5 spiselige sopper og deres giftige dobbeltgjengere

Du kan faktisk gå på soppjakt hele året, men høysesongen for sopp er om høsten, når været er fuktig og det har regnet mye.

Naturen bugner av et bredt utvalg av sopp. Noen av dem kan du trygt ta med hjem og spise, mens andre bør du unngå helt fordi de er giftige.

I denne artikkelen kan du lese om 5 spiselige sopper og lære hvordan du finner dem på soppjakten. Les også om de spiselige soppenes motstykker, de giftige soppene.

Klikk på overskriftene for å gå direkte til avsnittet i artikkelen.

Soppjakt er en morsom aktivitet som du kan gjøre sammen med hele familien.

Du trenger ikke å vite så mye om alle de forskjellige soppene, men du bør sette deg inn i hvilke som er spiselige og hvilke som er giftige før du drar ut i naturen for å sanke dem.

Ekte kantarell er en ettertraktet matsopp som smaker veldig godt.

Kantarellen kalles «skogens gull» på grunn av sin gule eller gylne farge. Noen mener også at kantarellen kan se ut som små gullbiter som ligger i jorden.

Kantarellen er gul i fargen og har en hvit stilk. Hatten på soppen er litt bølget, og kantarellen har ribber under hatten.

Den gule soppen lukter litt som aprikos, og du kan finne dem under gran- og furutrær og andre trær i skogen.

Men du kan også være heldig å finne kantareller i hagen din hvis forholdene ligger til rette for det.

Les mer om: Kantareller - slik finner og tilbereder du dem

Kantareller har et veldig karakteristisk utseende som skiller seg fra andre sopper. For det meste vil du derfor ikke være i tvil om at du har funnet kantareller.

Ekte kantarell kan imidlertid ligne på falsk kantarell. Du kan se forskjell på de to soppene ved at falsk kantarell er mer oransje i fargen enn vanlig kantarell, som er gul.

Den store forskjellen mellom de to kantarellartene er at ekte kantarell har ribber, mens falsk kantarell har skiver. Du kan se forskjell på ribber og skiver ved at ribbene fortsetter nedover stilken på kantarellen, mens skivene ikke gjør det.

Hatten til falsk kantarell er også mindre bølget.

Falsk kantarell er ikke giftig, men den regnes ikke som matsopp fordi den har en vond smak.

Det finnes også lysere versjoner av vanlig kantarell, også kalt blek kantarell. Disse kan du imidlertid trygt spise også, da det er en god matsopp.

En annen ettertraktet og velkjent matsopp er Steinsopp, som er en del av rørsoppfamilien.

Steinsopp har en lekker nøtteaktig smak og er ofte større enn kantarell.

Du finner gjerne steinsopp der det er bøketrær, men soppen vokser også både i annen løvskog og barskog.

Hatten på soppen kan bli rundt 25 cm i diameter, noe som mye større enn ekte kantarell, som ofte ikke blir så mye større enn 3-8 cm i diameter.

Hatten på steinsoppen er brun eller gråbrun, mens stilken er lysere og litt kjegleformet.

I stedet for ribber eller skiver, har alle sopper i rørsoppfamilien rør under hatten.

Steinsopp kalles også Karl Johan, oppkalt etter den svenske kongen Karl XIV Johan, som var svært glad i denne soppen.

Les også: Slik dyrker du ramsløk

Steinsopp kan forveksles med gallerørsopp.

Du kan se forskjell på de to soppene ved å se på stilken. Steinsopp har et fint nett nedover stilken, mens gallerørsopp har et mye grovere nett.

Steinsopp har også en fetere hatt enn gallerørsoppen, som er tørrere å ta på.

Du vil også kunne smake forskjellen. Gallerørsopp er ikke giftig, men helt uspiselig fordi den smaker veldig bittert.

Det finnes flere gode, spiselige rørsopper, og svartbrun rørsopp er en av de mest ettertraktede.

Den har sjokoladebrun hatt, og du kjenner den lett igjen i skogen fordi rørene blir blålige når du trykker på dem.

I likhet med Steinsopp smaker soppen veldig godt. Du finner den som regel i barskog.

I likhet med steinsopp kan svartbrun rørsopp forveksles med andre rørsopper, for eksempel forskjellige typer skrubb, som dog også kan spises.

Sjampinjong-familien inneholder et bredt utvalg av lekre, spiselige sopper med skiver, blant annet beitesjampinjong.

Beitesjampinjong vokser på enger, beitemarker og i hager.

Når soppen er ny/ung, har den en halvkuleformet hatt, og med tiden blir den flatere.

Hattens kant buer innover, og beitesjampinjongen kan noen ganger ha et slør, noe som betyr at skivene er tildekket.

Skivene på beitesjampinjong er rosa når den er ung, mens de blir svakere og mer rødlige etter hvert som soppen eldes, og til slutt er skivene ofte mørkebrune eller svarte.

Les mer: Få kontroll på sopp i plenen din

Det finnes mange spiselige sopper i sjampinjong-familien, men det finnes også minst like mange giftige sopper.

Beitesjampinjong kan veldig lett forveksles med giftsjampinjong, som forårsaker oppkast hvis du spiser den.

Du kan se forskjellen mellom beitesjampinjong og giftsjampinjong ved at den lukter vondt.

Denne lukten blir enda sterkere hvis du koker dem – noe du ikke bør gjøre!

Roten på soppen er gul, noe som ikke er fargen på beitesjampinjongen. Den gule fargen på giftsjampinjong trer også frem hvis du skraper på den med neglen.

Østerssopp er også en del av familien av spiselige skivesopper.

De er lette å finne og vokser i lag oppå hverandre på trær.

Østerssopp har en muslingformet gråbrun hatt, men den kan også være blålig. Skivene er lange og hvite, men de kan også være blålige. Østerssopp har en kort og hvit stilk.

Du kan finne østerssopp hele året, men du finner mest etter at den første nattefrosten har kommet.

Østerssopp vokser for det meste på løvtrær som bøk, men den kan også vokse på bartrær. Spesielt gamle trær som har falt ned, er et godt sted å lete etter østerssopp.

Det finnes flere forskjellige spiselige sopper på trærne i skogen, men det finnes også mange giftige.

Østerssopp kan forveksles med gulgrønn lærhatt, som egentlig ikke er giftig, men den er definitivt uspiselig.

Du kan se forskjell på de to soppene ved at den uspiselige gulgrønne lærhatten har en olivengrønn farge og en gul stilk.

I tillegg vil skivene på østerssoppen fortsette langs stilken og ned til roten, mens skivene på gulgrønn lærhatt stopper før stilken begynner.

LES OGSÅ: 10 giftige planter du bør holde deg unna