Intro
Veiledning
01
Skap et helt plant underlag
2
Trinn
Grunnlaget for et godt gulv, er et stabilt, vannrett underlag. Hvis du ikke vil høvle av de gamle bjelkene, må du rette opp etter det høyeste stedet. Sjekk at det nye planet passer med dørene. Du kan rette opp på flere måter. Her legger vi finér og murpapp på bjelkene.
Bestem hvor høyt det nye gulvet skal ligge. Mål opp hele gulvet, slik at du kan kan løfte alt opp til samme plan.
Her retter vi opp med strimler av kryssfinér og murpapp. Teknikken betyr at vi kan jobbe fra det gamle gulvet, og kun blottlegge bjelkene i takt med at vi legger de nye plankene.
02
Få kontroll på både første og siste planke
3
Trinn
Før vi begynner å legge plankene, tenker vi godt gjennom hele prosessen. Hvis vi bare retter inn den første planken litt etter veggen, og føyer til planke på planke, risikerer vi at vi bare får plass til en stygg, smal strimmel i den andre enden av rommet.
Derfor er det mye bedre å fordele problemet jevnt i begge sider. Disse plankene er så målfaste, og kan legges så tett, at du kan regne deg frem til hvor mye du skal skjære av det siste bordet i bredden hvis du begynner med en hel planke. Hvis beregningene dine viser at du kommer til å skjære mer enn et par centimeter av den siste planken, så skjærer du heller av den første halvparten av det overskytende i første rekke. Da vil du alltid få minst en halv plankebredde ute ved veggene.
I regnestykket skal du ha med ca 10 mm luft ut mot veggen, slik at treet kan utvide seg i fuktig luft. I tillegg skal kanten stort sett alltid tilpasses litt etter veggens skjevheter.
Det siste bordet kan du streke opp med denne klassiske teknikken, så du får det rettet inn etter veggen.
Første planke legges med notkanten mot veggen. Bredden tilpasses, slik at det skal skjæres omtrent like mye av plankene her som i motsatt side, med mindre det kun skal fjernes bare litt av den siste rekken.
Planken tilpasses med en stikksag. Skjær nedenfra, så du unngår at treet fliser seg opp på oversiden. Skal du lage lange, rette snitt, bruker du en sirkelsag.
Første rekke planker legges med 10 mm avstandsbrikker mot veggen. Skru den foreløpig fast med en skrue ned i hver bjelke. Rekken skal sitte så solid fast, at de neste plankene kan slås inn mot den.
03
Lim sammen alle endene
4
Trinn
Dette gulvet legges i en ni meter lang stue, og vi har ikke planker i full lengde, som kan være både dyre og vanskelige å legge. Vi bruker i stedet kortere planker, som derfor må skjøtes.
De har not og fjær i endene, og de limes sammen i en solid skjøt, som ikke trenger å ligge over en bjelke. Du skal bare ha tingene til å gå opp, slik at det i feltet mellom to bjelker ikke er ende-skjøter tett på hverandre. Sørg for minst to hele planker mellom skjøtene. Disse plankene varierer i lengde mellom fem og sju meter, og er du nøye hver gang du plukker ut en planke til å fortsette leggingen med, kan du hver gang bruke det stykket du kapper av i den ene rekken, til å begynne den neste.
De lange, tunge plankene er ikke enkle å få opp i en kapp/gjærsag. Det raskeste er å bruke en dykksag med føringsskinne, som rettes inn med et vinkelanlegg eller en vinkel. Skinnen spennes fast med tvinger.
Dykksagen justeres så den sager et par millimeter under plankene. Legg planken på to lekter som du kan sage ned i, så planken hviler på dem mens du sager - og etter at planken er delt.
Plankene skal helt på plass, så du kan styre endene som skal skjøtes nøyaktig sammen. Legg en plankestrimmel mellom, før du slår planken på plass.
Plankenes endeskjøter limes. Tøm lim opp i et glass, og bruk en pensel til å smøre på lim. Glasset med lim kan du også bruke til proppene senere.
04
Alle plankene skrus og proppes
8
Trinn
Plankene setter vi fast i to omganger, først en midlertidig med skruer, satt der de ikke synes, deretter for alvor med skruer ovenfra, som forsenkes og dekkes av propper.
Den første planken ute ved veggen skrus fast med noen få skruer ovenfra. De plasseres der det senere skal sitte skruer med propper. De neste plankene bankes på plass og festes i første omgang med skrå skruer i forkanten.
Når du har lagt et par meter i bredden, skrus plankene endelig fast ovenfra med to skruer ned i alle bjelkene. Når du forborer, lager du plass til en trepropp, som limes fast i hullet oppå skruen. Proppene kjøpes i samme tresort som gulvet.
De lange plankene presses sammen, og ofte må du bruke fantasien. Her har vi lagt et bord mot planken, som presses på plass med et brekkjern mot det gamle gulvet.
Planken festes med skruer når den er presset helt inn på plass. Bruk skruer med smale hoder, for eksempel 4,2 x 75 mm, og skru dem skrått ned ved fjæren.
Merk opp til de "riktige” skruene når du har lagt et par meter gulv. Alle proppene blir avgjørende for gulvets utseende, og de skal sitte jevnt på rekke. Med en myk blyant streker vi opp langs et vater, og deretter merker vi opp til skruene 5 cm fra hver kant.
Midt i markeringene forborer du til skruene med et 5 mm bor, og deretter til proppene med et 10 mm bor. Vi bruker et kombibor, som borer begge hullene i én operasjon.
Hullet til proppen skal være 10 mm dypt. Her styrer vi det ved å bore gjennom en kloss av passe tykkelse.
Skru planken fast til bjelken med 5 x 60 mm skruer. Hvis en skrue treffer en sprekk i bjelken og ikke får tak, må du bruke en lengre skrue.
Sett treproppen i hullet, etter at både hullet og proppen er smurt med et tynt lag lim. Prøv å finne en propp som tilsvarer treverket rundt den.
Proppen kuttes av tett mot gulvet når limet har herdet. Multikutteren gjør det effektivt og skånsomt, med støtte på et tykt papir.
05
Gi gulvet en flott og solid overflate
4
Trinn
Når du har lagt et nytt tregulv, er det avgjørende at du raskt får slipt det rent og i plan, og at du får det beskyttet mot fukt, skitt og støt, slik at det kan holde seg pent i mange år. Alt etter belastning og smak, kan du velge mellom såpebehandling, voks, olje og lakk - eller moderne behandling med for eksempel en voksolje.
Først sliper vi forsiktig ned treproppene med en liten båndsliper. Sørg for å holde den i bevegelse hele tiden, slik at den ikke lager merker.
Gulvet slipes med fint slipepapir, så ujevnheter fjernes, og slik at treet vil ta optimalt mot sluttbehandlingen. Til dette leier du en rondell sliper, også kalt en woodboy.
Du kan lutbehandle gulvet for å lysne treet. Det er bedre og sikrere å lysne gulvet først, og deretter beskytte det.
Til slutt gir vi gulvet olje. Oljen fordeles med pensel og rull, og poleres ned i gulvet med en rondellsliper.
Materialer
- Slottsplanker, 35 x 250 mm douglasgran fra Dinesen Gulv
- Trepropper fra Dinesen Gulv
- 5 x 60 mm skruer
- Eventuelt 5 x 120 mm skruer
- 4,2 x 75 mm skruer
- Hvitt trelim (til utendørs bruk, slik at det kan tåle fukt)
- Kryssfinérstrimler til oppretting (her 3 og 6 mm)
- Murpappstrimmel til oppretting
- Avstandsklosser
- Overflatebehandling, f.eks. olje
Tidsforbruk
3 - 5 dager for et rom på 20 m2
Pris
Cirka 1000 kroner per m²
Vanskelighetsgrad
Har du kontroll på teknikkene, blir resultatet veldig bra. Ved noen av plankene skal du kunne legge i godt med krefter.
Video
Tips & Triks
Slottsplank: kongen av heltregulv
Slottsplank er en fellesbetegnelse for gulv av tykke, brede planker av tre av meget høy kvalitet. Tykkelsen er normalt 28-35 mm, og bredden 200-400 mm. Plankene fås i lengder opptil 10 meter - eller mer, hvis du er heldig.
Til veldig lange rom kan du velge en variant av plankene som utnytter hver trestamme til det ytterste, og derfor kan gjøres lengre: De følger stammen, og er brede i rotenden og smale i toppen. Disse koniske plankene, som har not i begge kanter og settes sammen med en løs fjær, legges skiftvis med rot og topp i hver ende, og skaper et helt spesielt gulv.
Overflatebehandling med lakk, olje, voks eller såpe
Når du velger overflatebehandling, skal du ta hensyn til både slitasjen gulvet vil bli utsatt for, og hva du synes er penest.
Såpe
Spesialsåpen avleires i treets porer og på overflaten ved gjentatte behandlinger, og gjør gulvet motstandsdyktig mot væske og skitt. Gulvet er beskyttet, men behandlingen må jevnlig fornyes.
Olje eller voks
Overflaten mettes med voks eller olje, som begge poleres inn i treet. Oljen trenger umiddelbart dypere inn, voksen kan gi en sterkere overflate. Treet beskyttes godt, og det er enkelt å fornye behandlingen.
Lakk
Lakken danner den tetteste overflaten, men trenger ikke ned og beskytter i dybden. Holder lenge hvis det ikke er kraftig slitasje. Lakken bør fornyes før den gjennomslites - ellers må du fjerne alt først.
Lut
Lutbehandlingen lysner treet gjennom en kjemisk prosess, men den beskytter ikke mot slitasje eller skitt. Treet får en karakteristisk hvitgrå farge. Behandlingen avsluttes med såpe, voks, olje eller lakk.
Magasinartikkel
Last ned artikkelen i PDF-format, slik den opprinneligt ble vist i magasinutgaven til Gjør Det Selv.
