Slik slipper du ugress i belegningen

HVOR: Terrasser, innkjørsler, hageganger, sykkelstier, parkeringsplasser og så videre - kort sagt alle klassiske belegninger med fugebredder opptil 5 mm (eller litt mer, hvis sanden er laget for det).

NÅR: Når du ønsker en solid belegning med fuger som skal beherske klassiske funksjo­ ner. Det kan være alt fra belastningen fra tung trafikk, til å holde ugress og insekter borte, samt å lede regnvannet mot en form for avløp eller et drenerende område.

HVA: Fugesanden består av kvartssand i mange kornstørrelser, fra 0 til 1,5 mm. Noen produkter er tilsatt mineraler, som i mange år gjør det vanskelig for ugress å slå rot i det. Fås i flere farger.

HVORFOR: Sanden pakkes sammen til en tett masse, som kun langsomt kan suge opp og drenere vann. Sanden bevarer evnen til å tilpasse seg omgivelsene gjennom hele sin levetid - og vil derfor også risikere både å synke og forsvinne. Fugene skal derfor jevnlig etterfylles med ny sand.

HVOR: Terrasser, innkjørsler, hageganger og andre klassiske belegninger med opptil 20 mm brede fuger.

NÅR: Når du ønsker de klassiske funksjonene som i en fuge med fugesand, men har mer enn 5 mm brede fuger i hele eller deler av belegningen.

HVA: Steinmel er knust granitt i kornstørrelser fra 0 til 2 eller 3 mm. Steinmel varierer i kvalitet, da det er vanskelig å styre forholdet på kornstørrelsene. Kan ha ugresshemmende mineraler. Flere farger. HVORFOR: Steinmel har de samme kvalitetene som fugesand, og danner en klassisk fuge som bevarer elastisiteten i hele sin levetid. Det er litt oversett i forhold til fugesand, for i tillegg til evnen til å beskytte brede fuger, kan det også brukes i smale fuger - og overflaten vil ofte holde lenger.

HVOR: Mellom brostein og naturstein i klassiske toppede brolegginger, der steinene settes dypt i settelaget og fugene varierer mye i bredden. Normalt har ikke belegningen mye trafikk.

NÅR: Når du ønsker en en belgning med klassiske kvaliteter, der fugene er for brede til fugesand - og du kanskje synes at steinmel eller fugesand med bindemiddel vil få fugene til å bli litt for kliniske.

HVA: Grus med stor variasjon i kornstørrelsen, fra 0 opptil 4 mm. Brukes ellers som det øverste settelaget under steinene, der det ved komprimering med platevibrator også fyller opp fugene litt nedenfra.

HVORFOR: Enkelt, billig og bra, der fugene ikke er under 4 mm brede, og der du er forberedt på at fugen vil gro litt til, hvis den ikke jevnlig renses og etterfylles.

HVOR: Terrasser, hageganger og innkjørsler med lett trafikk - og med fugebredde fra 2 til 10 mm.

NÅR: Når du på en velanlagt belegning vil ofre litt ekstra for å få en fuge som er ugressfri og ikke skal vedlikeholdes på mange år. Den er nemlig tilsatt et bindemiddel, som gjør den øverste delen av fugen fast.

HVA: Kvartssand i størrelsen fra 0 til 1 mm, som er tilsatt bindemiddel, slik at det danner en fast men fortsatt fleksibel fuge. Fugens fasthet gjør at ugress og ugressfrø ikke kan vokse i den.

HVORFOR: De faste fugetypene holder lenger enn fugesand og steinmel, fordi de er bundet sammen til en fast, elastisk fuge, som følger steinenes bevegelser. Dog ikke hvis steinene glir for langt fra hverandre. Da kan fugen slippe grepet og må skiftes helt ut. Den kan ikke etterfylles.

HVOR: Terrasser, hageganger og innkjørsler med fugebredder på 3-50 mm. Underlaget skal kunne oppta og drenere vekk vann, så her kan du altså ikke bruke vanlig grus og sand til underlagene.

NÅR: Når du vil ofre litt ekstra på å sikre minimalt vedlikehold de første årene med ny belegning, og når du vil ha belegninger som ikke fører vekk regnvannet, men heller leder det ned i bakken.

HVA: Kvartssand og bindemidler, som danner en fast, elastisk fuge. Kjøpes typisk oppfuktet og feies ned i fugene på en våt belegning. Finnes i kornstørrelser fra 1 til 1,5 mm, og helt opptil 4 mm.

HVORFOR: For å få en nesten vedlikeholdsfri, drenerende belegning, som ikke brytes ned av regn, maur og ugress like raskt som løse fuger. Løser alle klassiske fugefunksjoner så lenge steinene ikke glir fra hverandre og fugene mister grepet i dem. Gjør de det, skal fugen skiftes.

HVOR: Drenerende terrasser, hageganger og innkjørsler.

NÅR: Når du ønsker belegninger som suger til seg regnvann og leder det ned i bakken, så det ikke belaster avløpssystemet. Fugene skal typisk utgjøre minst 10 prosent av belegningen.

HVA: Finnes både som små, knuste steiner (2-5 mm) og fugesand uten de minste partiklene, også kalt vasket grus. Begge kan pakke seg sammen til fuger som er nesten like solide som klassiske sandfuger.

HVORFOR: Drenerende fuger tillater regnvannet å sive ned i underlaget, slik at belegningen ikke belaster avløpssystemet. Avløpssystemene er nemlig hardt belastet under kraftige regnskyll, som vi ser oftere og oftere. Derfor er det en god idé med flere vanngjennomtrengbare belegninger.

HVOR: Særlig på terrasser og hageganger.

NÅR: Når du ønsker å gi belegningen ekstra liv med grønne, beplantede fuger. Dermed slipper du å rense fugene for gress - her er det meningen at de skal være tilplantede.

HVA: Her må du bruke fantasien, men hvis du blander litt jord i fugematerialet, for eksempel settesand, så kan det vokse både gress, mose og tråkkbregner.

HVORFOR: For å skape en tettere sammenheng mellom belegningene i hagen og for eksempel gressplenen eller bedene, samt for å lage en ”grønn” belegning.