Puss muren på 5 måter

Muren børstes ren med en grov børste eller kost - det siste er klart hurtigst og lettest, der du kan komme til med en lang kost og bruke begge armene til arbeidet.

Framspringende puss skrapes av med en stein. Mursteinen er ideell til arbeidet - den ligger godt i hånden, fanger lett den overskytende pussen og ødelegger ikke mursteinene.

Murverket vannes godt med en kost. Hvis du begynner å fylle fuger og pusse på en tørr mur, trekkes vannet for fort ut av mørtelen, og slik at den ikke får herde til full styrke.

Fugene fylles med frisk mørtel. Pass på at mørtelen ikke er sterkere enn de gamle fugene. - På eldre hus bør du vanligvis velge en mørtel med svært lite eller ingen sement.

Med en fuktig kost glattes reparasjonene, så muren blirr nokså jevn. Muren skal ikke være perfekt, pussearbeidet vil komme til å fylle de siste ujevnhetene.

Pussen trekkes på muren med et stålbrett. Du legger en porsjon mørtel på brettet, trykker kanten inn på muren, vipper brettet, til mørtelen når muren, og trekker brettet oppover slik at det underveis etterlater et tynt lag mørtel på muren.

Med et pussebrett gjennomarbeider du mørtelen godt. Ved å arbeide rundt og rundt i sirkelbevegelser fyller du alle hullene, fordeler mørtelen jevnt og gjør den sterkere, fordi kornene fordeles på den riktige måten.

Med kanten av et stålbrett skraper du av en del av pussen. Jo mer du skraper av, jo fler av mursteinene vil du kunne se, og i løsningen her skraper du av det meste av mørtelen på steinflatene.

Pussen arbeides igjen gjennom i sirkler. For at mursteinene skal stå tydelig fram, bruker du et lite filtsebrett med hard overflate. Underveis vasker og skraper du brettet rent. Pass på ikke å bruke så mye vann at bare sanden blir igjen!

Som ved den helt tynne utgaven trekker du først mørtel på med et stålbrett. Det krever trening, så begynn med små porsjoner. Du etterlater mest mørtel ved å holde brettet skrått og bare presse det forsiktig inn mot muren.

Mørtelen arbeides godt inn i murverket med et pussebrett. Du bruker et hardt plastbrett uten belegg. Fordi det harde brettet ikke følger konturene i veggen, etterlater arbeidet noen steder et tykt pusslag.

Med ei murskje skraper du så mørtel av etter behag. Det er ingen fast regel for hvor mye mørtel du skal etterlate. Du kan godt bruke om igjen mørtelen, så lenge den er til å arbeide med, så skrap den ned på brettet og tilbake i bøtta.

Så bearbeider du pusslaget med et filtsebrett. Det er passe mykt og lite til at det kan følge murens kontur. Jo mindre og jo hardere brettet er, og jo hardere og lengre du arbeider, jo mer av pussen vil du fjerne, og jo flere stein vil ses.

Den grove pussmørtelen trekkes på muren med et stålbrett. Teknikken er som ved de to foregående teknikkene, men de grovere kornene krever at det skal etterlates mer mørtel.

Mørtelen masseres inn i murverket med det harde pussebrettet. Det handler ikke bare om å fordele mørtelen og fylle hullene, men også om å pakke kornene riktig. Det gjør de heldigvis av seg selv, når du går over pussen mange ganger.

Arbeidet fortsettes med et nokså mykt filtsebrett. Brettet følger murens kontur og fjerner noe mørtel, men de grovere kornene betyr at du vil etterlate et tykkere pusslag enn da du i de foregående eksemplene arbeidet med 1 mm korn.

Etter et døgn er første pusslag hardt - og tørt. For at muren ikke skal trekke vannet ut av neste lag, vannes den med kost eller sprøyte. Så trekker du finkornet mørtel på muren. Du får bare bruk for et tynt lag, men vær sikker på at det er nok til å dekke.

Det ytterste pusslaget masseres godt, med finfølelse, for laget bør bare være så tykt som kornene. Trykker du for hardt, trekker du av for mye! Som alltid fuktes brettet stadig vekk, slik at det verken trekker vann ut av mørtelen eller tilfører vann.

Veggen fuktes med kosten. Da du ikke kan bruke rapping utendørs, er det ikke så avgjørende om du får fylt og lukket alle hull og sprekker. Vil du gjerne ha en noenlunde pen og jevn vegg, fyller du mørtel i hullene.

Mørtelen smøres direkte på den fuktede veggen med kosten. Det er ingen særlige krav til teknikken, men for å få fylt fugene rimelig godt, er det best å arbeide på skrå - trekker du kosten på langs i en fuge, trekker du lett opp mørtelen.

Når mørtelen har satt seg litt, koster du den over med en fuktig kost. Er det for lite puss, kan du gi den litt mer, ellers handler det om å jevne ut pussen og pakke den litt, men samtidig unngå å trekke den av - eller å vaske ut bindemidlet.

Muren fuktes med kosten. Når du vil kaste på mørtelen, trenger du ikke å fylle hullene på forhånd - det kan du gjøre med mørtelen du kaster på. Hvis mørtelen ikke vil bli hengende, er det ofte, fordi veggen er for tørr - så tørr at den også vil svekke mørtelen.

Mørtelen kastes på muren i små porsjoner med murskjea. Det er vrient i starten, men har du den riktige svingen i håndleddet, nesten som å slå til en badmintonball med rekkerten, går det raskt, og en godt rørt mørtel henger forbløffende lett fast.

Fortsett med å kaste mørtelen på veggen til den er helt dekket. Er laget i ferd med å bli for tykt, kan du skrape av litt av det ytterste laget med skjea og straks kaste inn et nytt sted. Når laget er passe tykt, som du vil ha det, lar du det henge litt.

Den faste mørtelen kostes over med en fuktig kost. Du kan ikke som med et filtsebrett gjennommassere mørtelen for å få større tetthet, så det handler bare om å skape den overflaten som du ønsker - gjerne med tydelige strøk fra kosten.