Pergola med buet tak

Denne pergolaen er en ren fornøyelse å bygge, og en ren fornøyelse å oppleve når blomster og trær vokser rundt den.

Vanskelighetsgrad
Tidsforbruk
5 dager
Pris
4000 kroner

Intro

Naturen vil selv ta over og bygge videre, etter at du har hatt fornøyelsen av å begynne verket med å lage denne flotte pergolaen – dette er virkelig en av de oppgavene du nyter underveis. For selv om pergolaen har en praktisk og effektiv funksjon i hagen, trenger ikke du å være praktisk og effektiv når du bygger den. Dette er kosearbeid.

REDAKSJONEN ANBEFALER: Alt om pergolaer

Naturen og dens former har inspirert oss til både pergolaens utforming og til teknikken vi bruker når vi bygger. Både i de buede overliggerne og i de mindre detaljene som de skrå snittene i overliggerne og de lange svillene - og ved at vi ikke har synlige beslag. Selv når det gjelder impregneringen har vi søkt løsninger i naturens ånd, ved å svi stolpene på bakkenivå, der de er mest utsatt.

Ordet pergola er italiensk og betyr søylegang, overgrodd av slyngplanter. Når taket og sidene etter hvert lukkes av grønne planter og blomstrende ranker, vil den gi deg en skyggefull svalgang, der en lett bris kan passere.

Pergolaen kan bygges mot en vegg, over en terrasse - eller som her, der den skiller og forbinder to “rom” i hagen.

REDAKSJONEN ANBEFALER: Tegn dine egne prosjekter i et gratis tegneprogram

Veiledning

01
Stolpene graves ned 5 Trinn

Vi begynner med å sette opp de loddrette stolpene, som her graves 70 cm ned i bakken. De har først fått to strøk tretjære og har blitt brent over og under bakkenivå.

Høyden tilpasses først senere. Det er rikelig å ta av, så her handler det mest om å få stolpene til å stå på rett linje og flukte i kantene.

1

Vi brenner stolpene med en gassbrenner 10 cm til begge sider fra bakkenivå, før de tjæres to ganger. Brenningen fjerner de sukkerstoffene som de nedbrytende organismene lever av. Det beskytter dermed treet.

2

Vi markerer første og siste stolpe i en ende av pergolaen med treplugger, og trekker en snor mellom dem. Med en hjemmelaget vinkel på 90 x 120 x 150 cm måler vi oss til de to andre hjørnestolpene.

3

Plasseringen på de siste stolpene markeres med hver sin plugg. Vi kontrollerer at det ytre målet blir 600 x 170 cm, og plasseringene justeres først inn på selve stolpene.

4

Grav to hjørnestolper (A) 70 cm ned i den ene siden, slik at det er 5,8 m mellom dem. Stamp grus rundt stolpene, og sett dem i lodd. Reis også de to andre hjørnestolpene.

5

De siste stolpene (A) graves ned på samme måte. De rettes inn nøyaktig etter snorer spent ut mellom hjørnestolpene, etter vinkelen vår og etter et vater.

02
Stolpene kappes til med en tapp 3 Trinn

Stolpene kappes først nå til i høyden, slik at de lange svillene blir liggende vannrett. Vi måler opp hvor terrenget er høyest, og går vannrett ut fra høyden på det stedet.

Først kapper vi stolpene slik at de er 6 cm høyere enn vi ønsker å ha undersiden av svillene. Deretter sager vi dem i begge sider, slik at stolpene ender i en tapp som kan stikkes opp i svillen. Da unngår vi store, stygge beslag.

1

Høyden på 210 cm markeres rundt den høyeste stolpen. Med snorer, vater og rettholt markeres samme høyde på resten av stolpene. Nye streker settes 6 cm høyere. Her kappes stolpene.

2

De loddrette tappsidene strekes opp 3,3 cm inn. Det gjør vi med en mal laget av av to lister, slik at den kan gripe rundt kanten på stolpen og rekke 3,3 cm inn på siden.

3

Tappene sager vi ut med en håndsag. Vi begynner med de vannrette snittene på begge sider, og sager vekk det overskytende med loddrette snitt.

03
Tapphullene stemmes ut 5 Trinn

På under siden av svillene skal vi nå stemme ut de hullene som tappene i toppen av stolpene skal stikkes opp i.

De lange svillene skal vi lage av to kortere stykker. For å ha kontroll på dette, legger vi svillene opp mot tappene og streker dem opp.

Når vi har streket opp hullene, letter vi jobben med stemjernet ved først å bore hull med et 10 mm trebor.

1

Vi legger den første lengden av svillen (B1) opp på støtter vi har spent på stolpene (A) - vi bruker de avkappede stolpeendene. Svillen skal stikke ut 20 cm fra hjørnestolpen.

2

Tappenes plassering og bladskjøten strekes opp mens svillen (B1) ligger på støttene. Tilsvarende markeres på den korte svillen (B2) - og på svillen på den andre siden.

3

Tapphullenes lange sider strekes opp ved å bruke den samme malen som vi markerte tappene med. Husk å markere hvor de enkelte delene hører hjemme.

4

Tapphullene lages 6 cm dype, slik at de 6 cm lange tappene ikke støter mot bunnen. For å lette utstemmingen borer vi en rekke hull i riktig dybde langs kantene på hullet - her er et borstativ til stor hjelp.

5

Tapphullene renses med et bredt stemjern. Tappskjøten skal passe stramt i hele dybden, så vi stemmer gjerne av litt for lite - det er lett å fjerne litt ekstra hvis svillen ikke glir ned over tappen.

04
Bladskjøtene lages 2 Trinn

1

Svillene kappes og sages til, slik at de kan skjøtes i 20 cm lange bladskjøter. Her er sirkelsagen til stor hjelp: Juster den til 4,9 cm sagdybde, og lag en rekke tette spor der treet skal fjernes til bladskjøten.

2

Rens området ned til oppstrekingen. Flaten skal være vinkelrett og helt plan. Gjenta prosessen på de andre svillene - husk å snu de korte svillene, så tapphullene i dem også vender ned.

05
Svillene settes på plass 3 Trinn

Når vi legger opp svillene på stolpene og limer dem fast på tappene, kan vi sikre sammenføyningen med skruer. Men vi understreker i stedet at vi går utenom beslag og synlige skruer ved å slå en treplugg inn gjennom skjøten som i klassisk reisverk.

Det er en enkel operasjon. Vi borer hull gjennom svillen og tappen mens de er presset sammen med lim, og slår inn rundstokken i hullet.

1

Tappskjøtene mellom stolper (A) og svill (B) låses med 16 mm tykke rundstokker. Bor inn gjennom svill og tapp med et 16 mm bor, spiss pluggen og slå den inn, påført utendørs PU-lim.

2

Det overskytende stykket av pluggen sages av med håndsagen. Du kan velge bare å bore 7-8 cm inn, slik at pluggen bare synes på den ene siden, eller så kan du bore helt gjennom.

3

Svillene (B1 og B2) skjøtes i de to bladene med utendørs PU-lim. Spenn dem sammen med tvinger i begge retninger, og lås skjøten med tre 5 x 90 mm skruer.

06
Overliggerne lages som buer 3 Trinn

De buede overliggerne danner taket på pergolaen, sammen med de spinkle opp-bindingslektene. Pergolaen kan du også bygge med et flatt tak, der du i så fall bruker 48 x 98 mm bjelker.

Men for å gi pergolaen en egen stil, forvandler vi våre 48 x 148 mm bjelker til buede overliggere ved å skjære ut en bue fra undersiden og lime den fast på oversiden.

1

Buen strekes opp på hver overligger (C) med en tynn list som passer. Den skal være så lang at du kan bore to hull med en avstand på 185 cm, det ene til senterskruen i buen, det andre til blyanten din.

2

Sag nøyaktig i den oppstrekede buen. Strek opp midten på de øvrige seks plankene, og bruk den utsagede buen som mal når du trekker opp buen på dem.

3

De avsagde bitene settes fast på oversiden av de bjelkene de ble saget ut av. Plasseringen rettes til etter streken på midten. Igjen bruker vi utendørs PU-lim og låser bitene sammen med skruer.

07
Overliggerne legges opp 2 Trinn

Overliggerne kan settes fast til svillene med skruer eller vinkelbeslag, men vi holder fast ved at det ikke skal være synlige beslag.

Vi skrur dem derfor fast ovenfra med 150 mm lange skruer. Det rekker ikke til å gå gjennom de 150 mm høye overliggerne,

så vi borer 5 cm ned i dem med et 16 mm bor, og setter en propp over skruen med samme rundstokk som vi brukte til å låse svillene tidligere.

1

Overliggerne (C) legges opp på svillene (B) og settes fast med to 6 x 150 mm skruer i hver side. Det er enklest å bore de 5 cm dype hullene som skruene senkes ned i, før overliggerne legges opp.

2

Alle skruene proppes med tilspissede biter av en 16 mm rundstokk, som smøres inn i PU-lim.

TIPS: Du letter arbeidet og øker styrken ved å forbore til hele skruen med et 5 mm bor.

08
Skråstivere og oppbinding 3 Trinn

Skråstiverne (E) er laget av 48 x 98 mm bjelker som kappes på 45 grader i begge ender. De tjener to formål; dels stabiliserer de hele konstruksjonen, og dels fester vi de tynne klatretrådene til dem.

Når skråstiverne er på plass, legges oppbindings­ lektene (D) opp. De er laget av 28 x 28 mm firkant­lis­ ter. Dermed virker de ikke store og klossete.

1

Når skråstiverne (E) settes fast på undersiden av svillene (B) og på siden av stolpene (A), aksepterer vi synlige skruer.

2

Hver skråstiver låses med fire skruer for å gjøre alle skjøter stabile. På grunn av de skrå snittene setter vi én 5 x 120 mm og én 5 x 60 mm skrue i hver skjøt.

3

Deretter settes de spinkle lektene (D) fast. Først settes midtlekten og de to ytterste lektene fast, deretter resten jevnt fordelt. De styres på linje med utspente snorer.

09
Losholter nede ved bakken 2 Trinn

Nederst forbindes stolpene av vannrette losholter (F). De lages av 48 x 98 mm bjelker, og de settes i en vannrett linje med undersiden 30 cm eller mer over bakken, slik at de ikke ødelegges av sprut fra bakken når det regner.

Her i bunnen jukser vi litt og bruker vinkelbeslag. Men vi setter dem på undersiden av losholtene, slik at de nesten ikke synes.

1

Losholtene (F) settes fast på stolpene (A) med beslagskruer i beslagene. Her har vi markert underkanten med en snor 30 cm over bakken.

TIPS: Skru beslaget på losholten først, da er det lett å komme til.

2

Losholtene i motsatt side plasseres i samme høyde ved hjelp av et vater og et rett bord. Her får du glede av et laservater. Du kan også velge å måle fra svillene og ned.

10
Ståltråd til klatreplanter 2 Trinn

1

En trådvifte spennes ut i sidefeltene, slik at planter kan lukke igjen sidene. De galvaniserte trådene spennes ut fra midten av los-holten (F) og festes på skrå-stiverne (E) og svillene (B) med kramper.

2

Utgangspunktet i trådviften er en øyeskrue som skrus ned i midten av losholten (F). Trådene spennes stramt ut, så de holder formen.

Materialer

98 x 98 mm stolper:
• 8 loddrette stolper (A) à 300 cm
• 2 lange sviller (B1) à 420 cm
• 2 korte sviller (B2) à 240 cm

28 x 28 mm glattkant:
• 14 oppbindingslekter (D) à 330 cm. (Kan også kappes selv av bredere, billigere bord)

48 x 98 mm konstruksjonsvirke:
• 12 skråstivere (E) à 80 cm
• 6 losholter (F) à 186,5 cm

48 x 148 mm konstruksjonsvirke:
• 7 overliggere (C) à 210 cm

Dessuten:
• Grus
• 12 vinkelbeslag, 40 x 70 x 70 mm, med 5 x 40 mm beslagskruer
• 16 mm rundstokk, 2 meter
• Skruer: 6 x 150 mm, 5 x 120 mm skruer, 5 x 90 mm og 5 x 60 mm, alle rustfrie
• 3 øyeskruer, kramper og 2 mm ståltråd
• PU-lim, utendørs
• Trebeskyttelse eller tretjære

Tidsforbruk

4 -5 arbeidsdager

Pris

Cirka 4000 kroner

Vanskelighetsgrad

Over middels, men pergolaen lages enklere hvis du bruker vinkelbeslag og skruer i stedet for skjulte tappskjøter med treplugger.

Tegning

Pergola med buer

Vi bruker brede bord til å skjære ut og lage de store buene som gir denne pergolaen sin personlighet. Hele byggverket er satt sammen med et minimum av synlige beslag og skruer.

Pergola med buer

Tips & Triks

Magasinartikkel

Last ned artikkelen i PDF-format, slik den opprinneligt ble vist i magasinutgaven til Gjør Det Selv.

    Akkurat nå leser andre ...

    Mer fra kategorien Pergola