Slik ser en termostat ut på innsiden.

Fra usikker ventil til smart termostat

I sentralfyringens barndom satt det et håndtak på hver radiator, der du selv styrte hvor mye vann som skulle renne inn i radiatoren. Valget sto grovt sagt mellom helt stengt, helt åpent – eller et ubestemmelig sted mellom disse. Hver gang temperaturen endret seg utendørs, måtte du til radiatoren og vri kranen opp eller igjen, slik at det ikke ble for varmt eller kaldt i stuen.

De tidene er for lengst forbi. Nå har den usikre manuelle ventilen forsvunnet ut i kulden. I stedet er det radiatortermostater som styrer hvor mye varmt vann som skal slippes inn gjennom radiatoren i dag. På disse termostatene justerer du bare hvor varmt du vil ha det i et rom. Deretter sørger termostatene for å holde temperaturen konstant på det nivået senere.

Hvordan virker en termostat?

Inne i termostatene sitter det en liten beholder av sink og kobber, en belg. Den er som et lite trekkspill, som kan utvide seg og trekke seg sammen i lengden.

Alle brettene gir den en veldig stor overflate, slik at den raskt overfører lufttemperaturen til innsiden av termostaten.

I Danfoss-termostater er belgen fylt med en tokomponent gass, som er veldig følsom for svingninger i temperatur. Når det blir varmere i stuen, utvider gassen seg, og belgen trykker på en spindel som er forbundet med en ventil inne i radiatorrøret. Ventilen stenger deretter for tilstrømming av varmt vann til radiatoren.

Blir det kaldere i stuen, trekker gassen seg sammen, slik at belgen kryper sammen i lengden og ventilen åpnes. Dermed slippes det igjen varmt vann inn i radiatoren, og rommet varmes opp igjen.

Termostaten og ventilen

Et termostatsystem består normalt av to adskilte elementer, som kan tas fra hverandre, settes sammen og byttes ut hver for seg. Det ene er selve ventilen. Den sitter i røret, der det varme vannet renner inn i radiatoren. Det andre er termostatdelen, som klikkes på plass over ventilen med et lite trykk.

Ventilen justeres av montøren, slik at åpningen passer til radiatoren og størrelsen på rommet. Ventildelen vil du som regel aldri komme til å røre.

Termostaten derimot, rører vi ofte. Både i det daglige, når du juster den til å holde en bestemt temperatur i rommet, og når du eventuelt en gang vil bytte ut termostaten. Enten fordi den har gått i stykker, eller fordi du vil bytte til en bedre termostat.

Har radiatoren vært stengt over en lengre periode, kan den lille spindelstiften sette seg fast. Da følger den ikke med belgen ut og åpner ventilen. Skjer det, kan du ta av termostaten og forsiktig løsne stiften, slik at den kan bevege seg igjen. Du kan også skifte stiften. Det er et enkelt inngrep.

Den intelligente termostaten

En radiatortermostat sparer deg for mange utgifter til fyring. Når sola skinner, registrerer termostaten den gratis varmen som strømmer inn i rommet, og sender mindre varmt vann inn i radiatoren.

Dette krever dog at termostaten sitter fritt og kan merke romtemperaturen. Hvis den er dekket av gardiner, reagerer den ikke riktig. Og hvis du åpner alle vinduer for å lufte ut, uten å skru ned en tradisjonell termostat, vil den reagere ved å pumpe masser av varmt vann ut i radiatoren – til glede for kråkene.

Dette kan du unngå, hvis du bytter til elektroniske radiatortermostater. I tillegg til mekanikken i de tradisjonelle termostatene, har de en elektronisk intelligens, som sparer deg for ytterligere fyringsutgifter. For eksempel stenger de vannet i inntil en halvtime, hvis du lufter kraftig. De kan også programmeres til å senke temperaturen om natten, eller til å holde en lavere temperatur i huset når du er på ferie.