Åttekantet lysthus av 48 x 98 mm

Her ser du lysthuset fra siden. Legg merke til at bordene er fjernet i den ene brystningen slik at du ser underlaget (L) for bordene. De skrå lektene sørger for å gi lysthuset den nødvendige stivheten.

1: Når du har funnet et egnet sted å plassere lysthu-set,graver du ut til fundamentet og støper det.

2: Skjær til bunnsvillene (E) med skrå snitt i endene, og legg dem på murpapp langs kanten av fundamentet. De festes til fundamentet med karmplugger.

3: Lag hver stolpe av to planker (J) med lim og skruer. Reis en stolpe i hvert hjørne, og skru den fast til bunnsvilla (E). Hold stolpene midlertidig i lodd med bord på skrå.

4: Sag til toppsvillene (G), og skru dem fast på stolpene oppe. Sag midt igjennom fire toppsviller, og skru dem fast utenpå de andre.

5: Sag til de åtte sperrene (K) med skrå snitt. Sper-rene skrus fast til toppbeslaget oppe. Nede ligger de oppå endene av stolpene der de festes med vinkelbeslag til toppsvillene.

6: Skru fast de sju under-karmene (F) mellom stolpene med overkanten 90 cm over gulvet.

7: Sag de åtte plankene på 300 cm midt igjennom til underlag (L) for bordene i brystningene. Montér først ei «ramme» hele veien rundt i en brystning. Og deretter to skrå avstivere. Lysthuset er nå stabilt, og du kan fjerne de skrå bordene fra stolpene.

8: Montér bordene (P) i brystningene. Døra lager du ved å montere bord på et Z-formet underlag (L). Du kan enten lage døra i hele åpningen - eller ei smalere dør kombinert med et fast parti på en eller begge sidene. Døra festes til stolpene med hengsler. Ønsker du ei glatt side innvendig på brystningene, kler du innsiden med passende panelbord.

9: Påfør alt treverk trebeskyttelse - i en eller flere omganger. Her ser du lysthuset fra siden. Legg merke til at bordene er fjernet i den ene brystningen slik at du ser underlaget (L) for bordene. De skrå lektene sørger for å gi lysthuset den nødvendige stivheten.

På denne takplanen kan du tydelig se hvordan de enkelte takbordene (N) er plassert på den venstre seksjonen. Under hver skjøt er det ei sperre (K). Sperrene er angitt med stiplede linjer på tegninga. Det samme er plasseringa av de i alt åtte stolpene (satt sammen av to og to 45 x 95 høvlet furu) som holder hele takkonstruksjonen.

1: Fest takbordene (N) til sperrene med spiker (se beskrivelse under foto).

2: Taktekkingen av shingel monteres (se beskrivelse under foto), og samtidig er lysthuset nå beskyttet mot fuktighet.

3: Montér nå overkarmer (H), underlag for underkledning og underkledning (M).

Når du skal lage fundamentet til lysthuset, kan arbeidet utføres på flere måter:

■ Stolpene kan graves ned i bakken til telefri dybde.

■ Du kan grave hull til telefri dybde og støpe punktfundamenter av betong, og så feste stolpene til stolpesko som er støpt ned i fundamentene.

■ Du graver ei grøft til frostfri dybde hele veien rundt, og støper en ringmur i grøfta. Stolpene festes til muren.

Men fordi vi gjerne ville legge fliser inne i lysthuset, valgte vi en fjerde løsning: platefundament.

På den måten kunne vi også slå to fluer i en smekk. Vi fikk ei betongplate å sette stolpene på og et perfekt underlag til flisene.

Enkelt prinsipp

Prinsippet for platefundament er enkelt. Du støper ei armert betongplate oppå et lag isolasjon og utnytter jordvarmen: Få meter ned i bakken er jorda varm. (7 grader ved kysten, ca. 2 grader på indre strøk i nord).

Det er samme prinsippet håndverkerne kan bruke om vinteren når de legger vintermatter ut for å tine bakken. Mattene holder nemlig på varmen, og etter et par dager er telen vekk om det ikke er altfor kaldt i lufta.

Støping av fundamentet

Begynn med å fjerne jorda, og grav ned minst 25 centimeter under bakkenivå.

Legg minimum et 15 centimeter tykt lag singel (A). Det virker som et kapillarbryten-de lag og skal hindre fukt i å trenge opp i konstruksjonen.

Lag nå en åttekantet forskaling til betongen av bord, og slå en stolpe i bakken i midten. Skru fast ei list i toppen av stolpen, og merk av 176 centimeter på lista. På denne måten har du en passer som helt nøyaktig viser hjørnene av forskalinga. Den settes ellers med en avstand på 135 centimeter.

Legg nå et lag av 50 millimeter terrengmatter (harde, tråkkfaste matter av mineralull) eller polystyrénplater (B) oppå singellaget. Hvis du skal hindre telen å krype inn under fundamentet (klima-og grunnforholdavhengig), må isolasjonen gå 0,6-1,8 meter utenfor selve fundamentet.

Armeringa (C) utføres lettest med et ferdig armeringsnett der armeringsjerna er sveiset sammen. Du kan for eksempel kjøpe ett ferdig nett på 235 x 500 centimeter. Du kan bruke et nett av 6 millimeter kamstål med en maskestørrelse på 15 x 15 cm.

Armeringsnettet tilpasses med ei boltesaks eller en vinkelsliper med skjæreskive. Sørg for å holde nettet minst 3 centimeter fra yttersiden av betongen, og husk at ved skjøter bør du binde nettene sammen med ståltråd og ha minst 50 centimeters omlegg.

Kloss opp nettet på isolasjonen med spesielle plastholdere - disse skal være 5 til 8 centimeter høye - og bland betongen (D) av sement, støpesand og singel i forholdet 1:3:5.

Når du fyller betongen i forskalinga, er det viktig at dette skjer med litt overhøyde. Det er nemlig avgjørende at betongen flyter helt sammen og slutter tett rundt armeringa. Du kan eventuelt leie en elektrisk stavvibrator til å fordele betongen med i et jevnt lag.

Betongen skal være 15 cm tykk, og med et rett bord kan du trekke av den overskytende betongen etter overkanten av forskalinga (husk å lage siksak-bevegelser med bordet). Når støpinga er ferdig, dekkes betongen med plastfolie slik at den kan herde med fuktighet i minst ei uke (4 uker gir best betong). Rask herding gir også en viss risiko for at betongen kan sprekke.