Bruk glasstak til den overdekkede terrassen

Ei rekke solide klosser skrus fast langs buen du har tegnet opp. Buen skal bygges opp av fire bord, 15 x 95 mm og 4,5 m lange. Det letter arbeidet hvis det første bordet er litt lengre enn de neste.

De første to bordene spennes sammen. For å unngå å lime dem til underlaget kan du legge under et lag bakepapir som ikke noe fester seg på. Spenn først på midten og så ut mot begge sidene.

Et jevnt, tynt lag med lim som dekker hele flata, gir det sterkeste resultatet. Trekk limet jevnt utover med en sparkelspade. Den kan rengjøres med tynner.

Lim et bord om gangen. Pu-limet skal tørke i 2-3 timer. Er det under 15 °C, øker tørketiden. Limet skummer opp og ekspanderer, og det kan være nødvendig å fjerne litt limrester før neste bord limes på.

Lim på de neste bordene. Pu-limet herder ved påvirkning av fuktighet, normalt fra den naturlige fuktigheten i treet. Er treet svært tørt, kan du få i gang herdeprosessen med litt forstøvet vann på den treflata som ikke påføres lim.

Bordkantene høvles. De fire bordene er limt ferdig, og tverrsnittet på buen er nå 60 x 95 mm. De to sidene med bordkantene, høvles til de er helt jevne og pene.

En mal gjør det lettere å streke opp formen på tappsammenføyningen likt på begge endene. Bjelken (B) lager du av to deler på 48 x 148 mm. Stykkene holdes sammen mens du streker opp.

Tapphullet er klart til å bli stemt ut. Omrisset av tapphullet er tegnet. Hullet kunne godt stemmes ut i en hel bjelke, men det er lettere i de to halvdelene. «Bjelken» tas derfor fra hverandre igjen.

Avgrens utstemmingen ved å hugge langs streken først. Stemjern skal være SVÆRT skarpe. Det letter arbeidet og gir et bedre resultat. Ved en stor utstemming som denne bør ikke jernet være for smalt. 22 mm er en god bredde.

Prøv tapphullet. De to emnene spenner du sammen, og så kan du prøve tapphullet med malen og rette opp hvis det er nødvendig.

Sag ut tappen. Tappen strekes opp med samme mal som til hullet. Med ei sag sager du til tappen en tanke utenfor streken slik at den går akkurat inn i hullet.

Den siste tilpasningen. Tappen bearbeides med stemjernet til den passer stramt i tapphullet.

Gjør en prøvemontering. De to delene skal gli sammen ved lette slag, og slik at det ikke blir noen slark i sammenføyningen. Unngå spiker i sammenføyningen. Det gjør det vanskeligere å skifte ut eventuelt angrepet tre senere.

Det lette alternativet:

TRADISJONELLE SAMMENFØYNINGER kan vi ikke kalle lette. Ønsker du å komme lettere unna oppgaven, kan du velge to alternative modeller:

• Med en overfres kan du lage de samme sammenføyningene, men uten bruk av stemjern som krever en del erfaring hvis det skal bli nøyaktig. En overfres kan gjøre jobben en del raskere enn stemjernet.
• Det aller letteste er å montere alt med skruer og beslag. Men da skal du være klar over at sammenføyningene på langt nær får samme styrke som de sammenføyningene vi viser her. Det blir heller ikke så vakkert.

Buen justeres på plass og holdes fast, og så kan du merke opp til tappene helt nøyaktig.

Lag de skrå tapphullene i støttene (D). Det er lettere å holde en skrå vinkel på tapphullene i støttene hvis stemjernet ligger an mot en kloss som er skåret av på skrå i riktig vinkel.

I enden på buen skjærer du ut tappen slik at den har en kant hele veien rundt. Denne kanten bestemmer hvor dypt tappen går inn i den lodd -rette støtta.

For å bryte den store flata på bjelken får den et mønster i relieff på siden som vender utover. Mønsteret lager du med en overfres som styres av en mal. Malen kan flyttes bortover bjelken etter hvert.

Hele konstruksjonen monteres sammen. Mønsteret på bjelken er ferdig. Tapper og tapphull er smurt med trebeskyttelse (her brukes en linolje med soppmiddel), og hele konstruksjonen kan nå monteres bare ved hjelp av ei klubbe.

Det lette alternativet:

LETTE TAPPER

• Med en overfres kan du lage svalehaler. Om det er mye lettere enn med stemjern, er en smakssak. Du trenger litt øvelse til begge deler. Til tappene i endene på buen og det skrå tapphullet i de loddrette støttene skal du bruke et stemjern. En overfres kan ikke uten videre settes på skrå - og får du det til, trenger du et svært langt fresestål.
• Det aller letteste er selvsagt byggbeslag til alle sammenføyninger. Men det er så avgjort ikke det vakreste alternativet.

Montér svilla som bærer sperrene på muren med kraftige karmskruer. Skruehullene etterfylles med kitt. Under svilla bruker du strimler av murpapp for å understøtte svilla der det ikke er kontakt med den ujevne muren.

Press hele konstruksjonen på plass. Tving stolpen (D) i lodd og og støtt med en skråavstiver mens du forborer og fester den i riktig høyde med kraftige skruer. Husk takpapp eller kiler bak stolpen (D).

Legg et vater mot bjelken (B) og sperra (C) slik at det er i lodd, og strek opp på sperra. Begge sider av bjelken overføres med loddrette streker til sperra. I motsatt ende (ved svilla) gjør du det samme slik at sperra får to hakk å hvile på.

Med en smygvinkel kan over kanten på bjelken parallell forskyves og strekes opp på sperra. Nå kan du skjære hakkene. Ei elektrisk stikksag er vanskelig å sage nøyaktig med, spesielt på baksiden, så bruk heller ei grindsag eller ei snekkersag.

Når hakkene passer, kan sperrene monteres. Du skal spikre eller skru skrått ned i underlaget fra begge sider i hver ende av sperra. Bor opp til skruene først, slik at treverket ikke sprekker.

Det lette alternativet:

SPERRER PÅ DEN LETTE MÅTEN
Her kan du igjen bytte ut utskjæringer med byggbeslag eller rett og slett skruer skrudd ned gjennom sperrene og ned i bjelken.Velger du byggbeslag, kan sperrene for eksempel hvile i bjelkesko montert på bjelkens (A) innside.

Skru tilpasningslister oppå sperrene slik at bredden passer til dekk-profilet og gummilistene. I de nederste endene av listene stemmer eller freser du plass til montering av vinkelbeslagene.

Glasset er tungt, og du kan ikke stole på at gummilistene kan holde det fast alene. Små aluminiumsbeslag avslutter hver sperre nederst med et lite utstikk slik at glasset beskytter treet mot regnvann. Bruk rustfrie skruer til monteringen.

De to ytterste glassene fører du litt inn i muren i spor skåret med en vinkelsliper. En fugebunn av mineralull dyttes inn over og under glasset, og det fuges med en svak sementfri mørtel.

Det lette alternativet:

VIL DU UNNGÅ Å SKJÆRE SPOR, kan du legge ei sperre ved muren eller skru opp ei lekt som kan bære glasset. Du må da i stedet lage inndekninger langs glassene slik at vannet holdes borte fra trekonstruksjonen og muren.

Profil, gummilister og skruer med skiver sørger for en tett overgang mellom glassene. Alt er laget av værbestandige materialer.

Skruene spenner du så hardt at profilet trykkes litt flatere, men uten at det får buler.

Det lette alternativet:

PLAST ER LETTERE Å ARBEIDE MED.
Og det fins mange mer eller mindre gjennomsiktige takplater med mange forskjellige profiler. Noen av plasttakplatene er glassklare og minner mye om ordentlig glass. Men igjen er det nok noen som vil mene at ordentlig glass er et penere og mer ordentlig alternativ. Og det holder i hvert fall lengre enn plastproduktene.