Ny inngang med mange snekkerdetaljer

Etter å ha målt, tegnet og regnet, kapper vi opp materialer til bunnramma og monterer den med 100 mm rustfrie skruer, fordi vi bruker trykkimpregnert. Fronten og sidene er 48 x 173 mm, resten er 48 x 123 mm, av hensyn til dørhella.

Underveis sjekker vi ofte at ramma er i vinkel ved å ta kryssmål - avstanden diagonalt fra hjørne til hjørne skal være den samme begge veier. Og her, som vi snekrer ute i det fri, må vi også sjekke at ramma ikke vrir seg.

Gress og jord fjernes der ramma skal ligge - du bør være nede på et stabilt underlag før du fyller på pukk. Steinene i pukken griper godt inn i hverandre og gir et stabilt underlag hvis laget ikke blir tykkere enn to til tre ganger pukkstørrelsen.

Selv om pukken drenerer godt, løfter vi opp ramma på flate steiner i høyde med dørhella. I tillegg til at vi unngår et aaltfor tykt - og derfor mindre stabilt lag med pukk, sikrer vi god ventilasjon under ramma, og det holder den tørr.

Nå skrur vi terrassebordene på ramma. Vi løfter den ut slik at det er lettere å komme til. Bordene skrus fast med rustfrie skruer, gjerne med borespiss og riller slik at du slipper å bore. Ha 5-6 mm luft mellom bordene.

Bordene retter vi av med et langt snitt i hver ende - det er raskere, lettere og mer nøyaktig enn å skjære av hvert enkelt bord i riktig lengde før det skrus fast. Her bruker vi ei dykksag med skinne, men du kan også bruke ei vanlig sirkelsag og et bord.

Gulvet legges på plass og festes i huset. Vi har ventet med å sette de siste bordene på ramma slik at vi kan sette skruene gjennom ramma. Vi bruker store franske skruer som vi kan stramme på den trange plassen.

Før vi legger de siste bordene, legger vi et passende trestykke ned i hullet foran dørstokken - et slikt hull vil ofte oppstå. Trestykket skrur vi fast til ramma slik at det gir støtte for det ytterste bordet. Det tilpasses slik at det passer i åpningen.

Treet som skal fjernes for å lage den planlagte sammenføyningen, skjæres gjennom med mange snitt i kappsaga.

Når skivene er slått av, kan bunnen jevnes ved å bevege den under det roterende bladet.

Materialene til bindingsverket sages til - husk på at delene til den vannrette ramma skal være i full lengde slik at de kan monteres halvt om halvt. Den ene enden av det impregnerte treet retter vi bare av slik at det kan settes nede der det er mest fuktighet.

De markante fasene på stolpene skjærer vi med dykksag - ei sirkelsag eller stikksag styrt langs et bord kan også gjøre jobben. Fasen vil vi ha til å begynne 10 cm over håndlista på rekkverket og slutte 10 cm under ramma oppe.

Fasen avsluttes i begge ender med en runding som vi skjærer til med en kniv - du kan også bruke stemjernet. Er du fortrolig med overfresen, kan du selvsagt også lage avfasingene med den og unngå å sage de lange skrå sporene.

De klargjorte stolpene skrur vi fast i gulvet med skråstilte 80 mm skruer. Den stolpeenden som ikke er saget av, settes ned. De fremste stolpene er alt annet enn stabile nå, men det går over når de festes oppe.

Vi plasserer den fremste delen av den vannrette ramma først. Vi sjekker at avstanden mellom stolpene blir like stor oppe og nede før vi skrur fast ramma med en 90 mm skrue ovenfra. Før sidene monteres, legger vi på lim.

Sammenføyningen sikres med enda en skrue ovenfra - denne gangen gjennom begge delene og ned i stolpen. Det er ikke mer vanskelig enn å bruke byggbeslag - og beslagene ville stå dårlig til den gamle byggestilen.

Inn mot huset er det noe enklere - her skrur vi stolpene direkte inn i veggen, og ramma skrus fast i stolpen ovenfra. For å komme langt nok ned i endetreet på stolpen, kan du forsenke skruen halvt ned når du borer opp.

Sperrene skjæres med kappsagas faste innstilling på 22,5 grader i endene som skal møtes i mønet mens underkanten skjæres vinkelrett over. Teknisk vil to sperrer være nok her, men vi lager tre for å få bislaget til å se mer helstøpt ut.

Sperrene forsterkes med kryss­ finér på begge sider. For sterk-ningene som tilsvarer de langt sterkere spikerplatene eller skruebeslagene i større sperrer, kan du skjære ut med sperrene som mal - de bør være 135 grader.

Finérplatene gir vi en uhøytidelig avrunding i enden - det er ren pynt.

Sperrene skal hvile i hakk ned på ramma. For å finne ut av hvor hakkene skal lages, spenner vi fast de ytterste sperrene med tvinger og streker opp til utskjæringene. Hakkene i det første sperreparet kopierer du på de to andre.

Enhåndsbetjente spenntvinger er ideelle til oppgaven.

Hakkene gjør konstruksjonen sterkere - og så senker det taket litt lenger ned slik at det ikke ser ut som en for liten hatt på et hode. De to ytterste sperreparene skrus fast - det tredje inne ved huset venter vi litt med.

Vi skal nå skjære ut i taket på huset for å kunne føye sammen de to takene. For å se hvor vi skal skjære, fører vi høyden på sperrene over på taket med en rettholt - du kan også bruke et bord. Løft streken slik at det blir plass til takplata på bislaget.

Først skjærer vi takplatene - deretter fjerner vi også undertaket i den delen som ligger utenfor veggen, altså hele utstikket. Platene kan skjæres med en vinkelsliper eller twincutter mens ei bajonettsag er god til undertaket.

Beskytt deg mot gnister fra platene.

Nå festes alle taksperrene godt. Det er viktig for bæreevnen. På vårt hus vil taket på bislaget til å gå litt inn over undertaket på det gamle huset. I andre tilfeller vil hele bislaget befinne seg utenfor veggen. Også her må du være klar til å improvisere.

Bordene på taket legger vi på nedenfra og opp - etter først å ha rettet inn taksperrene og fiksert dem med et midlertidig bord øverst. Om du skrur eller spikrer, er opp til deg, bare det blir pent - taket er synlig nedenfra.

Som ved gulvet venter vi med å sage til bordene til hele flata er festet. Deretter er det lett å rette til kanten med 30 cm utstikk, uansett om vi bruker dykksag, sirkelsag eller bare ei vanlig snekkersag.

Nederst setter vi et takfotbeslag. Det gir en pen avslutning og sikrer at vannet drypper videre ned. Deretter setter vi ei trekantlist langs kanten ved gavlen slik at takpappen kan bøyes opp uten å knekke.

Vindskiene setter vi på enden av bordene - de ligger godt mot trekant­ listene. Til pynt skjærer vi av de nederste hjørnene med vannrette snitt. Når vi legger takpappen, kan vi trekke den helt opp til overkanten av vindskiene.

Oversiden av vindskiene dekkes med et nytt metallbeslag - som takfotbeslaget er det beregnet spesielt til oppgaven. De relativt korte stykkene legges nedenfra og opp, og på toppen skjøtes de omhyggelig.

Før de to vindskibeslagene føyes sammen, skjærer vi av hjørnene på det underste.

Rekkverket lages av korte og lange stykker av den samme lista. I vårt tilfelle har vi skåret de korte stykkene 16 cm lange - med en liten spiss, det er en tradisjonell teknikk - mens de lange stykkene er 69 cm lange.

Oppe og nede holdes de loddrette listene i rekkverket sammen av tilsvarende lister på begge sider. Alt spikres (eller skrus) sammen fra innsiden. På de vannrette listene i bunnen lager vi en skrå kant slik at vannet renner av.

60 mm spiker eller skruer settes i fra innsiden.

De ferdige seksjonene setter vi opp mellom stolpene. For å unngå at de fuktes fra undersiden, legger vi et par avstandsklosser (45 mm) under dem mens vi fester dem.

Rekkverket fester vi med skruer på skrå oppe og nede. Da det mest er til pynt, nøyer vi oss med de samme 55 mm skruene vi brukte til gulvbordene. De to seksjonene framme krever hver en ny kort stolpe som vi skrur fast med skruer på skrå.

Håndlistene runder vi selv av på oversiden. Vi bruker 48 x 98 mm konstruksjonsvirket som vi gir en ny profil. Den tegner vi på endeveden før vi går i gang med el-høvelen. Du kan naturligvis også bruke en vanlig høvel.

Håndlistene skrus fast med skrå skruer nedenfra. Det er penest, og du slipper å få filser i hendene. Hold lista fast med spenntvinger mens du skrur slik at den går like langt ut på begge sider. Stolpen får en ferdigkjøpt hatt.

Den korte benken trenger bare støtte på sidene. Her setter vi et par 28 cm langt feste av samme bord som benken lages av, 28 x 69 mm. Framkanten skjærer vi skrått til slik at den ikke blir så synlig - før vi fester den med skruer.

De fire bordene til benken avrundes i kantene slik at de ikke gir fliser, og den fremste avrundes ekstra slik at de blir gode å sitte på. Bordene festes med skrå skruer nedenfra - vi unngår synlige skruer. Vi sørger for å holde 6 mm luft mellom dem.

De seks buene til hjørnene sager vi ut med stikksag. De to ytterkantene skal være i rett vinkel, ellers står du fritt. Etter å ha sagd dem ut pusser vi dem lett med slipepapir. For å unngå at de sprekker når vi setter dem opp, borer vi opp og forsenker.

Med et smalt blad til buer er stikksaga ideel til de frie formene.

Strålene i sola fester vi i første omgang i sperrene. Først i neste runde festes de i sola der de møtes. Det betyr at sammenføyningen ikke er synlig fra forsiden, bare i skyggen på baksiden så den trenger ikke være helt nøyaktig.