Farlige sprekker i muren?

Finner du en sprekk i mur, stein eller betong, gjelder det å finne årsaken. Da finner du ut om skaden kan vente, eller om du må reagere før huset ditt får alvorlige, og kanskje kostbare skader.

Revner i murværket

Farlige sprekker? Se når sprekker i muren er alvorlig, og når du kan ta det med ro.

Sprekker i murverk har det med å komme snikende så sakte at vi venner oss til dem, og nærmest oppfatter dem som en naturlig og uunngåelig del av huset vårt.

Men du skal ikke la deg lure. For selv om noen sprekker er helt harmløse og derfor kun er et problem i forhold til utseendet, kan andre sprekker med tiden føre til større problemer. I tillegg har du de sprekkene som viser at det er noe alvorlig galt med tingene på baksiden.

Den siste typen sprekker bør du få fagfolk til vurdere, fordi det kan være vanskelig å finne årsaken og avgjøre hvordan de kan utbedres. Men de fleste sprekker kan du fint fikse selv.

De uskyldige av dem kan vente til du er blitt lei av å se på dem, men særlig sprekker i utvendig murverk gjelder det å få fikset raskt, fordi de enkelt vil spre seg, og i noen tilfeller utvikle seg til mer alvorlige skader.

Sprekk i en gulvflis

Hvis en enkelt flis i gulvet har sprukket, skyldes det med stor sannsynlighet at den har fått et hardt slag eller ikke er godt nok understøttet av lim. Det ser ikke pent ut, men skaden kan vente og fikses når du har tid. Flisen erstattes forsiktig med en ny.

Flisen og fugen rundt den fjernes forsiktig. Du kan slå på flisen eller for eksempel bruke en multikutter. Pass på naboflisene og en eventuell våtromsmembran. Fjern forsiktig det gamle limet i hullet under flisen.

Lim fast den nye flisen. Du må prøve deg frem med mengden lim, for du skal ha flisen ned i nivå med naboflisene, og sikre full kontakt. Dagen etter fuger du rundt flisen som normalt.

Lange sprekker i flisgulvet

Før du reparerer, skal du få fagfolk til å undersøke om underlaget fortsatt beveger seg. Ligger flisene i et våtrom, armeres den nye våtroms-sikringen med en spesiell fiberduk.

Dekk med et tynt lag tetningsmasse etter at de gamle flisene og toppene av lim er fjernet, og gulvet er primet.

Trykk armeringsduken ned i tetningsmassen. Den spesielle duken er på rull, den legges med overlegg og føres 4-6 cm opp på veggen.

Et nytt lag tetningsmasse rulles ut over duken, slik at armeringen og tetningsmassen danner en sammenhengende seig membran. Dagen etter kan du legge fliser som normalt.

Sprekker ved løs puss utvendig

Sprekker i pusslaget på sokkelen eller murveggen kan vitne om skader dypere inne, men ofte er det bare et stykke puss som har løsnet. Det er ikke livstruende for huset, men bør repareres raskt, og før vinteren. Sprekkene trekker vann, og når kulda kommer, fryser vannet og utvider sprekkene. Skaden vil derfor vokse og vokse.

Bank forsiktig på pussen rundt sprekken. Da kan du høre om pussen bare har løsnet. Er det tilfellet, kan du trygt sette i gang med å reparere.

All løs puss bankes av, og området børstes rent for støv og fuktes, slik at det gamle murverket ikke suger fukten for raskt ut av den friske pussmørtelen.

Hullet fylles med frisk mørtel. Du sikrer god kontakt ved først å koste på et millimetertynt lag sementmørtel. Dagen etter lukker du hullet med en mørtel som er svakere enn underlaget.

Sprekk i sokkel med fast puss

En sprekk i sokkelen uten løs puss rundt, kan repareres raskt. Men den er også en advarsel om mulige problemer. For den kan skyldes at sokkelen har satt seg. Hold øye med den over litt tid. Skjer det ingen endringer, kan du normalt bare reparere sprekken. Utvider den seg, bør du få fagfolk til å se på den.

Sprekker i fast puss fikses ganske enkelt med en kornete reparasjonsmasse eller mørtel, hvis sprekken ikke utvider seg mer. Lag om nødvendig sprekken litt større for å få plass til mørtelen.

Løse mørtelfuger

Sprekker i mørtelfuger er ikke til å unngå. Men det betyr ikke at du skal ignorere dem. Utette fuger trekker fukt, og fuktig murverk gjør det dyrere å varme opp huset. Dessuten risikerer du frostsprenginger, som gjør problemene større. Utette fuger inviterer også insekter til å grave sprekkene enda dypere.

Fugene krafses ut til en dybde på 3 cm. Det er hardt, bråkete og støvete å bruke en fugefreserforsats på vinkelsliperen, men det er det mest effektive.

Fugene fuktes og fylles opp med frisk mørtel. Mørtelen skal trykkes inn med fugeskje, slik at den er fast og tett, både i de vannrette fugene og de loddrette stussfugene.

Lange sprekker i gammel puss

Hvis en pusset flate er veldig medtatt, slik at pussen gjentatte ganger sprekker og løsner, kan du forsterke den ved å legge armeringsnett inn i et nytt pusslag. Disse nettene legges inn i nye typer mørtel, som selv er forsterket med små fibre og akryl.

Armeringsnettet trykkes inn i et lag frisk mørtel, som du har trukket opp på en renset gammel murflate. Deretter trekkes et høyst halvparten så tykt lag mørtel utenpå nettet og glattes.

Etter et døgn trekkes et tynt lag sluttpuss utenpå den armerte pussen. Sluttpussen er mer finkornet og kan være innfarget.

Sluttpussen glattes med en tørr/hardt oppvridd svamp eller filses med skumbrett i sirkelbevegelser, alt etter type.

Sprekker mellom murvegg og andre materialer

Finner du sprekker der murverket møter andre materialer, bør fugen skiftes ut med en tilsvarende fuge. Finner du sprekken ved inndekkinger på taket, gjelder det alltid å reparere skaden raskest mulig.

Fugen lukkes med en elastisk fugemasse, enten en PM- eller silikonbyggfugemasse, eller med en plastisk tetningsmasse som ikke herder og blir hard.

Sprekker i innvendig puss

Er det sprekker i et pusstak eller på en pusset vegg, kan du høre om pussen har løsnet ved å banke forsiktig. Da finner du ut om du må gjenoppbygge et område, eller om du kan nøye deg med å tette sprekken. Hvis sprekken skyldes en svakhet, for eksempel mot en dør, må du kanskje stive opp for å unngå at sprekken kommer igjen.

Sprekken krafses forsiktig så stor at du kan trykke reparasjonsmasse godt ut i den. Du kan røre ut gipsmasse eller bruke en ferdig sparkelmasse på tube.

Trekk massen glatt med en bred spar kel. Blir den for glatt i forhold til resten av taket, kan du trykke litt fin sand inn i overflaten.

Sprukket murstein

Har en murstein sprukket, gjør du deg selv en tjeneste ved å få den skiftet før den gjør mer skade. Da unngår du det klassiske problemet med frost, der inntrengende vann fryser og utvider seg, og kan ødelegge mer av veggen.

Steinen fjernes med meisel eller vinkelsliper, før hullet fuktes slik at den nye mørtelen ikke tørker for raskt. Fukt også den nye mursteinen.

Trykk den nye steinen inn i mørtelen, til den ligger riktig. Fyll også mørtel på oversiden av steinen, og trykk fugene faste med en fugeskje. Vask veggen.

Setningsskade rundt vinduer

Finner du taggete sprekker i murveggen, har murverket satt seg mer enn fugene kunne tåle. Ofte oppstår slike lynlignende sprekker ved åpninger, fordi det svakeste stedet i murverket gir etter når veggen overbelastes. Utvider sprekkene seg, bør du få fagfolk til å finne årsaken.

Fugene ved sprekken krafses ut i en dybde på 3 cm. I tillegg krafses det ut 40-50 cm fra skaden i de vannrette fugene for hvert tredje eller fjerde skift.

Rustfritt armeringsstål trykkes inn i de åpnede vannrette fugene. Press først inn litt sementmørtel fugen, press deretter stålet godt inn, og press litt mer mørtel inn over stålet. La de ytterste 10-15 mm av fugen være åpen.

Dagen etter tettes fugene med en mørtel som tilsvarer mørtelen i det omgivende murverket. Ta med en prøve til et bygg varehus, og spør etter en tilsvarende. Til slutt behandles overflaten som det omgivende murverket.

    Les også: