19 murer-tips til pussede vegger

For smått verktøy gjør jobben vanskelig og langsom. Hvis du skal trekke ut mørtel på en stor flate, bør du derfor alliere deg med et stort stålbrett. Det krever krefter å trekke på et tykt lag, så det er en fordel med to hender på brettet. Trekk ut mørtelen i rikelige mengder, og sørg for at den kommer helt inn og får tak i bunnen av alle fordypninger.

En jevn bunn er helt avgjørende for å oppnå en jevn overflate. Derfor skal hull og sprekker fylles opp med mørtel.

Bruk en murerskje eller en fugeskje som passer i størrelsen, slik at du kan presse mørtelen godt inn i fordypningene, og bruk en mørtel med samme hardhet som murverket eller en anelse svakere.

Til støpte underlag, for eksempel en sokkel, skal du bruke en ren sementmørtel, mens du til moderne hardtbrent stein skal bruke kalkmørtel med sement. Skal du derimot tette et hull i et eldre og mykt murverk, er en ren kalkmørtel å foretrekke.

En nymurt vegg inneholder mye fukt, og den skal være borte før du pusser overflaten. Fukten bruker flere måneder på å trekke ut av stein og mørtel, og stenger du den inne, risikerer du på en yttervegg at frosten får pusslaget til å krakelere og falle av. La en yttervegg tørke et års tid, og vent med pusslaget til temperaturen har sneket seg over 5 plussgrader.

Når mørtelen din har satt seg så mye at du kan jobbe på den uten å trykke den inn, glatter du overflaten med filsebrettet. Skumgummien på brettet skal være så fuktig at det ikke suger vannet i mørtelen til seg, men det skal ikke være så vått at det vasker ut bindemiddelet. Pussen arbeides sammen med lette sirkelbevegelser. Du skal ikke trykke hardt - bare akkurat nok til å trekke rundt det øverste laget. Fortsett til flaten er jevn, og bruk heller tid på jobben enn krefter.

Ved å utstyre hjørnet med et støttebord, kan du unngå å trykke mørtelen rundt det samme hjørnet. Bordet hjelper deg dessuten med å holde kontroll på tykkelsen og filsingen, slik at hjørnet blir helt skarpt.

Spikre eller skru bordet midlertidig fast. Der det kan la seg gjøre, kan du også nøye deg med å spenne bordet grundig fast med et par skrutvinger.

Skal du pusse på begge sider av hjørnet, må du jobbe på en side om gangen og la mørtelen sette seg, før du flytter bordet på den andre siden og gjentar prosessen.

En tommelfingerregel sier at ”når underlaget er bra, blir mørtelen hengende.” Har du problemer med å få mørtelen til å bli hengende på veggen eller i taket, skyldes det ofte forarbeidet ditt. Du bør derfor alltid forsikre deg om at bunnen er fast og ren, før du væpner deg med murerskje og pussebrett. I tillegg skal du huske å vanne underlaget. Ikke så det renner, men nok til at underlaget ikke trekker ut fukten av den nye mørtelen.

Slik kunne en huskeregel vært for hvordan et dekkende pusslag bygges opp.

En pusset vegg eller sokkel bygges i utgangspunktet opp i tre lag, med en fallende mengde bindemiddel og en finere og finere struktur for hvert lag som legges på. Det sikrer både god vedheft og gir fukten muligheten til å fordampe.

Innerst legges et ganske tynt utkast med grove korn (4-8 mm) og mye bindemiddel – særlig sement. Laget har som formål å skape et underlag som det neste laget kan hefte på. I midten ligger den grove pussen, som retter opp og fyller ut – typisk med et lag på 4-12 mm og korn på 0-2 eller 0-4 mm.

Ytterste lag kalles finpussen. Det inneholder mindre bindemiddel og har typisk en kornstørrelse på ned til 0-1 mm. Det er den fine kornstørrelsen som gjør det mulig å pusse flaten helt glatt – slik du kjenner det fra en ny sokkel eller en flott, pusset husvegg.

For å styre tykkelsen og retningen på pusslaget kan du med fordel sette opp lirer på veggen med opptil to meters mellomrom, før du til slutt trekker på pussen.

Lirene kan lages av lister som i høyde passer til høyden på veggen og i tykkelse til pusslaget. Lirene skal sitte i lodd, og spikres midlertidig fast eller limes grundig fast med mørtel.

I dag kan du få et hav av mørtelblandinger. En av dem er multipuss, som i motsetning til vanlig mørtel kan hefte på de fleste underlag - selv glatte keramiske fliser. Men før multi pussen kan hefte til fliser, maling og andre glatte og tette overflater, skal bunnen være både ren og fettfri. Begynn derfor med å vaske området med grunnrens og skyll godt etter med rent vann.

Du kan godt kjøpe ingrediensene hver for seg, og blande mørtelen selv. Det er en løsning som kanskje kan brukes til større oppgaver for å spare noen kroner. Men til de fleste reparasjoner og mindre pusseoppgaver er det både enklere og tryggere å kjøpe en ferdig­ blandet mørtel.

Mot taket og gulvet, og der det pussede området støter inn mot andre hindringer, vil det samle seg en del av den mørtelen brettet fjerner når du pusser og filser.

Den beste måten å fjerne den overskytende mørtelen på, og samtidig skape en skarp overgang, er ved forsiktig å skjære av overskuddet med kanten på en murer- eller fugeskje. Lager du en liten fordypning med fugeskjeen, må du pusse over med pussebrettet igjen.

Den mest effektive måten å fjerne overskytende mørtel på, er ved å trekke det av med et langt, rett bord eller en rettholt.

Når det er trukket så mye mørtel på veggen, at det fyller rommet mellom lirene, retter du opp overflaten med kanten på et bord eller en rettholt. Bordet eller skinnen trykkes tett inn mot lirene og trekkes i sikksakkbevegelser nedenfra og opp. Finner du ujevnheter i pussen underveis, fyller du dem med mørtel, og avrettingen gjentas etter samme prinsipp.

Når pussen er helt plan, og alle ujevnheter er fylt opp, fjernes lirene. Sporene etter lirene fylles også med mørtel, før de glattes forsiktig med et pussebrett.

Det er de færreste som har tålmodighet til å kalke en murvegg, selv om det gir en både flott og original avslutning oppå kalkpuss. Det er nemlig både raskere og enklere å male, men du skal forsikre deg om at malingen er laget for murverk, og at den lar fukt slippe ut.

Når du skal lære deg å pusse mur, er det bare å innstille deg på at du kommer til å kline. Mørtelen kommer nemlig til å havne på gulvet eller på bakken. Men fortvil ikke.

Legg i stedet en plate inn mot veggen, og ta opp og bruk igjen den mørtelen som ikke blir hengende. Plutselig blir all pussen hengende, og platen blir overflødig.

En gipsbasert mørtel er et enkel og raskt alternativ til kalk- og sementholdige mørtler. Men kun innendørs.

En av gipspussens store fordeler i forhold til kalk- og sementmørtel, er at den ikke danner spenninger og derfor ikke sprekker når den tørker og herder. Det betyr at gipspuss kan påføres i lag på helt opptil 5 cm.

Gipspuss har i tillegg den fordelen at det binder på mange materialer - også der underlaget består av forskjellige materialer. Du trenger derfor ikke å begynne med et tynt utkast. Pussen er lett å styre og enkel å trekke på med et stålbrett eller en bred sparkel. Når den er passe fast, fuktes overflaten så den kan filses som en vanligmørtel. Unngå å blande mer enn du kan rekke å påføre og rette opp innen 20 minutter.

Ekstra tykke lag forsterkes med armeringsnett, og utvendige hjørner forsterkes med skinner for å unngå skader på hjørnene.

Til mindre oppgaver kan du fint bruke en blandevisp på bormaskinen, men til større flater er det nødvendig med et røreverk eller en tvangsblander, som kan håndtere større mengder mørtel.

Når du gir hjørnet en siste finish med pusse-og filsebrettet, skal du jobbe i sirkelbevegelser fra inne på veggen og rett utover kanten. Sørg for at pussen er forholdsvis fast, og jobb med rolige bevegelser uten å legge for mye kraft på pussebrettet.

Ved å jobbe innenfra og ut på begge sider, skaper du et pent, skarpt hjørne. Hvis du drar motsatt vei, risikerer du å brekke hjørnet.

Det innerste laget, også kalt utkastet, bryter med de vanlige reglene. Uansett om underlaget er mykt eller hardt, brukes det nemlig sement som bindemiddel i utkastet. Og selv om det skal være ganske tynt, bør det være grovkornet.

Utkastet har nemlig kun til formål å binde godt og sørge for at det neste laget har noe å feste seg på. Men for å sikre at det blir hengende, skal det være så tynt at det følger underlaget og ikke stenger inne fukt.

Det er sålen på filsebrettet som sammen med håndlaget avgjør hvor tykt pusslag du etterlater på veggen. Filsebrett med hard skumplast gir et tynnere uttrykk, mens en tykk, myk svamp gir et mer dekkende resultat.