Spesifikasjoner, dimensjoner og priser
Beskrivelse: Sponplate
Sponplater består av treflis, trespon og lim som presses sammen under høyt trykk til solide byggeplater.
Sponplater er sannsynligvis en av de mest brukte bygningsplatene. De fleste kjøkkenskap er laget av laminerte eller lakkerte sponplater, og mange gulv er belagt med gulvsponplater. Du finner også sponplater i kjernen av for eksempel populære laminatbenkeplater.
Du kan bruke sponplater mange steder, for eksempel i undergulv og til å bygge skap og hyller, men vær oppmerksom på at det finnes mange alternativer som i noen tilfeller kan være bedre.
Priseksempel
- Ca. 50 - 300 kroner per kvadratmeter (avhengig av type og tykkelse).
Oppdatert januar 2025
Prisene avhenger i stor grad av tykkelse og eventuelt belegg. Nedenfor er noen eksempler:
Hvor brukes: Sponplate
Sponplater brukes både til møbelbygging (hyller, skap osv.) og til konstruksjon av f.eks. sokler og undergulv.
Sponplater inndeles i tre klasser; klasse 1 er kun til innendørs bruk i tørre omgivelser, klasse 2 tåler litt mer fuktighet, f.eks. i et uthus, og klasse 3 tåler reell fuktighet (men ikke direkte eksponering for vann).
Fordeler
- Billige i forhold til alternativer
- Fås i mange tykkelser og flere varianter
Ulemper
- Ikke fuktbestandig (med unntak av spesialvarianter)
- Vanlige plater er svakere enn både MDF, OSB og kryssfiner.
Styrke
Middels til høy
De vanligste sponplatene du får kjøpt i byggevarehandelen er ikke særlig sterke sammenlignet med for eksempel MDF, kryssfiner og OSB. Det finnes imidlertid sterkere varianter, for eksempel gulvsponplater.
Holdbarhet
Ikke relevant
Sponplater brukes først og fremst innendørs, der de vanligvis blir dekket til eller malt. De har derfor i prinsippet ingen utløpsdato.
Vedlikehold
Sponplater som ikke er dekket eller laminert, bør males eller lakkeres.
Dimensjoner
- Tykkelse: 10, 12, 15, 16, 19 og 22 mm
- Bredde: 120 og 122 cm
- Lengde: 120 og 250 cm
I noen tilfeller er sponplater også tilgjengelige i andre dimensjoner.
Se alternativer til sponplate
Prinsipp
Som undergulv brukes sponplater med not og fjær. De legges vanligvis oppå bjelkelaget som de skrus fast til. Platene legges i forband, det vil si med forskjøvne skjøter.
Skruene skal plasseres med maks. 15 cm mellomrom langs kantene på platen og maks. 30 cm inn i underlaget i midten av platen.
Montering
Sponplater settes sammen med not og fjær. Platene må limes sammen. Vær oppmerksom på at det er et krav fra produsenten at platene legges i forband.
Platene skrus fast til underlaget, vanligvis per 15 cm. Sjekk kravene til den spesifikke sponplateprodusenten.
Melaminbelagte sponplater er ideelle til kjøkkensokler. For å unngå å skru gjennom fronten på sokkelen kan du feste sponplatebiter der mellomstykkene skal plasseres.
Nå kan mellomstykkene settes inn, og du kan skru gjennom mellomstykket og inn i klossen. Det er ikke verdens sterkeste sammenføyning, men det fungerer bra for en kjøkkensokkel som står helt stille. Alternativt kan du bruke små møbelvinkler til å skjøte sammen delene.
Til baksiden av sokkelen er det ideelt å bruke ren sponplate. Det er billigere enn melaminbelagt. De gjennomgående skruene er ikke synlige her, så det er bare å skru rett gjennom og inn i mellomstykkene.
Varianter
Gulvsponplate: Har not og fjær og er beregnet for undergulv, for eksempel under et flytende gulv (laminat, parkett, laminat osv.).
Melaminbelagt sponplate (hobbyplate): En opplagt snarvei til et "ferdigmalt" prosjekt. Brukes til hyller, skap, skuffer og kjøkkensokler. Finnes også i andre farger.
Brannimpregnert sponplate: Kan for eksempel brukes på vegger uten å måtte dekke dem med gipsplater. Platene er imidlertid vanskelige å få tak i.
Redaksjonen anbefaler
Redaksjonens anbefalinger for arbeid med sponplater.
