Sprekker i løs puss på sokkel og vegg
Sprekker i pussen er ikke i seg selv farlig for bygningen, men du må likevel sjekke dem ved første mulighet. Er pussen rundt sprekken løs, må du nemlig reagere. Løs puss er tegn på fukt bak pusslaget, og når kuldegradene kommer vil skaden spre seg.
Ser du en sprekk i utvendig puss, så slå på den, f.eks. med hammerskaftet. Du hører det med en gang hvis pussen er løs.
All løs puss bankes av. Du kan bruke en murhammer eller en vanlig hammer og en meisel. Bunnen støves av og vaskes.
Hullet i pussen lukkes med mørtel. Først et tynt lag med sement, deretter en mørtel som passer til underlaget.
Sprekker i fliser på gulv og vegger
Det skjer ingen ulykke hvis en flis på badet sprekker, for det ligger en tett membran bak flisen. Men du trenger ikke å leve med den irriterende sprekken til alle flisene skal byttes. Det kan nemlig fint la seg gjøre å skifte ut én enkelt skadet flis.
Fugen rundt flisen skjæres opp, f.eks. med en multikutter med diamantblad. Pass på at du ikke skader en eventuell membran.
Flisen hugges forsiktig opp med hammer og meisel. Lim- og fugerester fjernes også. Bunnen skal være plan og ren.
En ny flis trykkes ned i flislim, slik at den ligger like høyt som de andre. Tilføy eller fjern evt. lim. Etter et døgn fuger du.
Pass alltid på sprekker i takkonstruksjonen
Taket skal være tett. Her skal du derfor alltid reagere raskt hvis du oppdager sprekker. Om ikke annet, så i hvert fall for å forsikre deg om at de ikke leder vann ned i konstruksjonen.
Sprekker i takkledningen, sprekker i takrenner, sprekker i inndekninger rundt vinduer, pipe, takhatter og andre gjennombrytinger av takflaten skal alle sammen repareres så raskt som mulig.
Uansett om taket er av teglstein, betongstein, takbelegg eller noe annet, skal det være tett. Hold øye med det, slik at du oppdager utettheter før inntrengende vann gjør skade inne i huset.
Betonggulv
Krymping, tørking, slag og setninger, kan få hard betong til å slå sprekker. Oftest gjør små sprekker utenfor våtrom ingenting, men de kan bli godt synlige hvis du for eksempel maler gulvet. Store, plutselige sprekker skal vurderes av en fagmann.
Sprekken lages litt bredere med en skjæreskive på vinkelsliperen. Skjær til sporet så det blir bredest i bunnen.
Små sprekker kan tettes med kjemisk metall, eller annen sterk reparasjonsmasse. Større repareres med sementmørtel.
Reparasjonen kan slipes i plan med overflaten med en steinskive eller en grov slipeskive på vinkelsliperen.
Utette takrenner
Er det sprekker i takrenner og nedløp, går det ut over fasaden som får mye av det vannet som skulle havnet annet sted. De skal du straks gjøre noe med.
Mindre sprekker tettes innenfra med en gummifugemasse når rennen er tørr. Skal det gå fort, får bitumenmasse tak under vann.
En egen lapp tetter større sprekker. Den selvklebende lappen som kjøpes på rull holder godt, men en ny renne er alltid best.
Sprekker i fast innvendig puss
Pussede overflater slår ofte sprekker. Sitter pussen for øvrig fast, er innendørs sprekker lette å reparere, og det er sjelden grunn til å gå i dybden. Det avgjørende er å få laget en reparasjon som ikke synes gjennom malingen etterpå.
De små sprekkene krafses opp, slik at det blir plass til en reparasjonsmasse. Lag sprekken minst 3 mm bred og 5 mm dyp.
Den støvfrie sprekken fylles helt med akrylsparkelmasse. Litt sand i sparkelmassen kan få den til å se ut som pussen rundt.
Trekk av overskytende masse med en sparkel. Med en pensel kan du forsiktig lage overgangen stort sett usynlig.
Sprekker i mursteinsvegger
Dype sprekker i utvendig murverk skal repareres. På gamle skader, tetter du bare sprekken. Ved bevegelige sprekker må du forsterke murverket.
Fjern mørtelen i fugene, 3-4 cm inn. Skal området styrkes, freser du også opp noen av de kryssende fugene.
Fjern omhyggelig mørtelen med meisel og fugefreser på vinkelsliperen, støvsug sporene, og fukt området.
Legg armeringsjern i de vannrette fugene. Trykk sementmørtel i bunnen, legg inn jernet, og følg opp med sementmørtel.
Fugene fylles med samme mørtel som veggen, når den sterke sementmørtelen har satt seg. I eldre hus er den uten sement.
Derfor sprekker murverket
Sprekker i murverk oppstår på flere måter. Hvis du kan finne årsaken, vet du om det er snakk om en setningssprekk eller en bevegelsessprekk.
Setningssprekker kan f.eks. oppstå fordi det er bygget om på huset, så avstivingen er endret. Det kan f.eks. være fjernet en delevegg eller laget hull til en ny dør. Forklaringen kan også være at et stort tre har drenert bakken. Hvis setningssprekken stadig utvider seg, skal du ha en fagmann til å finne årsaken og foreskrive en kur. Utvider den seg ikke, kan du bare reparere den.
Bevegelsessprekker avslører et svakt punkt i veggen - f.eks. fordi en armering har rustet. Sprekkene kan utløses av f.eks. risting fra trafikk eller kraftig uvær. De kan repareres og senere forhindres ved å styrke dem med armeringsjern.
Sprekker og hull i takbelegg
Sprekker i takbelegg skal tettes, for selv de minste kan lede vann inn i konstruksjonen, der det kan gjøre stor skade. Er takbelegget i god stand, utsetter du den store reparasjonen og tetter med takmasse, best kombinert med en reparasjonsduk.
Reparasjonsduken legges ned i et lag takmasse. Små sprekker klarer du uten duk, med en seig utgave av takmassen.
Duken pensles fast og dekkes av et lag takmasse eller to. Trykk ut all luft. På varme dager vil massen jobbe seg inn i belegget.
Området dekkes av skiffergranulat. Det beskytter lappen og gjør den nesten usynlig. Finn samme farge som belegget.
Sprekker i løs puss inne i huset
Når et pusslag sprekker, har det ofte sluppet underlaget. Hvis du velger bare å tette sprekken, vil pussen raskt sprekke igjen. Skal reparasjonen være langtidsholdbar, skal løs puss skiftes ut. Innendørs er den løse og sprukne pussen bare et kosmetisk problem.
Fjern all løs puss rundt sprekken. Når du banker på pussen, hører du straks om den har tak i bunnen eller ikke.
Fukt underlaget, og bygg pusslaget opp med en mørtel av samme type som den rundt. Bygg eventuelt opp i flere lag.
Trekk reparasjonen glatt med pussen rundt når mørtelen har satt seg. Finn et brett som gir en passende struktur.
Sprekker i fast utendørs puss
Tynne sprekker i utvendig puss er ikke farlige, hvis du kan høre at pussen sitter fast og tett mot underlaget. Men det pynter opp å få dem reparert.
Krafs opp fugen, slik at det blir plass til reparasjonsmasse. Bruk f.eks. en kloss med en skrue stikkende ut hvis pussen er hard.
Tett med en egnet reparasjonsmasse. Bruk en utgave til utebruk. Den er ofte ganske grovkornet og basert på sement.
Forebyggende
FILT I TAK OG PÅ VEGG
Filt og lim under malingen armerer overflaten, og holder sammen nye og gamle vegger og tak, og hindrer plateskjøter og puss i å sprekke.
GUMMI I FUGENE
Lag plass til en tilstrekkelig bred fuge mellom to bygnings elementer. Selv den beste gummifugen kan på det meste oppta bevegelser på kun en fjerdedel av sin egen bredde.
ARMERT BETONG
Seige armeringsjern gir den harde betongen trekkstyrke, så den ikke sprekker. Samme effekt oppnås med usynlige glassfibre i støpemassen.
FLEKSIBEL FUGEMØRTEL
Noen fugemørtler er så fleksible, at de opptar små bevegelser i flisgulvet uten å sprekke. De kan kjøpes ferdig, eller som tilsetting til fugemassen.
MØRTEL UTEN SEMENT
En svak mørtel uten sement er myk og fleksibel, og sprekker ikke like lett som hard mørtel. Velg alltid mørtel som er svakere enn underlaget.
HOLD NY PUSS FUKTIG
Mørtelpuss bruker vann mens den herder. Hvis den tørker fort, kan den sprekke. Fukt derfor underlaget godt, og beskytt mot sol og vind.
BORD MED PLAST
Treverk sprekker, uansett om det er dyrt edeltre eller impregnert furu. Vil du unngå sprekker i terrassen, kan du bruke moderne komposittbord.
TA HØYDE FOR SPREKKER
Noen steder er det umulig å unngå sprekker. Her er løsningen å dekke stedet på forhånd. Omramminger rundt dører, skyggelister langs taket og sinkinndekninger er klassikere.
