Godt inneklima med et ventilasjonsanlegg

Materialene har kommet, og montøren har begynt å bære dem opp der de skal brukes. Selve ventilasjonsanlegget, som inneholder både pumpene og varmeveksleren, skal opp på loftet sammen med de fleste av rørene.

Luka inn til loftet er for smal og må utvides. Slike ekstra oppgaver må vi regne med når vi skal montere ventilasjon i et gammelt hus. Heldigvis finnes det anlegg i forskjellige størrelser, og ofte kan vi unngå dette problemet.

Ventilasjonsanlegget skal stå på en kraftig plattform. For å heve den fri fra isolasjonen løfter montøren tre av taksperrene med 45 x 95 mm lekter før han legger på den nederste plata av kryssfinér til plattformen.

Oppå den første plata legger vi terrengmatter og deretter ei mindre plate kryssfinér. Plattformen er nå klar - og vil hindre vibrasjonene i anlegget i å bli ført direkte over i bjelkene og ned i huset som en irriterende summing.

Ventilasjonsanlegget løftes inn på plass med hjelp av et par sterke venner. Dette anlegget har en ytelse på oppimot 700 kubikkmeter i timen, og de fleste anlegg i eneboliger vil være merkbart mindre og lettere.

En rask og sikker måte å markere et snitt tvers gjennom et rundt rør på, er å legge et stort papirark rundt det. Når kantene følger hverandre, ligger de vinkelrett på røret.

Du kan sage over rørene med ei god baufil. Det tar tid, og det er viktig at du fjerner alle grader, ellers kan kanten ødelegge pakninger og gjøre det vanskelig å montere rørene.

Med to platesakser kan røret klippes opp uten at saksene klipper skjevt eller setter seg fast slik det ellers lett skjer. Begynn med å slå et par hull med en skrutrekker.

Lyddemperne settes direkte på anlegget slik at de kan minske lydene fra maskinene, fra luftstrømmen i rørene og fra kjølemidlet i varmeveksleren. Rørene festes i kanten med selvskjærende plateskruer.

Lyddemperen henges opp i et bord som montøren har skrudd fast på tvers mellom to taksperrer. Han bruker et hullbånd som monteres med skrue og mutter rundt lyddemperen og skrus fast i bordet.

Rørene ut i det fri kobles på anlegget i motsatt ende av lyddemperne. Det ene røret til venstre fører frisk uteluft inn til anlegget, det andre sender den brukte lufta fra huset ut etter at varmen er flyttet over i den friske lufta.

Rørene ut til rommene legges nøyaktig etter montørens plan. Den nøyaktige plasseringen bestemmes av hvor det er penest og mest praktisk å sette rør og ventiler nede i rommene slik at rørene monteres først når den delen er på plass.

Rørene monteres med selvskjærende fasadeskruer. Boremaskinen utstyres med ei pipe som holder godt på skruene slik at de lettere går inn i metallet, og du slipper å bore opp på forhånd.

Selv om skruene har spor, bør du bruke ei pipe som passer til det sekskantede hodet.

Høyden på rørene justeres, T-stykket dreies, rørene fra etasjen under tilpasses, og rørene støttes etter behov med hullbånd slik at det er plass til å isolere dem. Rørtykkelsen varierer, slik den detaljerte planen fra montøren beskriver rørleggingen.

Rørene isoleres med mineralull limt på hønsenetting. Montøren bruker spesielle kroker til arbeidet, men du kan montere isolasjonen rundt rørene med ståltråd. Du kan også vikle sammen kantene av nettet.

Med et søkebor borer montøren gjennom etasjeskillet etter å ha kontrollert om det ligger skjulte bjelker, ledninger og rør. Kan du ikke komme ned til et enkelt lag bord, må du bore forsiktig og kjenne etter om boret treffer noe i det skjulte.

Søkeboret avslører om du får plass til ventilasjonsrøret, eller om du må flytte plasseringen litt før du borer det store hullet. Husk å ta hensyn til ventilen som kan være noe større enn rørflensen.

Hullsaga borer hullet i riktig størrelse. Bor fra begge sider slik at kantene blir så rene som mulig. TIPS: Er det hulrom, så bor bare gjennom det første faste laget, og sjekk så for rør og ledninger før du fortsetter.

Røret føres gjennom hullet og skrus fast i kanten, og deretter lukkes det med en ventil. Har huset bare en etasje, er ventilen det eneste synlige tegnet på at ventilasjon og varme har vært gjennom en stor revolusjon.

I kjelleren føres rørene oppe under taket. Etter å ha passert første etasje skjult i et skap, dukker røret med frisk luft opp under kjellertaket og får et bend. Vi borer et hull i veggen ut mot gangen.

Det vannrette røret skyves inn i bendet og festes med tre-fire skruer. Det skal skyves så langt inn at gummipakningen i kanten av bendet blir helt tett.

Etter veggen setter vi på nok et bend som fører røret mot tre rom som ligger ut mot gangen. Hver vinkel svekker luftstrømmen slik at kunsten er å få rørene til å ligge så pent og diskré som mulig uten at de skifter retning for ofte.

Der røret passerer et rom, setter montøren på et t-rør. T-røret sender her oppvarmet frisk luft inn i rommet, og det er svært viktig å sikre at lufta suges ut med litt større kraft, enten direkte eller for eksempel via en sprekk under døra.

Rørene festes i taket med spesielle beslag eller hullbånd. Men hullbånd er ikke så vanlig der rørene ligger synlig. Festebøyler og hullbånd skrus i taket. Vær sikker på at skruene får feste i et bæredyktig underlag bak lister og plater.

Fasadeskruer med selvskjærende spiss i passende lengde fester rørene i taket.

Med et s-rør flytter montøren rørene litt vekk fra veggen før han går gjennom en annen vegg til den ytterste ventilen. Dette er en av de mange mulighetene du kan diskutere med montøren når det gjelder rørføringen.

Røret skrus fast i kanten der det når fram til bestemmelsesstedet. En plugg skrus på røret - igjen passer vi på at alle skjøter er tette slik at det ikke presses fuktig luft ut i konstruksjonen - og så kan ventilen plasseres og siden justeres.

Veggen scannes for skjulte rør, ledninger og bærende elementer før montøren borer hull til en ventil. Som et eksempel på en ventil mellom to rom har han her satt en i veggen inn til trappa fra førsteetasje og ned til kjelleren.

Hullet til ventilen skjæres med ei hullsag. Selv om vi her bruker en veggskanner, borer vi forsiktig og trekker boret tilbake innimellom for å sjekke at det ikke treffer noe i det skjulte. Når senterboret er gjennom, borer vi fra den andre siden.

En flens settes i hullet, og den skrus fast gjennom kragen. Her er det holdere til ventillokket, og det settes på plass.

Ventilen her er et eksempel på de vurderingene montøren må gjøre. Fordi det er noe kjellerlukt i huset, ville det ha vært dumt å suge kjellerlufta opp i stua. Når anlegget justeres inn, skal lufta derfor bevege seg fra første etasje mot kjelleren.

Vi kan skjule de synlige rørene under kjellertaket hvis vi ønsker det. Her gjør vi det med gipsplater montert på trelister. Det er ikke så vanskelig, men vent til du er helt sikker på at rørene sitter godt, og at alle skjøtene er tette.

Bindingsverket kles med gips. Skjøtene sparkles enkelt, for det er snakk om så små flater at risikoen for sprekker ikke er så stor. Mellom platene og veggen eller taket gir du likevel plass til en god elastisk akrylfuge.

Etter sparkling og maling i samme farge som taket legger vi ikke så mye merke til ventilasjonskanalen - det er altså ikke den helt store katastrofen om vi må føre ventilasjonsrørene gjennom rom der de blir synlige.

Rørene fra anlegget føres ut gjennom gavlen på huset - å gå ut gjennom taket ville være å be om store problemer. Hullene skjærer du ut med hullsag - eller ei stikksag. Tegn opp hullene etter plata som skal monteres på veggen.

På yttersiden av gavlen setter montøren først ei plate som han skrur fast med rustfrie skruer.

Yttersiden av panelet klikkes eller skrus på plata. Dekselet kan normalt fås i flere farger slik at det er mulig å finne en utgave som passer til fargen på huset.

Hele anlegget er nå klart og strømmen skal kobles på. Så skal det trimmes inn - av montøren, vel å merke.

Montøren måler temperaturen og luftstrømmen ved hver enkelt ventil, mens han justerer inn anlegget - men bruker samtidig alle sanser og erfaringen for å unngå at luftstrømmen gir trekk eller går feil vei hver gang ei dør står åpen.