Treplater - oversikt på 5 minutter

Kryssfinér er et godt navn på denne typen plater. Det beskriver hvordan de enkelte lagene i platen ligger. Nemlig på kryss og tvers, slik at årene på de mange finérlagene ligger skiftvis på langs og på tvers av platen. Det gir platene en ekstrem bruddstyrke. Finérlagene, som i Norden oftest er furu eller gran, er limt sammen og lagt i press. Limet er nesten alltid vannfast. På noen plater er de ytterste lagene av andre tresorter enn de andre, f.eks. bjørk, bøk, eik eller teak.

Kryssfinér brukes som byggemateriale, helt opp til kraftige, bærende takbjelker, samt til møbler, støpeformer, fasader, skilt og mye mer.

Den sannsynligvis mest kjente og mest brukte treplaten er sponplaten. Den lages av trespon og bindemiddel (lim), som presses hardt sammen til faste plater. Kjernen i platene består av grovere spon enn de ytterste lagene. Sponplater kan brukes til nesten alt, men brukes fortrinnsvis i gulv, vegger og som laminerte møbelplater. De skal helst brukes innendørs, for selv om det finnes fuktresistente plater, så tåler de ikke konstant fuktpåvirkning. Sponplater har fått et litt dårlig rykte, fordi de avgir (minimale mengder) formaldehyd, men mengdene ligger langt under WHOs tillatte grenser. Noen plater er til og med miljømerkede (Svanemerket).

Sponplater er lette å bearbeide og de kan kles med finer, melamin, folie, tapet, glassfilt - eller bare males.

Trefiberplater er en samlebetegnelse for plater som består av ganske fine trefibre som er varmet opp og evt. tilsatt vann, før de er blitt presset til plater under høyt trykk.

Avhengig av overflaten og tykkelsen er resultatet både de kjente MDF-platene (glatte på begge sider og brukes til blant annet skapdører), masonittplater (ru på den ene siden og glatte på den andre og brukes for eksempel til bakkledning på skap), og de grønne eller brunsvarte Huntonittplatene som er impregnerte og brukes til undertak.

Forenklet sett kan man kalle OSB-platen en mellomting mellom en sponplate og kryssfinér. Platen lages av ganske store (og lange) trespon og lim. Sponene legges på kryss i tre lag som kryssfinér og presses under høy varme og stort trykk til harde plater.

De brukes bl.a. til gulvplater og inne bak gipsplater. Men på grunn av det spesielle utseende brukes de også av og til som synlige vegg- eller gulvplater, behandlet med mange lag klar lakk. Platene fås med not og fjær og med rett avskårne kanter.

Blandes av 60 % sement, 20 % trespon og 20 % vann. Platene brukes stort sett bare til fasadekledning og er normalt ikke lagervare i byggvarehusene. Platene kan fås med forskjellige overflater, som f.eks. fiser. De tåler ikke direkte bakkekontakt eller for mye vann (for eksempel på taket), til det skal du bruke fibersementplater som ikke inneholder tre, men sement, cellulosefibre og polypropylen.

Disse platene lages, som sementsponplater, av tre, vann og sement, men treet er her treull. Det vil si tynne trestrimler som er opp til 3 mm brede. Blandingen pakkes i former og presses til den ønskede tykkelsen. Når platene har herdet, inneholder de 70 % tre og 30 % sement. På grunn av den åpne strukturen er platene godt egnet til lydisolering, samtidig som de er varmeisolerende. Fordi tre omkranset av sement ikke kan brenne, fungerer platene også som brannhemmere. Platene som er ganske lette, brukes nesten bare til vegger og tak, og de er enkle å bearbeide, samtidig som de både kan males og pusses. Oftest ser du dem ubehandlet i taket i store rom som butikklokaler, haller og konferanserom. Det utelukker på ingen måte at de blir brukt i garasjen, verkstedet eller et moderne hjem.