Først må den rå mursteinen pusses over med en kalksementmørtel KC50/50/700 eller en ferdigblandet tørrmørtel, som røres godt sammen med en visp. Har du ikke visp, kan du bruke en skuffe.
Mørtelen skal være forholdsvis tynn – den skal nærmest ha konsistens som litt tykk havregrøt. Ved å føre en lang rettholt langs muren, får man et inntrykk av hvor mye puss som skal på, og hvor de største ujevnhetene er.
Før mureren går i gang med å pusse veggen, stenker han den med vann. Dermed binder mørtelen bedre til muren, og man unngår at den tørker for fort. Ved for rask tørking vil mørtelen sprekke og falle av, fordi den ikke oppnår den nødvendige hefting på mursteinveggen.
En stor porsjon av den ganske tynne mørtelen legges nå på pussebrettet, og mørtelen trekkes jevnt oppover veggen nedenfra. Det må trykkes til og trekkes rett opp.
Det er vanskelig å pusse i høyden, så på den øverste del av muren kaster mureren mørtelen på. En kostrappet overflate skal ikke være snorrett og helt plan. Det er derimot en rustikk overflate, som man kjenner fra for eksempel Sør-Europa.
Mørtelen må kastes kraftig på for at den skal bli sittende. Når det er mørtel på hele muren, jevnes den først ut med mureskjeen og deretter med et stålpussebrett.
Fagmannen pusser i store diagonale bevegelser for å fordele mørtelen jevnt. Når mørtelen begynner å tørke, bruker mureren en våt kost, som også kalles en rappekost, til å jevne ut pussen og dermed tette overflaten.
Avkostingen skal foretas diagonalt, så det framstår diagonale kostestrøk i den våte mørtelen. Tidligst etter en måned, når muren er gjennomtørr og avherdet, kan den males eller forbli som den er.
LES OGSÅ: Gi fuktskaden det glatte lag
