Ett problem – to løsninger
Løsning A - Støttemurer holder skråningen
Betong og stein holder på jorden
Hellingen i denne skråningen er bratt, men ikke verre enn at skråningen er gangbar, selv i regnvær. Derfor er det fokusert på store, brede bed og terrasser som er omsluttet av solide støttemurer bygget av fundamentblokker og armert betong.
Støttemurene har samme høyde på alle sider av terrassene, med unntak av muren bak drivhuset. På grunn av skråningens helling forsvinner de imidlertid nesten inn i skråningen nær baksiden.
Her kommer forkanten av neste nivå med støttemurer til syne og illustrerer tydelig hvor mye jord murene hindrer fra å skli og erodere bort.
Fem avgrensede terrasser. Hagen deles først inn i fem seksjoner på tre nivåer. Hver seksjon avgrenses av en mur som skal være en blokk høyere enn bakkenivået.
Nedgravde fundamentblokker. Støttemurene er fem fundamentblokker høye. Blokkene er gravd ned i en grøft som er så dyp at de fire øverste blokkene er synlige foran, mens bare én blokk er over bakkenivå på baksiden av hver terrasse.
Vertikal armering. For å sikre tilstrekkelig styrke i muren er fundamentblokkene bundet sammen og forsterket vertikalt med 8 mm armeringsstål.
Fylt med betong. Fundamentblokkene fylles med betong for å låse dem sammen og øke vekten slik at terrassene forankres.
Bedene fylles med jord. Fire av fem terrasser skal brukes som bed, så de fylles med løs, gjødslet jord.
Et drivhus på en steinbelagt terrasse. Den siste terrassen er belagt med store heller for å få plass til et drivhus som fungerer som både veksthus og orangeri med plass til møbler.
Pusset mur. De murte blokkene er til slutt pusset slik at fugene er usynlige og støttemuren fremstår som ett stykke.
Hvitmalt mur. Til slutt males støttemurene hvite med værbestandig maling. Muren foran til høyre er ikke malt på innsiden, da den i stedet skal fylles med jord.
Løsning B - Skråningen holder seg selv
Bed av tre svever over skråningen
Denne skråningen er så bratt at det både er vanskelig å gå i den og komplisert å grave ut brukbare terrasser. Utgravde terrasser som er store nok til for eksempel et drivhus, ville krevd en betydelig støttemur bak dem.
I stedet for å bruke penger på støttemurer er systemet her bygget på stolper som er forankret med jordspyd. Fordelen er at skråningen holder seg selv, og trekonstruksjonene trenger bare å bære vekten som tilføres, for eksempel i form av jord eller drivhus. I tillegg var det allerede en treterrasse langs huset, som det var opplagt å forlenge nedover skråningen.
Den store trappen først. Anlegget bygges rundt en sentral trapp, som lages til å begynne med. Det sikrer at skråningen er gangbar med materialer for resten av prosjektet.
Fundament av stolper og stolpespyd. Alle deler av dette prosjektet er forankret med jordspyd. På denne måten er bakken nesten uberørt, og det er minimal risiko for at skråningen sklir ut.
Høybed med skrå sider. En stor del av hagen består av høybed. Ettersom bedene ikke er gravd ut vannrett, er de laget med skrå sider for å matche hellingen.
En terrasse til et drivhus. Den eksisterende terrassen på toppen utvides med en plattform som er like bred som høybedene.
Plass til å gå mellom bedene. Under den første raden med bed er det bygget et enkelt skjelett som støtter en gangvei som gir tilgang til bedene.
Gangbroen er ferdig. Den enkle rammen er bred nok til å bære seks terrassebord. Det er nok til å gå på, men ikke nok til møbler.
Bedene fullfører anlegget. Under gangveien, på begge sider av den store trappen, er det laget enda en rad med høybed. Alle bedene er identiske og er til slutt fylt med jord hentet fra skråningen i god avstand fra hagen.
Drivhus på toppen. Prikken over i-en er et drivhus som plasseres på den lille plattformen som er bygget til på den eksisterende terrassen.
Til slutt plantene. Til slutt plantes bedene til med blomster, urter og bær.