Det er et kretsløp som går uavbrutt i naturen, helt uten at man egentlig tenker over det. Det viktigste formålet med kompostering er å gjenbruke det organiske stoffet på stedet. Da kaster man ikke bort en masse energi på å flytte planteavfallet – og i verste fall kjøre det bort.
Den aller enkleste komposten er derfor å la planteavfallet ligge på jorda, der hvor det er kommet fra. Her kan det avgi god næring til jorda mens det formulder. Men det ser jo ikke bestandig pent ut, og de fleste har ofte også mye mer planteavfall de gjerne vil bli kvitt. Da er løsningen å lage en komposthaug.
Finn først et velegnet sted i hagen, litt unna terrassen og sitteplassen. For komposteringsprosessen er som regel ikke helt luktfri. Gjør som Maren her. Hun har samlet en liten haug med forskjellig planteavfall som har ligget og tørket en stund.
Hun legger materialet på det stykket hvor komposten skal være. Så hakker hun de lange stykkene mindre med en spade. De grovere treaktige bitene hakker hun over med en liten øks. Jo finere du deler planteavfallet, desto raskere vil det nemlig kompostere. Så det er altså din egen tålmodighet som avgjør findelingsgraden.
På en trådramme ligger et lag tørket rotugress. Her har det fått ligge i solen et par uker, så det er helt uttørket. Derfor er det nå fullstendig ufarlig å putte det på komposten, og Maren behøver ikke å frykte at det igjen vil begynne å spire.
Det er delte meninger om hvorvidt det er en god idé å legge ugress i komposten. I den sammenheng er det viktig at frøugress du kaster på ennå ikke har satt frø. Frøene kan nemlig fint overleve i haugen. Rotugresset kan også være gjenstridig og dukke opp igjen – før eller siden.
Men hvis du tørker det godt på forhånd, vil det ikke leve videre i komposten. Du kan bygge opp komposthaugen din fritt etter kakelag-prinsippet. Maren har først lagt en bunn av tørr kvist. Deretter heller hun på et spann med friske, grønne plantedeler.
Når det friske og det tørre fordeles lagvis, går prosessen raskere.Vær varsom med å putte på for mye fint, grønt avfall på en gang. Det gjelder for eksempel gressavklipp. Det får haugen til å synke sammen, så den vil komme til å mangle luft.
LES OGSÅ: Kompostkvern
Hvis det mangler luft, vil haugen komme til å lukte som gammelt blomstervann, fordi det blant annet utvikles ammoniakk og svovelsyre. Luft er altså ganske nødvendig for en god komposteringsprosess. Og det tørre plantematerialet bidrar godt til luftigheten i haugen.
Maren har også hentet en trillebår med hønsemøkk. Dyremøkk fra fjærkre er bra for å sette gang i komposteringen, og så inneholder det dessuten nødvendig nitrogen.I prinsippet kan alt som en gang har vært levende komposteres. Et godt råd er imidlertid å unngå fisk- og kjøttavfall, foruten meieriprodukter.
Det kan lokke til seg uvelkomne dyr, som for eksempel rotter.Andre dyr – de som er mye mindre – er imidlertid ytterst velkomne. Og de kommer som oftest helt av seg selv. Man kan også framskynde dyrenes tilstedeværelse. Maren henter ganske enkelt et lite spann med levende vesener fra kjøkkenkomposten.
Det er både skrukketroll, tusenben og mark, foruten mange mikroorganismer, som alle vil bidra aktivt til komposteringen ved å spise seg vei gjennom haugen. Når plantematerialet har passert gjennom fordøyelsen på de små dyrene, er det både findelt og godt fylt med nitrogen.
På den måten fungerer komposten som sitt eget lille økosystem.Akkurat som luft er en vesentlig faktor i komposteringen, er vann også det. Denne komposthaugen skal om litt dekkes til med en lystett duk. Men før det skal den få en god omgang med vann.
En tommelfingerregel er at komposten skal være omtrent så vannholdig at du såvidt kan presse ut noen dråper hvis du tar en håndfull og klemmer den. Maren har stor erfaring med kompost, så hun har en klar fornemmelse av når haugen er våt nok. Maren har laget et dekke til komposthaugen av vanlig, lystett ugressduk.
For å sikre seg at duken slutter tett nedentil, har hun tapet fast noen metallenker i kantene. Når hun legger duken over, som her, vil den bli liggende – også selv om det blåser. Komposten får nå hvile slik en stund, til det igjen skal nytt plantemateriale under duken.
Det har nå gått fem måneder siden Maren etablerte komposthaugen sin. Den har ligget og kompostert gjennom hele sommeren, og det er blitt tid for å vende på den. Det vil gi luft til prosessen og sette ytterligere fortgang i komposteringen av de øverste lagene i haugen. Med en greip flytter Maren simpelthen haugen stykke for stykke fra topp til bunn.
Hun plasserer en ny haug like ved siden av den gamle. Ved en nærmere titt på innholdet, er det tydelig at det er liv i komposten. Smådyrene har gjort en god jobb. Særlig i den ene delen av haugen er plantematerialet godt omsatt, i motsetning til den andre delen. Forskjellen på omsetningshastigheten er graden av fuktighet.
Den godt omsatte delen har nemlig ligget delvis i skyggen. Den har derfor hatt lettere for å bevare fuktigheten. Den andre delen har tørket mer ut. Det har vært en varm og solrik sommer. Hvis Maren hadde vannet haugen noen ganger, ville det hele sannsynligvis vært bedre omsatt. Men hun er godt fornøyd likevel.
Til tross for det lystette dekket, finner hun enkelte seiglivede stilker fra gjenstridig ugress, som hun fjerner mens hun vender haugen. Så er det igjen fram med vannslangen, så komposten blir passe fuktig. Og til slutt skal ugressduken på ny over haugen.
Selv om den lystette duken ennå ikke har tatt kverken på alt ugress i haugen i løpet av perioden, har den i hvert fall forhindret at frøugress har landet og begynt å spire på toppen. I løpet av det neste halve året vil komposten være klar til bruk.
