tvers. Det ene rommet ryddes for jord, mens det andre fylles med jord til planter.

3

Det er en åpning foran i muren, der inngangen til orangeriet skal være. Betonglaget øverst i forskalingsblokkene glattes, slik at det blir så jevnt som mulig.

02
Trekonstruksjon 5 Trinn

Oppå fundamentet bygges det en trekonstruksjon, som består av fire sider med stolper og stendere mellom bunn- og toppsvillen. På forsiden er det en åpning, der det skal være plass til en dør, som kommer senere. Forsiden har en plan flate, mens takflaten på baksiden er skrå. Det krever en del tilpassing av sperrene.

1

Bunnsvillen (F) festes på fundamentet, med murpapp mellom. Bunnsvillen er festet med 16 mm gjengestenger, som er boret ned i fundamentet og limt fast. Det er i tillegg boret hull til dem i bunnsvillen. Mellom fundamentet og bunnsvillen er det lagt på et beslag, for å lede vekk vann fra fundamentet.

2

Stolpene monteres. I hjørnene er det kraftige 98 x 98 mm stolper (A), mens stenderne (G) er 48 x 98 mm. Stolper og stendere festes med to vinkelbeslag til bunnsvillen, med en innvendig avstand på 38 cm fra kant til kant.

3

Sidene avsluttes med en toppsvill (F), som gir et solid underlag til sperrene (B og H). De bakerste sidene vender inn mot en hekk og lukkes av ståltrapesplater, som skrus på fra yttersiden. Disse veggene skal nemlig isoleres og ha trekledning innvendig. Hekken er tett på, så det måtte dyttes litt på den for å komme til.

4

Mønebjelken (L) legges opp når forsiden er bygget. Den hviler oppå de to fremste sperrene, som er ekstra kraftige (B). Det samme er de bakerste (B), som går skrått ut fra enden av mønebjelken ned mot de to bakerste hjørnene. Mønebjelken understøttes av to sperrer på midten til begge de to bakerste gradsperrene er montert.

5

Sperrene (H) monteres når mønebjelken er skåret til, og de fire kraftige sperrene i hjørnene er montert. Avstanden mellom sperrene er 38 cm - som ved stenderne.

03
Glass og isolasjon 6 Trinn

Glasset er fra gamle termovinduer, der vinduene er tatt fra hverandre og glasset skåret til. Glasset har en størrelse på 40 x 60 cm, og passer mellom sperrene når de får en fals på 1 cm. To av veggene isoleres og kles med stålplater og lister.

1

Glasset settes fast mellom sperrene. Alle sperrene har fått en 10 x 10 mm fals i kantene. Glasset legges i falsene i en stripe silikon. I forkant er det montert en “støtteskinne” på enden av sperrene, for å sikre at glassplatene havner på en rett linje. Første plate legges slik at den flukter med støtteskinnen. Neste plate legges 1 cm over første plate, slik at vannet ledes vekk, og holdes på plass med en klips på midten. Mellom taket og veggene er det litt luft, som sikrer et godt inneklima om sommeren.

2

I mønet monteres det et vindu over tre sperrer. Det er koblet til en motor, og åpner seg automatisk hvis det blir for varmt.

3

Glasset er satt i på alle flater og fuget med silikon utenfra, slik at tak og vegger er helt tette. Silikonen glattes så jevnt som mulig, til det blir en pen overgang mellom glasset og treverket.

4

Døren er bygget med et kryss, som gir god stabilitet. Både rammene og krysset er av 48 x 98 mm (J). Til karmen (C) er det brukt 98 x 98 mm.

5

To av veggene isoleres med 100 mm isolasjon. Den skjæres til med 1 cm overmål, så den sitter fast mellom stenderne (G). Isolasjonen fungerer som støydempende i orangeriet. Utenpå settes en lys fiberduk.

6

Svartmalte lister (M) bekler de støydempende veggene. Listene plasseres med en jevn avstand, med skruene på rette linjer. Det gir en flott finish.

04
Oppbevaringsbenk og forhøyet bed 6 Trinn

Mellom bedet og oppholdsrommet i orangeriet skal det være en benk, som også kan brukes til oppbevaring. Det støpes et fundament, der det settes opp et par spesialbygde stålbein, som kles med bord. Setet kan åpnes, slik at plassen i hulrommet kan utnyttes til potter, puter og annet. Bedet fylles med jord, og det bygges en sti i midten, så det er enkel tilgang til grønnsakene.

1

Det støpes et fundament til oppbevaringsbenken, som skal bygges langs veggen mellom det høye bedet og oppholdsrommet. Fundamentet er 40 cm dypt og 19 cm høyt - samme høyde som forskalingsbordet som stilles opp på den stampede jorden. I bunnen av fundamentet legges det store steiner, som det fylles betong oppå.

2

Betongen glattes ut, så overflaten på fundamentet blir helt jevn og plan. La betongen stå et par dager før det jobbes videre med prosjektet.

3

Stålbein monteres. De er sveiset sammen med mål som passer til fundamentet og muren, og skrus fast.

4

Det monteres bord (P) på stålbeina, slik at benken lukkes både i fronten og toppen, og kan brukes til oppbevaring. Setet er oppdelt i flere seksjoner og festet med pianohengsler. Dermed åpnes det enkelt.

5

Bedet til grønnsaker deles opp. Betongheller på høykant danner avgrensingen mot en sti mellom to bed.

6

Stien ved de høye bedene lages. Den består av stein som legges i grus og støpes fast i betong. Bedene fylles opp med god, næringsrik jord, som grønnsakene plantes i. Plastkledde wirer gir plantene støtte når de vokser i høyden.

05
Mursteinsgulv 5 Trinn

Gulvet i orangeriet er av gamle murstein, som er plukket på stranden ved havet. De er ujevne i størrelse, så fugene blir ganske brede. På trappene brukes det sklisikre gulvplater av aluminium.

1

Steinene til gulvet er plukket på stranden, der de gamle mursteinene er godt vasket og avrundet etter flere år i havet. Det har tatt adskillige gåturer langs stranden for å plukke alle steinene, men anstrengelsene har resultert i et unikt gulv, som i tillegg nesten ikke koster noen ting.

2

Steinene legges på et grusunderlag, som består av et 8 cm håndstampet bærelag med et 2 cm avrettingslag oppå. Underlaget jevnes så plant som mulig. Steinene er ujevne i størrelse, og noen må graves lenger ned enn andre for å oppnå en jevn overflate. De legges i kvadratiske felt, som dannes av de største steinene, mens de mindre fyller ut feltet. De kan eventuelt også legges i et tynt lag betong.

3

Fugene fylles med fugesand. Du kan også velge å bruke tørrbetong, hvis steinene også er lagt i betong. Da er du sikker på at de ligger helt stabilt. Denne metoden er brukt til den lille stien i bedet. Overskytende betong vaskes vekk mens den er våt.

4

Gulvet tørker opp, før orangeriet for alvor tas i bruk. Det kan godt settes inn møbler som ikke veier så mye.

5

Ved trappene er det montert gulvplater, som er skåret til og bøyd i fasong hos et lokalt metallverksted. Gulvplatene har en profilert overflate, som gjør dem sklisikre. Ved trappen under døren er det støpt et trinn i betong, for at det ikke skal bli for dypt å trå ned på gulvet. Oppå trinnet er det limt fast noen store steiner, som står i stil med resten av gulvet.

Gamle murstein som er plukket på stranden ved havet, er blitt et flott og unikt gulv.

Materialer

98 x 98 mm:

  • Hjørnestolper (A)
  • Gavlsperrer og gradsperrer (B)
  • Dørkarm (C)
  • Tverrdrager (D)
  • Søyler ved espalier (E)

48 x 98 mm:

  • Bunn- og toppsvill (F)
  • Stendere (G)
  • Sperrer (H)
  • Dørramme og kryss (J)
  • Tverrstivere til espalier (K)

48 x 198 mm:

  • Mønebjelke (L)

36 x 68 mm:

  • Listekledning til vegger (M)
  • Rygglene til benk (N)

21 x 95 mm bord:

  • Kledning til benken (P)

Dessuten:

  • Forskalingsblokker
  • Armeringsstenger, 10 mm
  • Gjengestenger, 16 mm
  • Betong
  • Murpapp
  • Beslag (til sokkel)
  • Vinkelbeslag
  • Ståltrapesplater
  • Veggisolasjon, 100 mm
  • Diverse skruer
  • Glassplater (her gamle vinduer)
  • Silikonfugemasse
  • Metallklips (til drivhusglass)
  • Gulvplate
  • Plastkledde wirer + øyeskruer
  • Stålbein, spesialbygde
  • Pianohengsler
  • Grus til bærelag og avretting
  • Trebeskyttelse og grunningsolje

Spesialverktøy

  • Glasskjærer

Tidsforbruk

3-4 uker.

Pris

Cirka 30.000 kroner.

Vanskelighetsgrad

Det er et stort prosjekt, der særlig jobben med glass krever presisjon og forsiktighet.

Tegning

Oppbygging av dør og karm

Orangeriets dør bygges som en ramme med to kryss (J). Det gir en god, stiv konstruksjon. Døren monteres i en karm av 98 x 98 mm stolper (C).

Fundament av forskalingsblokker

Fundamentet er murt opp av forskalingsblokker på et lag av betong, med armering mellom hvert lag. Bunnsvillen (F) er lagt med en bladskjøt i hjørnene og forsterket av en gjengestang, som er boret ned i fundamentet.FF

Isolerte vegger

To av orangeriets vegger er isolerte og bygges opp med en ståltrapesplate ytterst. Mellom stenderne (G) er det 100 mm isolasjon, som kles med fiberduk, før veggen kles innvendig med lister (M).

Montering av glass

Glasset legges i en fals i sperrene (H og B) med silikon både under og i sammenføyningen oppå. Alle glass legges med 1 cm overlapp og holdes sammen på midten med en metallklips.

God ventilasjon

Glasset sitter ikke helt tett mellom taket og de lodd­rette sidene. Det skaper god lufting ved at frisk luft trekkes inn, varmes opp og stiger til værs, for til slutt å forsvinne ut gjennom takvinduene.

3D-modell

3D-modell

Gravd ned i bakken

Orangeriet er gravd ned, slik at det er god høyde under taket. Det gjør det mindre synlig for naboene. Orangeriet er 20 kvadratmeter, og har plass til både planter og hygge.

Åpne 3D-modellen
3D-modell

Fundament av forskalingsblokker

Fundamentet er murt opp av forskalingsblokker på et lag betong, med armeringsjern mellom hvert lag. Bunnsvillen er laget med bladskjøter i hjørnene, og festet med gjengestenger som er boret ned i fundamentet. I bunnen av hjørnestolpen er det boret hull, slik at den kan senkes ned over en gjengestang.

Åpne 3D-modellen
3D-modell

Oppbygging av benk

Benken er bygget på et skjelett av spesiallagde stålbein, som er skrudd fast til et fundament av betong og forskalingsblokker. Det er brukt 21 x 95 mm bord til kledning. Setene er montert med pianohengsler, slik at plassen på undersiden kan brukes til oppbevaring.

Åpne 3D-modellen
3D-modell

Isolerte vegger

To av orangeriets vegger er isolerte og bygges opp med en ståltrapesplate ytterst. Mellom stenderne er det 100 mm isolasjon, som kles med fiberduk, før veggen kles innvendig med lister.

Åpne 3D-modellen
3D-modell

Montering av glass

Glasset legges i en fals i sperrene (med silikon både under og i sammenføyningen oppå. Alle glass legges med 1 cm overlapp og holdes sammen på midten med en metallklips.

Åpne 3D-modellen

Video

Montering av vinkelbeslag

Snu beslaget riktig så sammenføyningen får optimal styrke

Skjæring av glass

En glasskjærer fikser jobben

Slik bruker du kapp-/gjærsagen

I denne videoen kan du se hvordan du stiller inn og bruker sagen, slik at du får full utnyttelse av den. Kappsagen er smart når du skal sage mange rette, korte snitt på tvers av bord og lekter. Du kan sage både rette, vinklede og tiltede snitt i blant annet tre, metall, fibersement og laminat – gjennomgående eller i akkurat den dybden du ønsker.

Stoppkloss til kappsagen

Magasinartikkel

Last ned magasinartikkel nå

Last ned artikkelen i PDF-format, slik den opprinneligt ble vist i magasinutgaven til Gjør Det Selv.

    Les også: