9 skarpe spørsmål om takbelegg

De fleste gjør det selv-folk kaster seg på et tidspunkt over det å legge takbelegg, enten på et uthus, på hytta eller annekset som skal ha nytt tak. Her får du ni spørsmål og svar om takbelegg – kanskje du blir klokere ...

1. HVILKEN TYPE TAKBELEGG ER RASKEST Å LEGGE?

Det enkleste takbelegget å legge, er et enkelt lag selvklebende takbelegg. At det er enkelt og særdeles godt egnet til gjør det selv-arbeid, betyr likevel ikke at det er en dårlig løsning – i dag brukes nesten bare ett lag takbelegg, også av proffene.

Belegget skal ikke varmes, for skjøtene sikres med takbeleggets egne selvklebende flater og taklim på patron. I tillegg er det raskere å legge ett enkelt lag med belegg, enn å legge to.

LEGG TAKBELEGG SELV: Nytt tak på kun 2 dager

2. ER DET NOEN GRUNN I DAG TIL Å LEGGE TO LAG TAKBELEGG PÅ TAKET?

Med dagens takbelegg er det unødvendig for de fleste tak å legge mer enn ett lag. Men ønsker du at taket skal være ekstra holdbart, kan du kanskje spare penger og arbeid i det lange løp med to lag.

Det skyldes blant annet at mye av jobben og materialene er det samme, uavhengig av antallet lag, for eksempel forberedelser og avsluttende ting som inndekninger og annet.

To lag belegg er heller ikke dobbelt så dyrt som ett enkelt lag. Lagene har hver sin styrke, og for eksempel er underbelegg strødd med fin sand. Det gjør det rimeligere, og det betyr at lagene binder seg enkelt og tett sammen. Ved å legge to lag, kan det underste laget også legges tidlig i en byggefase, som et ”slitelag”, mens topplaget legges helt til slutt, rett før bygget er ferdig.

3. HVA ER DET BESTE UNDERLAGET FOR TAKBELEGG?

De nyeste erfaringene taler for at det beste er bord med fjær og not (f.eks. rupanel). I mange år er takbelegg lagt på kryssfinér eller OSB-plater. Det går fort, og platene stiver opp konstruksjonen godt.

Men som alt annet tre, beveger de store platene seg i skiftende fukt, og der bordene fordeler sprekkene over mange sammenføyninger, konsentrerer platene bevegelsene i bare noen få sammenføyninger. I tillegg gjør limet i platene at de har vanskeligere for å suge opp og avgi fukt, noe som kan gi fuktskader.

Bruker du plater under takbelegget, skal du sørge for rikelig ventilasjon under dem, så all fukt ventileres vekk.

4. HVA ER DAMPBULER?

Dampbuler er lufthull under takbelegg. De oppstår når innestengt fukt utvider seg i varmen.

For å fjerne dampbuler, må du skjære dem opp, presse ut luften og sveise eller lime fast belegget igjen. Du kan eventuelt også dekke reparasjonen med en lapp, som limes og tettes godt på.

Dampbuler repareres ved å skjære opp belegget, lime og spikre det fast, og tette over snittene.

5. KAN JEG SVEISE TAKBELEGG SELV?

Det er lov å prøve. For eksempel er det vanlig å sveise sammen en såkalt membran under et torvtak. Men det å få denne sveisingen til å bli helt tett, er en kunst som krever erfaring, kunnskap og det riktige verktøyet.

Selv om du tror du har fått det tett, kan det være en liten lekkasje i sveisen. Og den er det kjedelig å oppdage etter at torven er på plass. I stedet for å gjøre det selv, anbefaler vi at du bruker fagfolk. Da får du også en garanti på jobben.

LES OGSÅ: Alt om takbelegg

6. HVILKEN RETNING LEGGES LENGDENE?

Normalt anbefales det å legge takbelegg, slik at lengdene går fra takfot til møne. Det virker også logisk å legge lengdene vannrett, med første lengde nede ved takfoten, slik at regnvann, som ved takstein, automatisk renner videre ned på neste lengde.

Men erfaringer viser at det kan øke problemene ved en utetthet. Det skyldes at det alltid dannes en liten tunnel over kanten av den nederste lengden i overlappet. Legges lengdene vannrett, kan den lille tunnelen spre vann fra en utetthet utover et bredt stykke, mens en loddrett tunnel vil lede vannet ned mot takfoten.

Normalt anbefales det å legge lengdene side om side, fra takfot til møne, men sjekk veiledningen for takbelegget ditt.

7. KAN JEG LEGGE NYTT OPPÅ GAMMELT?

Ja, hvis det gamle takbelegget er i grei stand, sitter godt fast på underlaget og ikke består av for mange lag, uten store ujevnheter, så er det en god løsning å legge nytt takbelegg oppå det gamle.

Har det gamle takbelegget vært utett over litt tid, er det viktig at du forsikrer deg om at den underliggende konstruksjonen ikke har tatt skade.

Hvis du har et takbelegg som er fint og tett, men du ønsker et nytt uttrykk på taket, med for eksempel plater eller takstein, kan du også la det gamle takbelegget ligge, så det fungerer som et undertak, forutsatt at konstruksjonen er dimensjonert for det nye, tyngre taket.

8. ER NYTT BELEGG ALLTID SVART?

Nei, svart takbelegg fremstilles med mange varianter av steinflak på overflaten, fra de nesten hvite til de kullsvarte. Det har stor betydning for takets utseende, og du bør velge nyansen med stor omhu.

Du kan også få takbelegg i andre farger. De er gjennomfarget, så du kan regne med at de vil bevare fargen sin i mange år.

Rødt er bare en av fargene du finner takbelegg i, og svart belegg finnes i alt fra lys grå til dyp svart.

9. ER DET IKKE VANSKELIG Å LEGGE TAKBELEGG SÅ DET BLIR TETT?

Risikoen for sprekker i moderne takbelegg er minimal. Kjernen er en seig bitumenmasse som sitter rundt et sterkt fibernett. Derfor vil utettheter stort sett kun oppstå ved skjøter og inndekninger.

De skal du være veldig nøye med, når du legger takbelegget. Med noen års mellomrom, skal du også sjekke om limfugen inn mot inndekningene må fornyes.

Moderne takbelegg er så seigt og fleksibelt, at det stort sett ikke kan sprekke. Jobben din er å få det tett i skjøtene.

    Akkurat nå leser andre ...