Myte 1: Sprøytemaling farger overalt!
Det er den kanskje aller mest seiglivede myten om sprøytemaling. Det er da også helt riktig at gamle, såkalte høytrykssprøyter skapte en tåke av maling eller lakk rundt den strålen man sprayet mot emnet. Tåken spredde seg i luften og la seg på alt og alle i nærheten av arbeidsplassen, inkludert den nye, hvite Audien til naboen.
Men slik er det ikke med nye malingssprøyter. Den moderate luftstrømmen styrer strålen uten å forstøve malingen. Det betyr at malejobben kan utføres mye mer nøyaktig.
En moderne malingssprøyte virker med stort sett samme luftmengde som tidligere, men med et mye lavere trykk. Sprøyten kan ha en separat luftenhet, som her. Mindre modeller vil ofte ha luftenheten på selve pistolen.
Myte 2: Alt må dekkes til!
Med de gamle sprøytene var det nødvendig å dekke til grundig. Riktig nok var det tidsbesparende å male et stakittgjerde med en malingssprøyte, men ofte tok det lengre tid å male med sprøyte, fordi ting måtte dekkes til.
Men som vi allerede har slått fast, er strålen på moderne sprøyter mer konsentrert. Derfor kan du også klare deg med mindre tildekking enn tidligere.
Hvis du skal male et vindu, skal du dekke til glasset. Det er for øvrig en god idé uansett om du sprøytemaler eller maler med en pensel. Ved sprøytemaling er det dog nødvendig å dekke mer enn bare kantene på glassflaten, hvis du skal male helt ut på glasslistene.
Når du sprøytemaler husvegger, gjerder og lignende, kan du nøye deg med å bruke en plate for å dekke plenen eller en belegning. Den trekker du med deg etter hvert som arbeidet skrider frem. Platen beskytter underlaget mot maling, og den sikrer at luften fra sprøyten ikke blåser sand, løv og annen skitt opp i malingen.
Med en lavtrykkssprøyte trenger du kun å dekke til noen få centimeter utenfor emnet. Faktisk er det ikke sprøyten, men din evne til å styre den, som er mest avgjørende for hvor malingen havner.
Myte 3: Malingen skal fortynnes helt nøyaktig!
Gamle malingssprøyter på høytrykk var følsomme overfor malingens tykkelse (viskositet). Malingen måtte møysommelig fortynnes helt nøyaktig og testes i en spesiell trakt, der gjennomløpstiden skulle kontrolleres og måles. Nye sprøyter kan bruke så godt som alle typer malinger, uten at det er nødvendig å fortynne dem.
Når du skal bruke malingen skal den bare røres grundig gjennom til en helt jevn farge og konsistens, før den er klar til bruk.
Myte 4: Rengjøring tar lang tid og er vanskelig!
Mange eldre sprøytepistoler var vanskelige å rengjøre - langt mer omfattende enn å rense pensler eller ruller. Teknikken var kompleks, og det var mange deler som skulle adskilles og renses. Ofte var det snakk om metalldeler, små hull, fjærer, gjenger og andre vanskelige steder, der malingen kunne sette seg fast. Den moderne lavtrykkssprøyten er enkel i sin oppbygging. Den er konstruert i en plasttype som malingen ikke setter seg fast på. I tillegg kan den adskilles og settes sammen på få sekunder.
Lavtrykssprøyten er enkel i sin oppbygging og lett å adskille. Skru av omløperen (den delen som holder dysen på plass), og ta ut luftkappen og dysen. Skru av beholderen og trekk ut stigerøret. Dermed er du klar.
Myte 5: Malingen renner og dekker dårlig!
Med de gamle høytrykkssprøytepistolene måtte malingen fortynnes. En fortynnet maling dekker ikke særlig godt, og den krever tålmodighet, håndlag og mange gjentakelser for å dekke uten å begynne å rekke. Med en moderne lavtrykkssprøyte er ikke malingen fortynnet. Det følger med en veiledning som gjør det lett å justere til akkurat riktig stråle. Det gjør pistolen enkel å jobbe med og det gir et flott, jevnt resultat.
Mange sprøytepistoler leveres med forskjellige dyser. Dysen skiftes enkelt til den typen som etter veiledningen passer til den aktuelle malingen.