Dyre benkeplater flopper i test

Vi har nemlig stresstestet 11 forskjellige benkeplater, bl.a. terrazzo, laminat og stavlimt eik. Alle benkeplatene har vært utsatt for en rekke harde prøver, som blant annet omfatter fett, farge, syre, riper, varme og harde fall.

Konklusjonen på testene er at mange av de dyre benkeplatene som selges i dag, er uegnet til formålet:

• Granitt til 3000 kroner per meter får fort fettflekker.
• Stavlimt eik til 1000 kroner per meter farges lett av matvarene.
• Terrazzo til 2000 per meter tåler ikke sitronsaft.

Slik har vi testet benkeplatene

Benkeplatene testes med prøvelser fra hverdagen: Fukt, fett, syre og farge, representert av rødvin, olje, sitron og rødbeter. Prøvene ligger i 10 timer, tilsvarende en god natts søvn. Testfeltene trekkes opp med en blå tusj, og platen vaskes.Til slutt skjærer vi i platene, tester hvordan de tåler en varm panne og ser hvor harde de er mot glassene dine.

Pris per meter fra cirka: 2000 kr

En enkel og rå plate med et naturlig fargespill, som passer godt i et moderne kjøkken. Den er også et paradoks, fordi den brutale platen av sand, vann og sement får en silkeglatt overflate når den poleres med steinolje eller voks. Samtidig er den blant de dyrere platene du kan kjøpe. Det skyldes ikke prisen på materialene, men at platen må støpes på mål, og det betyr som oftest mange timers håndarbeid.

Styrker:

• Tåler høy varme
• Flekker synes som en del av betongens rå sjarm
• Robust
• Hver plate er helt original
• Du kan med hell støpe en betongplate selv

Svakheter:

• Får lett flekker
• Skades av syre
• Er tøffmot porselenet
• Skal pleies med steinolje e.l.
• Kan ikke lages i veldig lange utgaver, og vanskelig å skjøte
• Passer ikke sammen med så mange andre materialer

Konklusjon:
Selv en grundig impregnert betongplate tar farge når rødbetene og rødvinen får tid til å trenge ned, og hvis du ikke fornyer steinoljen eller voksen jevnlig, vil syre fra all slags frukt og grønt gnage på den sårbare overflaten. Hvis du aksepterer sporene som en sjarm i platens rå stil, vil du med en viss glede se flekkene gli inn i platens naturlige variasjon. Men det skal være et bevisst valg at platen nettopp skal se godt brukt ut, ettersom prisen på den moderne platen er blant de høyere.

Pris per meter fra cirka: 3000 kr

Et veldig flott, levende og variert naturmateriale, som det ikke er særlig stor tradisjon for i norske kjøkken - blant annet fordi marmor, i motsetning til den nordiske granitten, er sårbar overfor syre. Og syre møter vi ikke bare i sitron, vin og eddik. Syre fra rå grønnsaker og frukt vil også skade marmor.

Styrker:

• Varmefast
• Hver plate er original
• God å jobbe med brøddeig og terter på

Svakheter:

• Tåler ikke syre
• Får lett flekker
• Er tøffmot porselenet
• Umulig å tilpasse selv
• Fås ikke i lange utgaver
• Vanskelig å skjøte

Konklusjon:
Marmorplaten får fort flekker, men det er klart syren som er den store svakheten. Sitronskiven vår etterlater en ru, ujevn overflate, der den tidligere så flott polerte marmoren står matt tilbake. Etter hvert vil fargen spre seg, og synes mindre i det levende mønsteret, men som hovedbenkeplate på et travelt kjøkken, er ikke marmor bra nok. Vil du derimot ha en egen plass der du kan trylle med deiger til pizza og brød, vil en marmorplate være et godt alternativ.

Pris per meter fra cirka: 800 kr

Ved å lime sammen trestaver, skapes en stabil, massiv plate, som er flott, varm og naturlig. I tillegg til tresorten, ligger den enkelte platens kvalitet i lengden på stavene og styrken i skjøtene. Ubehandlet tre vil suge både fukt og fett, og platen skal derfor alltid beskyttes. Best til formålet er olje, voks eller såpe, som skal holdes vedlike. En fordel med tre, er at du ganske enkelt kan slipe og olje en slitt plate, slik at den blir som ny.

Styrker:

• God å jobbe ved, skader ikke porselenet
• Tåler syre rimelig godt
• Passer flott til stål og stein
• Lett å skjære til og montere
• Kan friskes opp igjen og igjen, så lenge den ikke skades dypt

Svakheter:

• Tar lett mot farge
• Ripes enkelt opp
• Langvarig fukt, f.eks. ved vask og kran, kan ødelegge treet
• Skal behandles jevnlig med olje, voks eller såpe
• Tåler ikke sterk varme over lengre tid

Konklusjon:
Selv en velpleid plate av myke tresorter, tar raskt farge fra chilioljen, rødbetene og rødvinen. Den får også veldig fort riper, dermed vil overflaten fange enda mer. Treplaten er skånsom mot porselen og glass. Fordi fargeskadene sjelden vil trenge dypere ned enn at du kan slipe platen og impregnere den så den er som ny, kan vi konkludere med at trebenkeplaten er et godt valg, men du skal leve med at den alltid vil være merket av bruken når den ikke er nyslipt og nyoljet.

Pris per meter fra cirka: 1000 kr

På de aller fleste områder er platene av stavlimt hardt tre som platene av mykere tre, og grensen mellom dem er flytende. Noen mørke, tropiske tresorter er fra naturens side ikke bare hardere, men også bedre impregnert, slik at de ikke misfarges like raskt som andre plater, men de er typisk også mye dyrere.

Styrker:

• God å jobbe ved
• Tåler syre rimelig godt
• Ripes ikke like lett som de mykere tresortene
• Passer flott til stål og stein
• Enkel å tilpasse og montere
• Kan friskes opp flere ganger, hvis den ikke er skadet dypt

Svakheter:

• Tar lett mot farge
• Langvarig fukt, f.eks ved vask og kran, kan ødelegge treet
• Skal jevnlig behandles med olje, voks eller såpe
• Tåler ikke sterk varme over tid

Konklusjon:
Eikeplaten tar like raskt mot farge som platen av bøk, det synes også tydelig på den lyse flaten. Sitronen har etterlatt en fuktig flekk, som raskt vil forsvinne. Treet skades ikke av den svake syren. Styrken i forhold til de billigere og mykere tresortene, er at ripene fra kniven ikke går like dypt. Det betyr ikke bare at de friske snittene synes mindre, men også at platen ikke på langt nær er like sårbar overfor de andre skadene. Igjen en veldig god arbeidsplass, som vil bære spor av hverdagsbruken.

Pris per meter fra cirka: 200 kr

Et tynt lag laminat er limt på en tykk sponplate. Laminatet består av flere lag sammenlimt papir, dekket av melamin. Benkeplaten kan være alt fra hvit til kongeblå og grågrumset grønn, og den kan etterligne andre overflater som tre, granitt og terrazzo. Platen er lett å holde ren og jobbe på, men når vi tester en billig hvit plate, ser vi at noe laminat lett misfarges.

Styrker:

• Overflaten motstår fukt og syre, så lenge den er intakt
• Lett å holde ren
• Ingen pleie, kun rengjøring
• Lett å skjære til og montere
• Rimelig
• Fritt valg på utseende

Svakheter:

• Ensfargede og lyse plater kan lett misfarges
• Tåler kun opp til 180 grader
• Sårbar overfor vann ved vask, skjøter og blandebatteri
• Vanskelig å sette pent sammen med andre materialer
• Virker “billig”

Konklusjon:
Både vin og rødbeter etterlater en mørk skygge, og selv om den er svak, og selv om overflaten ikke skades av litt syre, vil en lys plate etter hvert bli skjoldet. Også kniven setter tydelige riper i den hvite flaten, og ripene gjør det vanskelig å få platen til å se ren ut. En varm stekepanne etterlater ingen spor, og koppene falt opp til 90 cm uten å slå av skår. Konklusjonen er at laminatplaten nesten blir for billig. Den er praktisk, men ser fort slitt ut, og det kan bare endres ved å bytte den ut.

Pris per meter fra cirka: 500 kr

Høytrykkslaminat lages under et så høyt trykk, at overflaten blir vesentlig sterkere enn tradisjonelt laminat. Platen blir litt dyrere, men bevarer det vanlige laminatets muligheter for forskjellige design. Sponplaten under laminatet er normalt også sterkere. En moderne variant er kompaktlaminat, der sponplaten erstattes av sammenpresset papir og lim, slik at platen kan bli helt ned til 10-12 mm tynn.

Styrker:

• Overflaten motstår fukt og syre i mange år
• Ripes ikke lett.
• Lett å holde ren
• Ingen pleie, kun rengjøring
• Lett å skjære til og montere
• Billig (kompaktlaminat er dyrt)
• Fritt valg på utseende

Svakheter:

• Platen tar farge, men ikke like lett som billig laminat
• Tåler kun opp til 180 grader
• Sårbar overfor vann ved vask, skjøter og blandebatteri
• Vanskelig å sette pent sammen med andre materialer.
• Virker fortsatt litt “billig”

Konklusjon:
Det skal noe helt spesielt til for å etterlate flekker på denne platen, og når det skjer, vil et mørkt mønster som på denne platen skjule det. Langvarig varme vil svekke laminatet, men en enkelt panne synes ikke. Kniven lager riper. Ikke dype, og kun hvis de følges av flere opp gjennom årene blir overflaten vanskelig å holde pen.

En høyttrykkslaminert plate med litt mønster kan virke billig, men den er praktisk. Og blir du lei av utseendet, kjøper du bare en ny, mer koster den ikke.

Pris per meter fra cirka: 2000 kr

Terrazzo har lange tradisjoner på kjøkken, særlig ved komfyren, der den gjennom generasjoner har tatt mot varme panner og kjeler. Fargespillet oppstår ved at platen støpes av betong som er innblandet med marmor og annen pynt, for eksempel glass. De herdede platene er kjedelige grå, men når de slipes ned, danner tilslaget et unikt mønster i hver plate. Den slipte flaten blir veldig åpen, og skal mettes med steinolje eller voks.

Styrker:

• Varmefast
• Levende og original
• Rik variasjon i farge og stil, hver plate er unik
• Lages ofte med en praktisk innebygget bakkant

Svakheter:

• Meget sårbar overfor syre
• Får veldig fort flekker
• Er tøffmot porselenet
• Skal pleies med steinolje e.l.
• Kan ikke lages i veldig lange utgaver, og vanskelig å skjøte
• Passer ikke sammen med så mange andre materialer

Konklusjon:
Testen viser tydelig terrazzoens svakheter: Overflaten er porøs, og kalken angripes av syre. Eddiken fra de syltede rødbetene og saften fra sitronskiven etser overflaten, som blir ru og raskt tar farge. Og selv om overflaten ikke føles ru der rødvinen lå, er den kraftig misfarget. Terrazzo fant veien inn på kjøkkenet som ildfast plate under gassbluss, i en tid da den slapp å bli særlig preget av friske råvarer, og funksjon var viktigere enn mye annet. Et smakfullt innslag i et moderne kjøkken er den ikke.

Pris per meter fra cirka: 3000 kr

Skåret rett ut av urfjellet, og polert opp til en skinnende blank overflate, virker granitt både eksklusivt og upåvirkelig av alle prøvelser. Den er populær i nye, smarte kjøkken. Ikke bare i form av mindre plater ved komfyren, men også som hele benker. Alltid unik, med naturens eget mønster. Platen virker varmefast, og er normalt det også, men medfødte variasjoner i steinen kan gjøre at kraftig varme får en plate til å knekke.

Styrker:

• Syrefast
• Ripefast (nesten)
• Påvirkes ikke av vann
• Tåler varme kortvarig
• Alltid original fra naturen
• Mange variasjoner i fargen

Svakheter:

• Får flekker av farger fra hverdagens matvarer
• Veldig tøffmot porselenet
• Skal pleies med steinolje
• Begrenset lengde
• Umulig å tilpasse selv, og dyr å få skåret til

Konklusjon:
Til tross for den blanke, syrefaste overflaten, suger granitt til seg farge, og oljen etterlater også en tydelig skygge. Kniven merker den knapt. Granittens store svakhet er at det skal så lite til før den slår skår av porselenet. Du skal jobbe forsiktig på granitt. I tillegg var det uventet at den fikk så lett flekker. Flekkene er ikke store, og på en svart granitt synes de knapt. Men velger du å kjøpe en granittplate, skal du altså være klar over den også får flekker i løpet av sitt lange liv som kjøkkenbenk.

Pris per meter fra cirka: 5000 kr

Akrylkompositt består av steinmel som bindes sammen av akryl og andre ting - og farges i alle kulører. Det gir en benkeplate som helst skulle vært solid som granitt, men med en lukket overflate - og som i motsetning til granitt kan formes fritt og bygges sammen med stekeplater og vasker. Vi har testet en type som heter marlan. Den tilsvarer stort sett den mer kjente corian, og koster omtrent det samme.

Styrker:

• Syrefast
• Tar ikke farge fra testen vår
• Påvirkes ikke av fukt
• Kan bygges pent sammen med vask og stekeplate
• Utallige muligheter for farge
• Kan repareres av fagfolk, som skifter ut et felt

Svakheter:

• Svake riper fra kniven
• I en vask vil de svake ripene etter hvert gjøre at den blir umulig å holde pen.
• Kan ødelegges av varme over 100 grader - men den varme pannen vår setter ikke spor
• Må tilpasses av fagfolk

Konklusjon:
Kun rødbetene etterlater en ganske svak skygge, og viser at den kunstige steinen kan ta litt farge - som avsløres på denne rene, hvite flaten. Det som er vanskeligst å fjerne, er de blå tusjstrekene vi markerer prøvene med, men de teller ikke i testen. Kniven gir så svake spor, at de ikke synes før vi gnir en blyant på tvers over dem. Koppene kan falle lenger enn på granitt, før de får slått av skår. Det kan være tilfeldigheter ved testen, men platen virker ikke like hard å jobbe på som ren stein.

Pris per meter fra cirka: 4000 kr

Blant utallige typer kunstig stein, basert på steinmel av for eksempel granitt, kvarts eller marmor, som primært bindes sammen av akryl, tester vi en såkalt “Silestone”. Der marlan og corian inneholder cirka to tredjedeler steinmel, består denne av over 90 prosent. Det gjør den hardere, men også mer utsatt for brudd. Materialet kan også tilpasses stekeplate og støpes med vask. Prisforskjeller henger ofte sammen med tykkelsen.

Styrker:

• Tar ikke mot farge
• Syrefast
• Nesten ripefast
• Påvirkes ikke av fukt
• Kan formes helt fritt, og f.eks. støpes som vask

Svakheter:

• Kan ødelegges av varme over 100 grader
• I en vask vil de svake ripene etter hvert gjøre at den blir umulig å holde pen
• Sprekker lettere enn kompo-sitt med større innhold akryl
• Kan ikke repareres

Konklusjon:
Hverken rødbeter, rødvin, olje eller sitron etterlater synlige spor, kniven etterlater kun ganske svake riper. Er ikke like tøffmot porselen som andre steinplater, men hardere enn tre, laminat og stål. Kort sagt en god arbeidsplass, som umiddelbart kan klare kravet om å stå uten spor etter bruk. I hvert fall til de små ripene blir så mange at platen er vanskelig å holde pen. At testplaten fargepåvirkes mindre enn marlan, kan henge sammen med at den har mer struktur og en mørkere fargetone.

Pris per meter fra cirka: 2000 kr

Stålbenkeplaten er standard i alle storkjøkken, fordi den er lett å holde ren. Den kan sveises tett sammen med vaskene, den kan bygges med bakkant og forkant etter behov. Den klassiske stålbenkeplaten bæres av en sponplate. Men det er også blitt moderne å bruke en 5-6 mm tykk stålplate, som er så stiv at den kan ligge alene som en helt tynn benkeplate. Prisen på den tynne utgaven er fort 10-12.000 kroner per m2.

Styrker:

• Tar ikke farge fra matvarer
• Påvirkes ikke av syre
• Påvirkes ikke av fukt
• Beskytter porselenet
• Riper fra normal bruk er kun et estetisk problem
• Hygienisk
• Kan poleres opp igjen og igjen

Svakheter:

• Får fort riper
• Kalk i vannet gir skjolder
• Kraftig varme kan gi misfarging
• Umulig å tilpasse selv
• Vanskelig å skjøte mot noe annet
• Virker kald og upersonlig

Konklusjon:
Ingen plate overgår stål, når det gjelder de praktiske egenskapene som arbeidsplass på kjøkkenet. Det eneste merket fra testen vår, får vi fra brødkniven. Men ripene er ikke så dype at de gjør platen sårbar eller vanskelig å holde ren. Det lyktes ikke å slå av skår på koppene ved å droppe dem på stålplaten. Først i en meters fritt fall, spretter koppen ned på gulvet og knuses.

Eneste svakhet er utseendet. Benken blir ripete, og får skjolder hvis det er kalk i vannet. Mange synes også at en stålplate virker kald og upersonlig.