Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Ny inngang med mange snekkerdetaljer

Lagre artikkel Du må være logget inn for å lagre artikler

Et inngangsparti etter beste svenske tradisjon gir huset karakter og sikrer ly foran ytterdøren. Her kan du se hvordan det bygges med flotte snekkerdetaljer.

Vanskelighetsgrad
Tidsforbruk
2 dager
Pris
6.000 kroner

Intro

Det er uten tvil mange gode og praktiske argumenter for å lage en liten, overdekt inngang på dette lille, hyggelige huset på den andre siden av svenskegrensa. Et åpent tilbygg gir ly for regn og snø mens du finner fram nøkkelen, et tørt sted å sette fra seg poser og vesker, og et sted å sitte mens du trekker av deg støvlene - men bare lett avskjermet for den verste vinden slik at ikke en innbruddstyv kan operere i det skjulte.

Men en overdekket inngang - det vi ofte kaller et åpent bislag - er noe mer enn bare noe praktisk. Det er en detalj som gir huset karakter - eller mangel på karakter om det skulle gå helt galt.

Så om du bestemmer deg for å gi huset ditt et bislag slik vi gjør her, skal du gi deg god tid for å finne den rette størrelsen, plasseringen og utformingen som passer til nettopp ditt hus. Den utgaven vi lager her, kan være den helt riktige også til huset ditt - men den kan også bryte helt med stilen på huset. Så ta deg god tid. Se deg om på en lang biltur, eller gå på oppdagelsesreise i nabolaget hvis det ligger tilsvarende hus der.

Andre kan ha løst oppgaven på en måte du kan bli inspirert av.

Og tegn så huset med det planlagte tilbygget - eller lek med bildene på pc-en din dersom det er enklere. Dette huset er fra begynnelsen av 1900-tallet, så vi konsentrerte oss om hus på samme alder da vi var ute for å hente inspirasjon og studere byggeskikk.

Og legg også merke til at det ikke er de helt kjempstore konstruksjonsmessige krav til det lille bislaget, men rikelig plass til den pynten som svenskene kaller snekkerglede.

De tekniske utfordringene er løst med trelast i standardmål og enkle sammenføyninger uten beslag, og deretter er det morsomt å leke med små detaljer som skrå hjørner på stolpene, et lavt rekkverk og ei sol i gavlen - detaljer som ikke er praktisk begrunnet.

Veiledning

Gulvet

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang tilgang til å lese dette avsnittet

Gulvet lager vi som ei ramme av trykkimpregnert tre som vi skrur fast terrasse bordene på.

Ramma og gulvet hviler på et stabilt lag pukk og den gamle dørhella av betong - da slipper vi å fjerne den.

Ramma skrur vi fast i huset før de siste bordene legges på plass. Bindingsverket med stolper og ei vannrett ramme øverst skrus også fast i huset senere - men vi gjør altså ikke noe stort nummer av å forankre fronten i frostsikker dybde med egne fundamenter. Skulle det vise seg at underlaget gir seg noen millimeter med tiden, kan den åpne konstruksjonen lett følge med og tilpasse seg litt om nødvendig.

1

Etter å ha målt, tegnet og regnet, kapper vi opp materialer til bunnramma og monterer den med 100 mm rustfrie skruer, fordi vi bruker trykkimpregnert. Fronten og sidene er 48 x 173 mm, resten er 48 x 123 mm, av hensyn til dørhella.

2

Underveis sjekker vi ofte at ramma er i vinkel ved å ta kryssmål - avstanden diagonalt fra hjørne til hjørne skal være den samme begge veier. Og her, som vi snekrer ute i det fri, må vi også sjekke at ramma ikke vrir seg.

3

Gress og jord fjernes der ramma skal ligge - du bør være nede på et stabilt underlag før du fyller på pukk. Steinene i pukken griper godt inn i hverandre og gir et stabilt underlag hvis laget ikke blir tykkere enn to til tre ganger pukkstørrelsen.

4

Selv om pukken drenerer godt, løfter vi opp ramma på flate steiner i høyde med dørhella. I tillegg til at vi unngår et aaltfor tykt - og derfor mindre stabilt lag med pukk, sikrer vi god ventilasjon under ramma, og det holder den tørr.

5

Nå skrur vi terrassebordene på ramma. Vi løfter den ut slik at det er lettere å komme til. Bordene skrus fast med rustfrie skruer, gjerne med borespiss og riller slik at du slipper å bore. Ha 5-6 mm luft mellom bordene.

6

Bordene retter vi av med et langt snitt i hver ende - det er raskere, lettere og mer nøyaktig enn å skjære av hvert enkelt bord i riktig lengde før det skrus fast. Her bruker vi ei dykksag med skinne, men du kan også bruke ei vanlig sirkelsag og et bord.

7

Gulvet legges på plass og festes i huset. Vi har ventet med å sette de siste bordene på ramma slik at vi kan sette skruene gjennom ramma. Vi bruker store franske skruer som vi kan stramme på den trange plassen.

8

Før vi legger de siste bordene, legger vi et passende trestykke ned i hullet foran dørstokken - et slikt hull vil ofte oppstå. Trestykket skrur vi fast til ramma slik at det gir støtte for det ytterste bordet. Det tilpasses slik at det passer i åpningen.

Sag sammenføyningene med kappsaga

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang tilgang til å lese dette avsnittet

Den vannrette ramma oppå stolpene føyer vi sammen halvt om halvt. I stedet for å skjære snittet fra enden av stolpen som vi gjør med håndverktøy, fjerner vi det meste av treet med ei tett rekke med snitt i kappsaga.
Teknikken krever at saga har dybdestopp og uttrekk. Når vi har stilt inn dybden til det halve av tykkelsen på stolpen, kan vi trykke bladet helt ned og føre det fram og tilbake slik at vi får et helt rett snitt.
Treet mellom snittene slår vi av med en hammer, og så glatter vi flata med kappsaga i stedet for å bruke et hoggjern.

1

Treet som skal fjernes for å lage den planlagte sammenføyningen, skjæres gjennom med mange snitt i kappsaga.

2

Når skivene er slått av, kan bunnen jevnes ved å bevege den under det roterende bladet.

Bindingsverket

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang tilgang til å lese dette avsnittet

De loddrette stolpene og den vannrette ramma oppå dem lager vi av 98 x 98 mm trykkimpregnert tre. Spesielt bunnen kan bli svært utsatt for fuktighet, men med riktig impregnering og grunning før avsluttende maling kunne vi også ha brukt ubehandlet tre.

Høyden bør helst være slik at selv våre høyeste venner ikke slår hodet mot overliggeren, men lages ellers etter huset slik at bislaget ikke blir for dominerende.

For at bislaget skal passe til det gamle huset, gir vi stolpene en bred fas over rekkverket før vi reiser dem. Da rekkverket ikke skal hindre noen i å falle, gjør vi det bare 78 cm høyt, Vi skjærer fasen fra 88 cm over gulvet og oppover.

1

Materialene til bindingsverket sages til - husk på at delene til den vannrette ramma skal være i full lengde slik at de kan monteres halvt om halvt. Den ene enden av det impregnerte treet retter vi bare av slik at det kan settes nede der det er mest fuktighet.

2

De markante fasene på stolpene skjærer vi med dykksag - ei sirkelsag eller stikksag styrt langs et bord kan også gjøre jobben. Fasen vil vi ha til å begynne 10 cm over håndlista på rekkverket og slutte 10 cm under ramma oppe.

3

Fasen avsluttes i begge ender med en runding som vi skjærer til med en kniv - du kan også bruke stemjernet. Er du fortrolig med overfresen, kan du selvsagt også lage avfasingene med den og unngå å sage de lange skrå sporene.

4

De klargjorte stolpene skrur vi fast i gulvet med skråstilte 80 mm skruer. Den stolpeenden som ikke er saget av, settes ned. De fremste stolpene er alt annet enn stabile nå, men det går over når de festes oppe.

5

Vi plasserer den fremste delen av den vannrette ramma først. Vi sjekker at avstanden mellom stolpene blir like stor oppe og nede før vi skrur fast ramma med en 90 mm skrue ovenfra. Før sidene monteres, legger vi på lim.

6

Sammenføyningen sikres med enda en skrue ovenfra - denne gangen gjennom begge delene og ned i stolpen. Det er ikke mer vanskelig enn å bruke byggbeslag - og beslagene ville stå dårlig til den gamle byggestilen.

7

Inn mot huset er det noe enklere - her skrur vi stolpene direkte inn i veggen, og ramma skrus fast i stolpen ovenfra. For å komme langt nok ned i endetreet på stolpen, kan du forsenke skruen halvt ned når du borer opp.

Taksperrene

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang tilgang til å lese dette avsnittet

Nå skal vi lage sperrene som skal bære taket. De lages av 48 x 123 mm justert konstruksjonsvirke - her bruker vi ikke trykkimpregnert.

Oppe skjærer vi dem med en av kappsagas faste innstillinger - 22,5 grader. Dette blir takhelningen som også passer fint til huset. Lengden bestemmes av at vi gjerne vil ha et utstikk på cirka 25 cm - og det plasserer samtidig underkanten på taket noen centimeter ned under hustaket. Dette er et snøfattig område, så her skjøter vi sperrene med 16 mm kryssfinér på hver side. Et større tilbygg eller ved større risiko for snø kreves det en kraftigere skjøt, for eksempel med tykkere kryssfinér skåret som en trekant.

1

Sperrene skjæres med kappsagas faste innstilling på 22,5 grader i endene som skal møtes i mønet mens underkanten skjæres vinkelrett over. Teknisk vil to sperrer være nok her, men vi lager tre for å få bislaget til å se mer helstøpt ut.

2

Sperrene forsterkes med kryss­ finér på begge sider. For sterk-ningene som tilsvarer de langt sterkere spikerplatene eller skruebeslagene i større sperrer, kan du skjære ut med sperrene som mal - de bør være 135 grader.

Finérplatene gir vi en uhøytidelig avrunding i enden - det er ren pynt.

3

Sperrene skal hvile i hakk ned på ramma. For å finne ut av hvor hakkene skal lages, spenner vi fast de ytterste sperrene med tvinger og streker opp til utskjæringene. Hakkene i det første sperreparet kopierer du på de to andre.

Enhåndsbetjente spenntvinger er ideelle til oppgaven.

4

Hakkene gjør konstruksjonen sterkere - og så senker det taket litt lenger ned slik at det ikke ser ut som en for liten hatt på et hode. De to ytterste sperreparene skrus fast - det tredje inne ved huset venter vi litt med.

5

Vi skal nå skjære ut i taket på huset for å kunne føye sammen de to takene. For å se hvor vi skal skjære, fører vi høyden på sperrene over på taket med en rettholt - du kan også bruke et bord. Løft streken slik at det blir plass til takplata på bislaget.

6

Først skjærer vi takplatene - deretter fjerner vi også undertaket i den delen som ligger utenfor veggen, altså hele utstikket. Platene kan skjæres med en vinkelsliper eller twincutter mens ei bajonettsag er god til undertaket.

Beskytt deg mot gnister fra platene.

7

Nå festes alle taksperrene godt. Det er viktig for bæreevnen. På vårt hus vil taket på bislaget til å gå litt inn over undertaket på det gamle huset. I andre tilfeller vil hele bislaget befinne seg utenfor veggen. Også her må du være klar til å improvisere.

Taket

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang tilgang til å lese dette avsnittet

Taket lager vi av bord med not og fjær som vi legger takpapp på. Du kan også legge takpapp på kryssfinér - men da må du velge ei plate beregnet til formålet.

Det vanskelige er å få gjort overgangen mellom det gamle og det nye taket helt tett. Hadde vi lagt samme type bølgeplater på bislaget som på huset, måtte vi ha laget ei skikkelig gradrenne, men her handler det om å få løsnet platene på det gamle taket slik at vi kan skyve takpappen godt opp under dem, minst 10-15 cm.

På det nye taket legger vi to lag takpapp, noe som gir et holdbart tak. Takpapp har den fordelen at vi alltid kan legge et nytt belegg oppå hvis vi senere vil endre utseendet på huset.

1

Bordene på taket legger vi på nedenfra og opp - etter først å ha rettet inn taksperrene og fiksert dem med et midlertidig bord øverst. Om du skrur eller spikrer, er opp til deg, bare det blir pent - taket er synlig nedenfra.

2

Som ved gulvet venter vi med å sage til bordene til hele flata er festet. Deretter er det lett å rette til kanten med 30 cm utstikk, uansett om vi bruker dykksag, sirkelsag eller bare ei vanlig snekkersag.

3

Nederst setter vi et takfotbeslag. Det gir en pen avslutning og sikrer at vannet drypper videre ned. Deretter setter vi ei trekantlist langs kanten ved gavlen slik at takpappen kan bøyes opp uten å knekke.

4

Vindskiene setter vi på enden av bordene - de ligger godt mot trekant­ listene. Til pynt skjærer vi av de nederste hjørnene med vannrette snitt. Når vi legger takpappen, kan vi trekke den helt opp til overkanten av vindskiene.

5

Oversiden av vindskiene dekkes med et nytt metallbeslag - som takfotbeslaget er det beregnet spesielt til oppgaven. De relativt korte stykkene legges nedenfra og opp, og på toppen skjøtes de omhyggelig.

Før de to vindskibeslagene føyes sammen, skjærer vi av hjørnene på det underste.

Rekkverk og benk

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang tilgang til å lese dette avsnittet

Rekkverket rundt bislaget forsterker konstruksjonen og gir oss romfølelse - men det er der mest for syns skyld. Skulle det for alvor hindre folk i å falle utfor en høy kant, ville vi både gjøre det høyere og feste det bedre i stolpene.

Det lages i løse seksjoner, og bortsett fra håndlistene er det laget av høvlede lekter (glattkant) på 21 x 45 mm.

Benken er praktisk å ha i det lille inngangspartiet og gjør - sammen med stakittet - bislaget til noe mer enn bare et halvtak foran inngangsdøra. Den lager vi av fire bord på 28 x 69 mm. For å få plass til benken og unngå å komme for tett inntil vinduet har vi satt bislaget litt til venstre for døra. Vi måtte improvisere.

1

Rekkverket lages av korte og lange stykker av den samme lista. I vårt tilfelle har vi skåret de korte stykkene 16 cm lange - med en liten spiss, det er en tradisjonell teknikk - mens de lange stykkene er 69 cm lange.

2

Oppe og nede holdes de loddrette listene i rekkverket sammen av tilsvarende lister på begge sider. Alt spikres (eller skrus) sammen fra innsiden. På de vannrette listene i bunnen lager vi en skrå kant slik at vannet renner av.

60 mm spiker eller skruer settes i fra innsiden.

3

De ferdige seksjonene setter vi opp mellom stolpene. For å unngå at de fuktes fra undersiden, legger vi et par avstandsklosser (45 mm) under dem mens vi fester dem.

4

Rekkverket fester vi med skruer på skrå oppe og nede. Da det mest er til pynt, nøyer vi oss med de samme 55 mm skruene vi brukte til gulvbordene. De to seksjonene framme krever hver en ny kort stolpe som vi skrur fast med skruer på skrå.

5

Håndlistene runder vi selv av på oversiden. Vi bruker 48 x 98 mm konstruksjonsvirket som vi gir en ny profil. Den tegner vi på endeveden før vi går i gang med el-høvelen. Du kan naturligvis også bruke en vanlig høvel.

6

Håndlistene skrus fast med skrå skruer nedenfra. Det er penest, og du slipper å få filser i hendene. Hold lista fast med spenntvinger mens du skrur slik at den går like langt ut på begge sider. Stolpen får en ferdigkjøpt hatt.

7

Den korte benken trenger bare støtte på sidene. Her setter vi et par 28 cm langt feste av samme bord som benken lages av, 28 x 69 mm. Framkanten skjærer vi skrått til slik at den ikke blir så synlig - før vi fester den med skruer.

8

De fire bordene til benken avrundes i kantene slik at de ikke gir fliser, og den fremste avrundes ekstra slik at de blir gode å sitte på. Bordene festes med skrå skruer nedenfra - vi unngår synlige skruer. Vi sørger for å holde 6 mm luft mellom dem.

Pynt og moro

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang tilgang til å lese dette avsnittet

Nå kunne vi legge fra oss snekkerverktøyet og gripe pensler og maling - men hvorfor ikke holde oss i stilen og slippe løs litt snekkerglede?

Vi gjør det litt diskret med noen enkle buer i hjørnene og ei klassisk sol over inngangen vår. Buene sager vi til av et bord på 21 x 220 mm. Om våre buer og vår sol også vil passe til akkurat ditt hus og ditt bislag, det kan vi jo ikke si - det kan hende du vil droppe denne pynten.

Til solstråler bruker vi noen av restene av de 21 x 45 mm lektene som vi laget rekkverket av. Selve den oppgående - eller nedgående sola, alt etter temperamentet - sager vi ut av samme bord som buene.

1

De seks buene til hjørnene sager vi ut med stikksag. De to ytterkantene skal være i rett vinkel, ellers står du fritt. Etter å ha sagd dem ut pusser vi dem lett med slipepapir. For å unngå at de sprekker når vi setter dem opp, borer vi opp og forsenker.

Med et smalt blad til buer er stikksaga ideel til de frie formene.

2

Strålene i sola fester vi i første omgang i sperrene. Først i neste runde festes de i sola der de møtes. Det betyr at sammenføyningen ikke er synlig fra forsiden, bare i skyggen på baksiden så den trenger ikke være helt nøyaktig.

Materialer

• Pukk til underlag
• Belegningsstein til å sette tilbygget på
• 48 x 173 mm trykkimpregnert tre til bunnramma – og i vårt tilfelle 48 x 123 mm der ramma hviler på dørhella
• 28 x 120 mm terrassebord
• 98 x 98 mm trykkimpregnert tre til stolpene og den vannrette ramma oppå
• 48 x 123 mm til taksperrer
• 48 x 98 til håndlistene
• 16 mm kryssfinér til forsterkning av taksperrene i mønet (lasker)
• 22 x 98 mm bord med not og fjær til taket
• Takfotprofil i aluminium
• Trekantlist til gavlen
• Selvklebende takpapp
• 21 x 120 mm bord til vindskier
• Vindskibeslag i aluminium
• 21 x 45 mm lekt til rekkverk
• 28 x 69 mm bord til benken
• Ferdige stolpehetter
• 21 x 220 mm tre til buer og sol
• Diverse skruer, spiker og lim
• Grunning og maling

Tidsforbruk

En til to dager

Pris

Cirka 6000 kroner - for den enkle utgaven du ser her

Vanskelighetsgrad

Det er godt å ha litt erfaring, men du kommer langt med enkle midler. Den store utfordringen vil ofte være å bygge sammen taket på bislaget med taket på huset.

Tegning

Et åpent bislag

Gulvet i bislaget vårt måler 200 x 120 cm, og trelastdimensjonene våre passer fint til den størrelsen. Lager du et vesentlig større tilbygg, må du øke dimensjonene kraftig. Lengdemålene vil variere fra sted til sted, så vi har utelatt dem - det avgjørende er prinsippene. Materialdimensjonene må tilpasses lokale snøforhold og husets stil.

Logg inn eller kjøp tilgang kjøp tilgang

Tips & Triks

Magasinartikkel

Last ned magasinartikkel

Last ned artikkelen i PDF-format, slik den opprinneligt ble vist i magasinutgaven til Gjør Det Selv.

Opprett Profil

purchase.course_name_message

Opprett Profil
Du må taste inn fornavnet ditt
Tast inn etternavnet ditt
Ugyldig e-postadresse
Passordet må være minst 6 karakterer
Vis
signup.credentials_form.terms_error
Logg inn
Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis
Tilbake