Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

22 vanntette fugetips

Lagre artikkel Du må være logget inn for å lagre artikler

En god fuge skal være glatt og pen og fylle åpningen mellom omgivelsene helt ut. Den skal være av riktig materiale – og ofte ha et spesielt tverrsnitt. Det lyder vanskelig, men tipsene her gjør det enkelt å fuge riktig.

Skjær heller for lite enn for mye av fugespissen – du kan alltid utvide hullet mer.

Skjær heller for lite enn for mye av fugespissen – du kan alltid utvide hullet mer.

Fuge er et lite ord med mange betydninger: Det er sprekken mellom to materialer. Når du fyller denne sprekken er du i gang med å fuge. Når du er ferdig med å fuge kalles tettingen en fuge, og for å gjøre det komplett forvirrende så kaller vi noen ganger materialet du fuger fugen med, for fuge! Og fugene i husene våre er alt annet enn tilfeldig fyll. Det kan ta år å mestre fugearbeidet – men de 22 tipsene du får her, vil hjelpe deg gjennom de fleste fugeoppgavene.

Først en ordbok:

En fuge: Sprekken mellom to elementer – både når den er tom, og når den er fylt opp. Vi oppfatter fort fugen som et irriterende onde, men utover å forbinde de to elementene gir fugen ofte en nødvendig fleksibilitet. Fugen er ofte en selvstendig bygningsdel, så å si.

Å fuge: Arbeidet med å fylle fugen. Utføres med alt fra fugeskje og fugepistol til fugepinne og fugebrikker.

Fugemasse: De mange vidt forskjellige gummiaktige produktene, som presses ut av fugepatroner og herder til elastiske overganger mellom to bygningsdeler.

Fugemørtel: Masse av spesielt sand, sement og kalk, som typisk tetter fuger mellom tegl og mellom fliser.

Fugebakstopp: Legges ofte i fugen før fugemassen, slik at fugemassen får riktig dybde og riktig tverrsnitt.

1. fibrene gir mørtelfugen et langt liv

Både ren kalkmørtel og de hardere hydrauliske mørtlene gir pene og diffusjonsåpne utvendige fuger rundt vinduer og dører i murvegger. I tillegg er mørtel billig og enkelt å arbeide med. Tidligere trykket man fugen inn mot et bakstopp av tjæredrev, i dag legger vi den oftest mot mineralull. For å unngå at fugen sprekker og faller ut, kan du blande for eksempel kunstfiber i mørtelen.

2. demp lyden med akryl

Akrylfugemasse kalles ofte malerfuge, for den er ikke like elastisk og tett som andre fugetyper, men enkel å overmale. Men akryl kan mer enn å fylle sprekker for å gi en pen overflate. Den er også opplagt til å tette i skjulte konstruksjoner. Og det er ikke bare trekken den stanser. Ved å gjøre plass til en 10-12 mm bred akrylfyge hele veien rundt platene i en skillevegg, får du en langt mer lydtett vegg.

3. skjær en åpning i fugens bredde

Spissen på fugepatronen er konisk, slik at jo lenger inne du skjærer den av, desto større blir hullet. Arbeidet går best når åpningen er like bred som fugen, og ved å skjære litt på skrå får du både en god arbeidsvinkel og mulighet for å variere bredden ved å dreie pistolen mer eller mindre til siden.

4. plastiske fuger skal skjules

De gamle plastiske, oljebaserte mastic fugemassene er nesten overalt erstattet av gummifuger. Der de nyere gummifugemassene kleber seg fast en gang for alle, og deretter herder til en glatt, elastisk fuge, bevarer masticen sin myke, klebende konsistens under en tynn, herdet hinne. Det er en fordel der du ikke kan skape en elastisk fuge med riktig profil, men det gjør masticen til et enkelt offer for pillefingre og fuglenebb. Plastiske fuger bør du derfor beskytte bak en list eller annen form for inndekking.

5. fuger er aldri tette

Vanntette fuger finnes ikke! I et våtrom kan du ikke regne silikon fugen for vanntett. Det er alt for stor risiko for at fugen blir utett, slik at det trenger inn vann. Derfor skal tettheten sikres lenger inne, for eksempel med en flytende våtromsmembran som strykes over en armeringsfilt.

6. god fugepistol gjør en stor forskjell

Det er viktig at du kan styre mengden fugemasse. Pistolen skal levere en jevn strøm, og det skal være enkelt å løsne trykket. Derfor er det en god idé å hoppe over billige og spinkle modeller og investere i en stabil pistol.

7. slip før du fuger

Akrylfugemasse gir en flott og tett avslutning i hjørner, rundt rør og andre sprekker når du bygger en gipsvegg. Men herdet akryl kan ikke slipes, og den gjør det umulig å slipe godt i nærheten. Derfor skal du ikke lade fugepistolen før du er ferdig med å slipe og har primet platene og sparklingene, slik at støvet er bundet.

8. hold fingrene unna fugemassen

Kanskje er det fordi fingeren er like ved hånden at vi gjerne vil glatte fugene med en nyslikket finger, men det duger ikke. Selv om vi ofte får høre at det er smart å dyppe fingeren i såpevann, blir fugen ujevn, og den overskytende fugemassen klines bare ut til sidene. Og akrylfugemasse er heller ikke lagd for å spises.

9. enkle fugebånd med vokseverk

Ved utvendige fuger rundt dører og vinduer bør du helt glemme fuge pistolen. Utvendige fuger skal være diffusjonsåpne, og det er det ingen fugemasser som er. Et enkelt alternativ til mørtelfuger er de selvklebende skumtetningsbåndene, som er komprimert i en rull og klebes på den ene siden i fugen, deretter utvider de seg og tetter helt. I varmt vær går det raskt, med kaldere bånd rekker du å bearbeide det.

10. skrap eller mal akrylfugen glatt

Det er enkelt, men det er en dårlig idé. Med litt vann på en finger, en pensel eller en pinne er det ingen sak å glatte akryl fugemassen, men vannet løser opp overflaten, dermed er den ødelagt. Akryl bearbeides med tørt verktøy. Til glatte fuger kan du bruke en ren sparkel av metall eller plast, mens det beste verktøyet i hjørner er spesielle plast- eller silikonbrikker. Små sprekker som mellom fotpanel og vegg kan du glatte med pensel ved straks å male over med akrylmaling.

11. masker før du fuger

Selv om du får verdens beste fugetips på disse sidene, kan du ikke lese deg til godt håndlag - det krever øvelse. Derfor kan det være en god idé å spare masse tid ved å maskere med med teip. Teipen skal sitte godt på underlaget, heller med litt avstand enn utover kanten. Teipen flernes før massen herder.

12. gjør plass til elastiske fuger

Fugemassens elastisitet varierer mye, også innenfor hver type. Den oppgis i prosent av fugebredden, for jo bredere en fuge er, desto større bevegelser kan den fange. Venter du bevegelser på 2 mm og står med en fugemasse som gir seg 10 prosent, har du bruk for 20 mm brede fuger. Står du med en masse som gir seg 25 prosent, skal fugen være 8 mm.

13. trepinnen er fortsatt suveren

Det beste fugeverktøyet til alle gummifuger, unntatt akrylfugemasse, er en god gammeldags fugepinne av tre. Hvis du kjøper en liten håndfull fugepinner i forskjellige bredder, og setter dem i såpevann i god tid før de skal brukes, er du godt rustet til fugejobben. Velg den som passer fugebredden, og slip den glatt og skarp like før bruk.

14. masker med vann

En form for rask maskering ved gummifuger er å spraye såpevann på området etter at du har fylt fugen helt opp - fugens sider må absolutt ikke bli våte. Når du følger opp med fugepinnen, hindrer vannet massen i å klebe seg fast feil steder. OBS: Duger ikke med akrylfuger!

15. bakstoppen gjør fugen sterk og smidig

Fuger mellom to emner, som beveger seg i forhold til hverandre, holder bare tett hvis de kan gi seg i bredden uten å miste grepet i sidene. Og her er det ikke nok at materialet er elastisk: Fugens tverrsnitt er helt avgjørende for at den utnytter materialets elastisitet. Fugen skal bygges opp slik at den på midten er tynn og derfor smidig, og i sidene skal den være tykk, slik at den har stor klebeflate. Og fugen må ikke sitte fast i bunden, for da mister den fort grepet i den ene eller begge sider. Virkelig elastiske fuger bygger du derfor opp oppå en rund bakstopp av glatt skumplast, som dels dekker bunnen, dels gir fugen en smal og fleksibel midt, samt store klebeflater i siden.

16. flotte fuger i to bevegelser

Gummifuger av silikon, MS-polymer og polyuretan bør formes med en fugepinne. Start med å dytte den gjennomvætede og skarpslipte pinnen fremover, slik at fugemassen trykkes tett ned i fugen, og det overskytende materialet “skjæres” vekk. Deretter glattes fugen ved å trekke pinnens runde såle motsatt vei.

17. mørtelfuger er elastiske

Selv om vi opplever sementbaserte fuger som harde, gir de seg faktisk. Ellers ville både fugene og de flisene de adskiller sprekke ved den minste bevegelse i underlaget. Er gulvet stabilt, og flisene små, er det mange fuger til å fange bevegelser. Det fikser en standardmørtel. Er flisene store, eller beveges gulvet for eksempel ved gulvvarme, kreves en fleksibel fugemørtel. Den kjøpes ferdig eller lages med tilsetningsstoffer.

18. forsegle mørtelfugene

Mørtelfuger kan suge og avgi vann. Det betyr at spesielt lyse flisefuger er veldig mottakelige for skitt, fett, rødvin, kaffe og lignende, som kan etterlate flekker og skjolder. Det forebygger du ved å forsegle fugene med klinkerolje eller andre produkter beregnet for formålet. Det beste er å behandle fugene når de er nye, men helt gjennomtørre. Oljen gjør fugene en anelse mørkere.

19. la dører og vinduer puste utover

Rundt ytterdører og vinduer i murvegger skal det være to fuger, en utvendig og en innvendig, og de skal være forskjellige. For at karmene skal puste, skal den utvendige fugen være diffusjonsåpen. Den innvendige fugen skal derimot være tett, slik at det ikke trenger vanndamp fra den varme inneluften ut i konstruksjonen.

20. hold silikonen tørr

Silikonefugen er vandafvisende og rengørings venlig og derfor ideel i vådrum, men de organiske stoffer i silikonen er guf for svampe. Når de medfødte mughæmmende stoffer slipper op, vil fugtig silikone mugne og blive sort i dybden, og så må den erstattes med en ny. Derfor betaler det sig at holde fugen tør og ren.

21. fyll opp med en gang

Når du legger fugemasse i fugen, skal du forsikre deg om at fugen blir fylt helt opp. Du flytter fugepistolen så langsomt fremover at fugemassen presses litt opp av fugen rett bak spissen. Fugemassen skal dekke fugens sider helt - du kan nemlig ikke flytte rundt på massen etterpå, og å fylle etter blir fort bare tull. Så det er en bedre idé og heller la fugemasse for noen få kroner gå til spille.

22. glatt bunn gir gode gulvfuger

Til fuger i skipsgulv brukes i dag nesten utelukkende MS-polymer i utgaver som blir så harde at de kan slipes sammen med gulvet. Men gummifugen skal samtidig kunne bevege seg og sikre at gulvet forblir tett når treet utvider seg og trekker seg sammen. Derfor er det også her viktig at fugemassen bare hefter på sidene og ikke i bunnen. Det sikrer du med en spesiell fugeteip, som massen ikke hefter på. Strimmelen fås i flere bredder og er selvklebende.

Opprett Profil

purchase.course_name_message

Opprett Profil
Du må taste inn fornavnet ditt
Tast inn etternavnet ditt
Ugyldig e-postadresse
Passordet må være minst 6 karakterer
Vis
signup.credentials_form.terms_error
Logg inn
Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis
Tilbake