Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Bygg et stakitt som holder i 30 år!

Skriv ut Lagre artikkel Du må være logget inn for å lagre artikler

For 18 år siden bygde vi et flott og langtidsholdbart stakitt, uten verken impregnert tre eller giftige løsemidler. Det var et eksperiment. Og vi har lært noe. Nå gjør vi det perfekte stakittet enda bedre.

Vanskelighetsgrad
Tidsforbruk
En uke
Pris
5000 kroner

Intro

For nesten 20 år siden bygde vi et klassisk stakitt uten å bruke trykkimpregnerte materialer eller organiske løsemidler. Vi brukte kun prima materialer og gamle håndverksmetoder. Vi skrev også at det var et eksperiment. Artikkelen sto i Gjør Det Selvs utgave 10/1998.

20 år senere ...

Nå, nesten 20 år senere, kan vi konstatere at eksperimentet var vellykket. Stakittet har overlevd to orkaner, flere isvintre og adskillige solskinnstimer, uten å vise tegn på verken tretthet eller nedbryting. Vi våger derfor å love at det holder i ytterligere 30 år. Kanskje også 35, eller 40 år. Noe som faktisk er lenge for et stakitt.

Men kan vi gjøre det enda bedre og enda enklere å vedlikeholde? Ja, det tror vi. Derfor lager vi nå en versjon 2.0.

Vannet skal raskere vekk fra stakittet

De fleste endringer handler om å lede vannet raskere vekk fra stakittet. Spesielt fra de vannrette flatene. Regnvann, våt snø og is sliter malingen av raskere enn andre steder. Derfor anbefaler vi mer skrå overflater, samt en dryppkant på undersiden av alt vannrett tre.

Mer trenger vi ikke å endre av hensyn til holdbarheten. Men det gjør vi likevel. Vi viser hvordan stakittet kan bygges både enklere og billigere. I tillegg har vi gjort mer ut av finsihen ved å frese spor i både staver og stolper. Det er bare til pynt. Men hvorfor ikke? Det blir jo så flott!

Veiledning

Stavene suger mindre vann

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

1998

I 1998 var alle staver rette i bunnen. Det gjorde det lett for endeveden å suge fukt. Bunnen var også vanskelig å olje eller male.

2016

I den nye versjonen lager vi en dryppkant ved å kappe stavene skrå i bunnen. Da renner vannet raskere vekk, og det er lettere å komme til med en pensel.

Flotte staver til rabattpris

I 1998 brukte vi justert kjerneved av lerk til stavene. Det er dyrt, og ikke nødvendig. Denne gangen har vi kjøpt ru furubord som vi har høvlet på begge sider, kappet i riktig lengde og deretter skåret på langs. Det gjorde at vi endte opp med 21 x 60 mm staver i en fullt akseptabel kvalitet. Hver stav er 95 cm lang. Med denne fremgangsmåten ble stakittet vesentlig rimeligere å bygge, fordi ferdig høvlede bord er dyrere enn de ru bordene vi har brukt.

Bunnen på stavene skråkappes, slik at vannet renner raskere av.

1

De høvlede bordene sager vi på langs. Det er enklest å gjøre det på en bord -sirkelsag. Har du ikke en slik, kan du også bruke en vanlig sirkelsag.

2

Kapp-/gjærsagen justeres til serieproduksjon med en fastspent trekloss som emnestopp. Det gjør det enkelt å legge på plass stavene og kappe dem.

3

Bunnen på staven (A) kappes i en vinkel på 15 grader. Kanten skal ikke være knivskarp. Det bør være 1 -2 mm vann rett tre igjen. Da sitter malingen bedre fast på et viktig sted (tett på bakken).

4

I stavene freses V-formede spor. Hvert spor er cirka 4 mm dypt. Vi lager en ramme til fem staver, slik at de ligger stabilt mens vi freser langs et anlegg (et rett platestykke), som settes på rammen.

Vannet ledes vekk raskere

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

1998

I førsteutgaven hadde alt vannrett treverk en helling på bare 10 grader. Det var for lite.

2016

Nå er hellingen 20 grader. Det gjør at vannet renner raskere vekk.

Med fresen har vi laget en dryppkant i bunnen.

Stolpene er fortsatt kjerneved

I den forrige utgaven var alt vannrett treverk (spikerslagene) det ømme punktet. Det var de som raskest trengte ny maling. Ikke minst slet vinterens mange skift mellom kulde og mildvær hardt på malingen. Derfor skal vi ha vannet til å renne raskt unna. Det gjør vi med større helling i toppen og en dryppkant i bunnen.

I 1998 var spikerslagene lerk.

Her har vi valgt gran, som er lettere tilgjengelig, til lavere pris. Til stolpene bruker vi spesialbestilt solid 98 x 98 mm kjerneved av furu.

1

I bunnen på alt vannrett tre (B) freser vi en dryppkant. Vi velger å lage sporet 5-6 mm dypt, og bruker et 8 mm hulkilfrese-stål. Sporet freses 8 mm fra kanten.

2

Stolpene (C) kappes skrått i toppen. Vi bruker håndsag, fordi stolpene er for tykke til de fleste kapp-/gjærsager. For å få snittene jevne, lager vi en sagemal, som kan støtte sagbladet.

3

Sporene i stolpene (C) freser vi også med et V-notfresestål. Hvert spor er 5-6 mm dypt. Stolpene er ikke så like at vi kan frese flere om gangen. Vi freser derfor én og én, og fører fresen langs et lite anlegg.

Nå med snekkerglede ... som ren pynt

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

1998

I 1998 var stolpene kun skrå i toppen. Uten pynt.

2016

I den nye versjonen har vi gjort mer ut av finishen, med freste spor på både staver og stolper.

Porten er litt lettere å bygge

I originalversjonen fra 1998, var porten laget av lerk. Her bruker vi de samme materialene som vi har brukt på resten av stakittet - furu til staver og gran til alt det vannrette treverket. Det er mye billigere, og bra nok.

Selve konstruksjonen er den samme, men vi har gjort det litt enklere å lage porten, fordi vi har sløyfet alle utstemmingene til den skrå lekten som skal stive opp porten. I den nye versjonen bruker vi plugger og skruer. Det holder like godt. Porten er 108 cm bred.

1

Porten lages først som en ramme, med to staver (A) loddrett og to vannrette lekter (B). Stavene skrues fast med to skruer i hver ende. Porten snus, så det kan tegnes opp til skrålekten (D).

2

Som ekstra forsterkning setter vi en plugg i hver skjøt. Vi borer gjennom skrå-lekten (D) og halvt ned i den liggende lekten (B), og limer fast en plugg. Når limet er tørt, sages og slipes rundstokken.

3

Resten av stavene (A) legges opp, så det blir like mye luft mellom dem, og slik at toppen av stavene flukter. De skrus fast med to 4 x 50 mm skruer i hver skjøt. Husk å forbore før du skrur.

Det nye stakittet er enklere å sette opp

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

1998

I 1998 lagde vi utstemminger i stolpene til spikerslagene. Det ble veldig solid, men det var også litt vanskelig.

2016

For å gjøre det enklere, bruker vi nå et diskret vinkelbeslag, og en 80 mm lang, skrå skrue.

Alt tre males før det settes opp

Før vi setter opp stakittet, er alt treverket grunnet og malt et første strøk med linoljemaling - samme behandling som vi ga stakittet i 1998. Linolje produkter skal alltid påføres i flere omganger i ultra tynne lag. Når stakittet er ferdig oppsatt, skal det ha enda et strøk.

Spikerslagene (B) fester vi med vinkelbeslag og en skrå skrue ovenfra. Skruen vil alltid etterlate en åpning i treet, der vann kan trenge inn. Vi lukker derfor hullet med linoljekitt før vi maler stakittet en siste gang.

1

Stolpene (C) settes i bakken. Vi plasserer først de to ytterste, og trekker opp snorer mellom dem. Her graver vi hullene i bakken én meter dype, og vi legger et 10 cm lag med grus under hver stolpe.

2

Stavene (A) skrus på med to 4 x 50 mm skruer i hver skjøt. Vi bruker en avstands-kloss for å sikre samme avstand mellom dem, og sjekker hyppig med vateret at stavene holder seg loddrett.

3

Porten settes på stolpen med stabelhengsler. De skrus først fast på porten med beslagskruer, deretter på stolpen. Samme fremgangsmåte bruker vi i motsatt side, der vi setter på en portlås.

Materialer

  • Stolper (C): 98 x 98 mm furu
  • Spikerslag (B) og skrålekt (D): 48 x 98 mm gran
  • Staver: 60 x 21 mm furu (A) (her av ru forskalingsbord, høvlet og delt i to på langs)
  • 16 mm rundstokk
  • Skruer: 4 x 50, 5 x 80 og 5 x 90 mm
  • Beslag: Portlås, stabelhengsler (155 x 390 mm) og vinkelbeslag (40 x 40 mm)
  • Beslagskruer: 3,5 x 35 mm
  • Grunningsolje, maling (her linolje) og vannfast lim.

Spesialverktøy

  • Evt. bordsirkelsag og overfres

Tidsforbruk

Cirka en uke. Materialene til 10-12 meter stakitt kan lages på et par dager. Grunning og maling tar et par dager. Oppsetting cirka én dag.

Pris

Vi har bygget cirka 10 meter stakitt for under 5000 kroner.

Vanskelighetsgrad

Det blir mye serieproduksjon, men det er ikke vanskelig. Den største utfordringen er lokale forhold, som for eksempel jordsmonn, terreng, og svinger på gjerdet.

Tegning

Med en fast oppstilling på kapp-/gjærsagen skjærer vi toppen i vinkler på 45 grader. Det er ren serieproduksjon, for det er mange staver i et stakitt.

Øverst på stavene freser vi V-formede spor. Det er bare til pynt.

Logg inn kjøp tilgang

Logg inn kjøp tilgang

Bredden på porten er 108 cm. Det er valgt ut fra at det skal være mulig å passere uhindret med sykkel, trillebår og barnevogn. Avstanden mellom stolpene er cirka 112 cm.

Logg inn kjøp tilgang

Det vannrett monterte treet (B) sitter slik at baksiden flukter med baksiden av stolpene (C).

Høyden på stakittet bestemmer du selv. Vi har valgt å lage det 115 cm høyt, og vi har satt stavene slik at toppen sitter like under det nederste sporet som er frest i stolpene.

Logg inn kjøp tilgang

Magasinartikkel

Last ned magasinartikkel

Last ned artikkelen i PDF-format, slik den opprinneligt ble vist i magasinutgaven til Gjør Det Selv.

Din bestilling
Bestilling
Opprett Profil
Du er i ferd med å kjøpe tilgang til:
Byggeveiledning: Bygg et stakitt som holder i 30 år!
Total pris: null kroner
Mer for mindre?
Få over 1000 byggeveiledninger og full digital tilgang for kun 29 kroner
    • Tilgang til over 1000 digitale byggeveiledninger
    • Du kan si opp abonnementet når som helst.
    • Etter tilbudet fortsetter du i løpende abonnement til kr 79 pr. måned
Kun kr 29 første måned
Du må taste inn fornavnet ditt
Tast inn etternavnet ditt
Ugyldig e-postadresse
Passordet må være minst 6 karakterer
Vis
signup.credentials_form.terms_error
Tilbake
Logg inn
Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis
Tilbake