Spesifikasjoner, dimensjoner og priser
Beskrivelse: Konstruksjonsvirke
Konstruksjonsvirke er trematerialer som brukes til bærende konstruksjoner. Det finnes i mange dimensjoner, i tykkelser mellom 36 og 73 mm, og i bredder fra 98 til 298 mm.
Konstruksjonsvirke selges som både ubehandlet, som regel av gran, og impregnert, som regel av furu. Det er styrkesortert i klassene C14, C24 og C30, der C30 er det sterkeste.
Priseksempel
- 30-200 kroner pr. meter
Oppdatert januar 2025
Prisene varierer avhengig av dimensjon og behandling. De vanligste dimensjonene er ofte prispresset i byggvarehusene. Her er tre eksempler:
- 48 x 98 mm ubehandlet gran, C24: ca. 30 kroner per meter
- 48 x 148 mm impregnert furu, C24: ca. 50 kroner per meter
- 73 x 223 mm ubehandlet gran, C24: ca. 200 kroner per meter
Hvor brukes: Konstruksjonsvirke
Konstruksjonsvirke brukes primært til bærende konstruksjoner, men det kan også brukes der du har behov for trematerialer som passer til dimensjonene konstruksjonsvirke har.
Når du skal bygge et treskjelett til for eksempel en utebod, carport eller anneks, er det konstruksjonsvirke du skal skal bruke. Men konstruksjonsvirke brukes også andre steder der du trenger materialer som som skal danne et skjelett eller bære noe.
Dimensjonene 48 x 98 mm og 48 x 148 mm er de mest brukte blant gjør det selv-ere.
Det er styrkeklassen C24 som er standard i byggvarehusene, og den egner seg til det aller meste. C30 brukes for eksempel til å lage takstoler, der det kreves ekstra styrke.
Fordeler
- Standardvare i alle byggvarehus
- Fås i mange dimensjoner
- Enkle materialer å bearbeide
- Glatthøvlet og målfast
Ulemper
- Kan være tungt å håndtere alene
- Kan vri seg under lagring
Styrke
Høy
Til sitt bruk har konstruksjonsvirke en høy styrke. Men du skal huske å bruke riktig dimensjonerte materialer til det du bygger.
For eksempel finnes det tabeller som forteller deg hvor store taksperrer du skal bruke i forhold til takvinkel på huset, takets egenvekt og forventet snølast der du bygger.
Dimensjoner
- Tykkelse: 36, 48, og 73 mm
- Bredde: 98-298 mm
- Lengde: Faste og fallende
Konstruksjonsvirke selges både med faste og i fallende (varierende) lengder.
Se alternativer til konstruksjonsvirke
Prinsipp
Konstruksjonsvirke settes sammen til et bærende skjelett når du skal bygge noe i tre. Veggene bygges opp av en liggende bunnsvill nederst, med loddrette stendere oppå. På toppen av disse igjen legges en toppsvill. Taksperrer eller takstoler monteres til slutt oppå toppsvillen, slik at du får et skjelett som kan kles både innvendig og utvendig.
Materialene må dimensjoneres i forhold til den vekten de i verste fall kan bli utsatt for, for eksempel tung snø.
Du skal også bruke vateret flittig underveis i byggingen, slik at hele skjelettet er i vater og lodd før du fortsetter å kle gulv, vegger og tak.
Montering
Nederst begynnes treskjelettet med en bunnsvill. Den skal ligge i vater, og forankres ned i fundamentet under. Mellom fundamentet og bunnsvillen skal det være en fuktsperre i form av for eksempel murpapp.
Oppå bunnsvillen settes stendere med en senteravstand på 60 cm. Hvilken bredde stenderne skal ha, avhenger av hvor tykk veggen skal være, Stenderne skrus enten direkte ned i bunnsvillen med skruer på skrå, eller festes med vinkelbeslag. Der de møtes i et hjørne kan de for eksempel forsterkes med korte treklosser, som her.
Stenderverket må tilpasses der det skal være vinduer og dører. Som regel betyr det at det må settes inn ekstra stendere. Her lages det plass til en dør som er 75 cm bred, med en fuge på hver side, slik at åpningen blir 76,6 cm.
Under og over vindus- og døråpninger settes det inn en bit konstruksjonsvirke på tvers. Disse kalles losholter. Her er det laget plass til både en dør og et vindu. Hvis losholtene skal bære tung vekt, må de forsterkes på oversiden.
På toppen av stenderne legges det en toppsvill i samme bredde som stenderne. Den vatres og eventuelt klosses opp, slik at den ligger helt vannrett. Dette er viktig, ettersom ujevnheter gjør det vanskeligere å bygge taket senere. Eventuelle ujevnheter her blir også godt synlige – i hvert fall for et trent øye.
Bygger du med takstoler, legges de til slutt oppå toppsvillen. De plasseres midt oppå stenderne så sant det er mulig, der de har best mulig støtte nedover i veggen. Takstolene skrus fast ned i toppsvillen, eller festes med beslag, som her.
Bygger du med taksperrer, skal disse også plasseres oppå stenderne så sant det er mulig, slik at de har best mulig støtte nedover i veggen. Det lages som regel et såkalt salhakk i taksperrene, slik at de delvis felles inn over toppsvillen, og tilpasses den best mulig.
I toppen (mønet) møtes taksperrene mot eller over en mønebjelke, og festes til den eller hverandre med skruer eller beslag. Bildet viser taksperrer med salhakk på et tak med ensidig fall (pulttak). Prinsippet for salhakk er det samme mot toppsvillen på et tak med tosidig fall (saltak).
En kapp-/gjærsag er et nesten uunnværlig verktøy når du skal lage et treskjelett av konstruksjonsvirke. Selvsagt kan du også bruke en håndsag, men kapp-/ gjærsagen er både raskere og mye mer nøyaktig.
Varianter
Ubehandlet konstruksjonsvirke: er glatthøvlet på alle kanter, og har vanligvis en liten fas på hjørnene. Det lages som regel av gran, og det du finner i byggvarehusene er nesten alltid styrkeklasse C24. Tykkelsene varierer fra 36 til 73 mm, mens bredden varierer fra 98 til 298 mm.
Impregnert konstruksjonsvirke: er også glatthøvlet på alle kanter, med en liten fas på hjørnene. Impregnert konstruksjonsvirke lages som regel av furu, og det har et høyere fuktinnhold enn det ubehandlede. Impregnert konstruksjonsvirke skal kun brukes utendørs.
Bjelker eller dragere av limtre: brukes der du ønsker ekstra styrke. Fordi limtre limes sammen av flere mindre emner til en tykk bjelke, blir det både mer vridningsstabilt og sterkere enn vanlig konstruksjonsvirke. Kan bestilles med akkurat de målene du ønsker.
Redaksjonen anbefaler
Redaksjonens anbefalinger til deg som skal jobbe med konstruksjonsvirke.
