Du bør sjekke godt, før du kjøper sanden du feier ned mellom stein eller heller på terrasser og innkjørsler. Fugene er altavgjørende for om det kommer ugress i belegningen, hvor sterk den blir, og hvor lenge den vil holde.
Vi går gjennom 7 forskjellige fugetyper. Se her hvilken type du bør velge til belegningen din.
Derfor er fugene så viktige
Stein og heller får fort mye oppmerksomhet når du lager en ny belegning – nye, flotte betongstein i innkjørselen eller på terrassen, eller mer naturlige sandsteinsheller på snodde hageganger.
Det er helt naturlig, men det er både dumt og kortsiktig tenkt å glemme fugene når du legger belegningsstein. Når bunnen er riktig bygget opp, er det nemlig fugene som gir belegningen styrke til å avvise mose og ugress, tåle tunge biler og små maur, og motstå regn og kulde.
Umiddelbart tenker du kanskje på fugesand som fyllmasse, som legges ned i de irriterende sprekkene mellom stein og heller. Men fugen har oppgaver som strekker seg mye lengre. Det er derfor du ikke skal legge steinene så tett som mulig.
Det skal være en fuge, som kan fylles med sand, og den gjør nytte for hele belegningen. Belegningens styrke kommer nemlig av fugens elastiske natur, som binder alle de faste steinene sammen til en helhet.
LES OGSÅ: Derfor skal du bruke fugesand!
1. Klassisk fugesand
HVOR: Terrasser, innkjørsler, hageganger, sykkelstier, parkeringsplasser og så videre - kort sagt alle klassiske belegninger med fugebredder opptil 5 mm (eller litt mer, hvis sanden er laget for det).
NÅR: Når du ønsker en solid belegning med fuger som skal beherske klassiske funksjo ner. Det kan være alt fra belastningen fra tung trafikk, til å holde ugress og insekter borte, samt å lede regnvannet mot en form for avløp eller et drenerende område.
HVA: Fugesanden består av kvartssand i mange kornstørrelser, fra 0 til 1,5 mm. Noen produkter er tilsatt mineraler, som i mange år gjør det vanskelig for ugress å slå rot i det. Fås i flere farger.
HVORFOR: Sanden pakkes sammen til en tett masse, som kun langsomt kan suge opp og drenere vann. Sanden bevarer evnen til å tilpasse seg omgivelsene gjennom hele sin levetid - og vil derfor også risikere både å synke og forsvinne. Fugene skal derfor jevnlig etterfylles med ny sand.
HVORDAN: Fugesanden feies ned med tålmodige bevegelser i mange retninger. Deretter kjøres belegningen over med en platevibrator, så sanden pakkes ned i fugene, der settelaget fyller opp nedenfra. Fugene etterfylles over flere dager. Både sand, stein og luft skal være tørr, så kornene finner fritt ned i fugene og pakker seg godt.
HVEM: Blant annet Danfugesand, Aaltvedt fugesand og Asak fugesand.
PRIS: Fra cirka 75 kroner for 20 kg.
2. Steinmel
HVOR: Terrasser, innkjørsler, hageganger og andre klassiske belegninger med opptil 20 mm brede fuger.
NÅR: Når du ønsker de klassiske funksjonene som i en fuge med fugesand, men har mer enn 5 mm brede fuger i hele eller deler av belegningen.
HVA: Steinmel er knust granitt i kornstørrelser fra 0 til 2 eller 3 mm. Steinmel varierer i kvalitet, da det er vanskelig å styre forholdet på kornstørrelsene. Kan ha ugresshemmende mineraler. Flere farger. HVORFOR: Steinmel har de samme kvalitetene som fugesand, og danner en klassisk fuge som bevarer elastisiteten i hele sin levetid. Det er litt oversett i forhold til fugesand, for i tillegg til evnen til å beskytte brede fuger, kan det også brukes i smale fuger - og overflaten vil ofte holde lenger.
HVORDAN: Tørt steinmel feies ned i den nylagte belegningen med tålmodige bevegelser i alle retninger. Deretter vibreres belegningen. Fugene etterfylles så lenge det er nødvendig. Alt skal være tørt for at steinmelet kan trenge ned og pakke ideelt. Det kan være vanskelig å få steinmelet ned i de smaleste fugene.
HVEM: Blant annet Danfugesteinmel.
PRIS: Cirka 200 kroner for 20 kg.
3. Settesand
HVOR: Mellom brostein og naturstein i klassiske toppede brolegginger, der steinene settes dypt i settelaget og fugene varierer mye i bredden. Normalt har ikke belegningen mye trafikk.
NÅR: Når du ønsker en en belgning med klassiske kvaliteter, der fugene er for brede til fugesand - og du kanskje synes at steinmel eller fugesand med bindemiddel vil få fugene til å bli litt for kliniske.
HVA: Grus med stor variasjon i kornstørrelsen, fra 0 opptil 4 mm. Brukes ellers som det øverste settelaget under steinene, der det ved komprimering med platevibrator også fyller opp fugene litt nedenfra.
HVORFOR: Enkelt, billig og bra, der fugene ikke er under 4 mm brede, og der du er forberedt på at fugen vil gro litt til, hvis den ikke jevnlig renses og etterfylles.
HVORDAN: Settesanden trykkes og feies ned mellom steinene, mens de legges i den samme massen. Når belegningen er vibrert eller stampet på plass, etterfylles fugene.
HVEM: Det er samme typen grus som belegningen settes i - settesand/settegrus.
PRIS: Cirka 1500 kroner i storsekk (1150 kg).
4. Fast fugesand (tørr)
HVOR: Terrasser, hageganger og innkjørsler med lett trafikk - og med fugebredde fra 2 til 10 mm.
NÅR: Når du på en velanlagt belegning vil ofre litt ekstra for å få en fuge som er ugressfri og ikke skal vedlikeholdes på mange år. Den er nemlig tilsatt et bindemiddel, som gjør den øverste delen av fugen fast.
HVA: Kvartssand i størrelsen fra 0 til 1 mm, som er tilsatt bindemiddel, slik at det danner en fast men fortsatt fleksibel fuge. Fugens fasthet gjør at ugress og ugressfrø ikke kan vokse i den.
HVORFOR: De faste fugetypene holder lenger enn fugesand og steinmel, fordi de er bundet sammen til en fast, elastisk fuge, som følger steinenes bevegelser. Dog ikke hvis steinene glir for langt fra hverandre. Da kan fugen slippe grepet og må skiftes helt ut. Den kan ikke etterfylles.
HVORDAN: Sanden feies tørr ned mellom stein og heller, og vibreres tett i flere omganger som vanlig fugesand. Deretter feies belegningen ren og oversprøytes forsiktig med en lett vanndusj. Bruk rikelig med vann, og sjekk at sanden er fuktig i hele fugens dybde. Etter et døgns tid er fugen klar til å gå på.
HVEM: For eksempel Danfast TOP LOCK, Asak Litho Easy.
PRIS: Cirka 260 kroner for 20 kg.
5. Fast fugesand (fuktig)
HVOR: Terrasser, hageganger og innkjørsler med fugebredder på 3-50 mm. Underlaget skal kunne oppta og drenere vekk vann, så her kan du altså ikke bruke vanlig grus og sand til underlagene.
NÅR: Når du vil ofre litt ekstra på å sikre minimalt vedlikehold de første årene med ny belegning, og når du vil ha belegninger som ikke fører vekk regnvannet, men heller leder det ned i bakken.
HVA: Kvartssand og bindemidler, som danner en fast, elastisk fuge. Kjøpes typisk oppfuktet og feies ned i fugene på en våt belegning. Finnes i kornstørrelser fra 1 til 1,5 mm, og helt opptil 4 mm.
HVORFOR: For å få en nesten vedlikeholdsfri, drenerende belegning, som ikke brytes ned av regn, maur og ugress like raskt som løse fuger. Løser alle klassiske fugefunksjoner så lenge steinene ikke glir fra hverandre og fugene mister grepet i dem. Gjør de det, skal fugen skiftes.
HVORDAN: Steinene på den nylagte beleg-ningen vannes, før den fuktige ferdige fugeblandingen helles ut på dem og feies godt ned i fugene til de er helt fylte. Belegningen holdes våt under arbeidet; det hjelper til med å fylle fugene helt. Til slutt spyles belegningen ren uten å tømme fugene.
HVEM: PCI Pavifix 1K Extra, fra PCI Norge.
PRIS: Cirka 900 kroner for 25 kg.
6. Drenerende fuger
HVOR: Drenerende terrasser, hageganger og innkjørsler.
NÅR: Når du ønsker belegninger som suger til seg regnvann og leder det ned i bakken, så det ikke belaster avløpssystemet. Fugene skal typisk utgjøre minst 10 prosent av belegningen.
HVA: Finnes både som små, knuste steiner (2-5 mm) og fugesand uten de minste partiklene, også kalt vasket grus. Begge kan pakke seg sammen til fuger som er nesten like solide som klassiske sandfuger.
HVORFOR: Drenerende fuger tillater regnvannet å sive ned i underlaget, slik at belegningen ikke belaster avløpssystemet. Avløpssystemene er nemlig hardt belastet under kraftige regnskyll, som vi ser oftere og oftere. Derfor er det en god idé med flere vanngjennomtrengbare belegninger.
HVORDAN: Belegningen bygges opp med materialer som bevarer bæreevnen selv om de er fuktige, og som lar vann renne raskt gjennom seg. Det vil si små steiner eller drenerende grus. Fugene fylles opp og vibreres som ved klassisk fugesand.
HVEM: Knust granitt i riktig kornstørrelse. Vanlig settesand kan fint brukes.
PRIS: Cirka 250 kroner per tonn i et grustak.
7. Fantasifulle fuger
HVOR: Særlig på terrasser og hageganger.
NÅR: Når du ønsker å gi belegningen ekstra liv med grønne, beplantede fuger. Dermed slipper du å rense fugene for gress - her er det meningen at de skal være tilplantede.
HVA: Her må du bruke fantasien, men hvis du blander litt jord i fugematerialet, for eksempel settesand, så kan det vokse både gress, mose og tråkkbregner.
HVORFOR: For å skape en tettere sammenheng mellom belegningene i hagen og for eksempel gressplenen eller bedene, samt for å lage en ”grønn” belegning.
HVORDAN: Prøv deg frem med utgangspunkt i de mer tradisjonelle fugene, slik at fugene fortsatt fyller funksjonen de skal i tilstrekkelig grad.
HVEM: Prøv deg frem til ferdig masse. Det finnes ferdige frøblandinger til fugene.
PRIS: Cirka 1500 kroner i storsekk (1150 kg).
Fugens mange funksjoner
Gir steinene styrke ved å spre belastningen fra de enkelte steinene ut til nabosteinene, og ned i bunnmaterialet. Uten tette fuger, vil steinene knekke mye oftere.
Beskytter steinenes kanter, fordi steinene ikke ligger tett og skraper mot hverandre. Gjør de det, vil de knekke så snart en bil kjører over dem.
Holder ugress borte når overflaten er så tett at ugressfrø ikke legger seg og finner fukt og ro i fugen til å spire, eller plass til å bore ned røttene mellom steinene.
Hindrer ugress nedenfra, fordi det er umulig for ugresset å finne vei opp til lyset.
Leder vannet ut til siden i den retningen som fallet på belegningen fører det, slik at underlaget ikke renner vekk. Det er avgjørende for styrken i en klassisk belegning.
Leder vannet ned i underlaget, hvis det er en såkalt permeabel belegning, som skal kunne suge opp regnvannet. Det krever at fugen raskt leder vannet ned og vekk.
Fanger bevegelser, fordi belegningen beveger seg, for eksempel når en bil kjører over den. Med tiden vil belegningen enten synke eller bli hevet litt, eller skli litt ut til siden. Men med fugen som “strikk”, sikrer du en sammenhengende overflate.
Holder maur og andre dyr borte, så de ikke lager ganger under steinene.
Gjør belegningen pen å se på, fordi fugene også er en del av belegningens utseende.
LES OGSÅ: Bruker du (også) ugressbrenneren feil?
