Intro
Veiledning
01
Et stabilt underlag
3
Trinn
Det er ingen grenser for hvor innviklet du kan lage fundamentet under en terrasse - men her er det gjort enkelt: Vi fjerner torv og jord, og sprer et lag grus omtrent vannrett utover området.
Deretter er underlaget så stabilt at terrassen bare legges på et passende antall betongstein oppå grusen. Konstruksjonen festes ikke til husveggen, derfor kan terrassen heve og senke seg litt med frosten, uten at den blir skjev. Dette fordrer imidlerrtid at grunnen er ensartet under hele terrassen, og at du ikke har en for våt grunn. Her har vi fast morenegrunn et lite spadetak nede i bakken.
Du trenger ikke å frykte gress fra undersiden. Skyggen forhindrer det.
Vi fjerner gresstorv og jord i hele området der terrassen skal ligge. Det gir oss en stabil bunn å legge terrassen på, og det gjør det enkelt å jevne ut området. Her er bakken tett med morenegrunn 10-15 cm nede - det gjør jobben veldig enkel.
Vi fyller opp med grus i området. Den kantede grusen i størrelse 8-16 mm pakker godt og stabilt. Hvis du bruker grus med rundere steiner, velger du stabilgrus. Der gjør de forskellige kornstørrelsene at blandingen blir stabil.
Grusen jevnes godt ut - gjerne med litt fall fra husveggen. Det trenger ikke å være på millimeteren, men jo jevnere det er, desto lettere blir jobben senere.
TIPS: Vi legger grus 5-10 cm utenfor, gresset vender fort tilbake der det får lys.
02
Et solid skjelett
7
Trinn
Den fine tegningen som du ser ved siden av her, sammen med en liste over materialene til terrassen vår, har vi først fått tegneren vår til å lage etter at vi bygde terrassen. Vi hadde bare en grovskisse og en mengde ideer å arbeide ut fra. Men det gikk veldig greit likevel. Konstruksjonen er enkel, med enkle materialer.
I stedet for å kappe skjelettet på forhånd, legger vi det ut på grusen og kapper og setter sammen underveis. I første omgang konsentrerer vi oss om den store firkantede flaten, som tilpasses lengden på terrassebordene. Når den er på plass, føyer vi til de to fløyene med kappede terrassebord og skjeve vinkler, kappet til underveis i arbeidet.
Vi legger ut lektene til skjelettet, grovplassert uten å kappe dem. Grovskissen retter vi til her og der, nå som vi ser tingene på stedet. Vi ser om vi har nok materialer, og begynner å merke opp delene etter den kommende plasseringen.
Vi plasserer de parallelle lektene (A), som skal ligge under den store flaten med bord i full lengde. De legges med 60 cm senteravstand. Det er altså avstanden målt fra senter til senter, som gir drøyt 55 cm avstand mellom dem.
Lektene kapper vi til i takt med at de skal brukes. Du kan selvsagt bruke en håndsag til dette, men det er mye lettere med en kapp-/gjærsag. Spesielt når vi holder oss til snitt på 90, 45 og 22,5 grader, der sagen faller i hakk på nøyaktige innstillinger.
De parallelle lektene (A) fester vi i forkant og bakkant (B) med 130 mm spiker. Du kan også skru. I begge tilfeller er det best å forbore, slik at treet ikke sprekker. Plasseringen av lektene og spikerne strekes opp på kantlektene.
Du kan fint legge to lekter i forlengelsen av hverandre med en såkalt lask. Her er det de to bitene, X1 og X2, som skjøtes med lasken Y - en lektestump på en drøy meter, som skrus på innersiden av de to andre lektene.
Her setter vi sammen rammen i det første kuttede hjørnet. Det er vanskelig å bruke spiker her uten at stykkene glir, så vi bruker 5 x 80 mm skruer. To fra den ene siden og én fra den andre. Lektene er her kappet med kappsagen på 22,5 grader.
De ekstra lektene (D) langs kanten og under skillebordene (G) skrus eller spikres på rammen når den er ferdig. De sikrer at det både er støtte under kantbordene, skillebordene og alle de parallelle bordene i terrassegulvet.
03
Skjelettet plasseres
2
Trinn
Når hele skjelettet er satt sammen, skal vi løfte det opp på betongsteinene. Dels for å holde det tørt, dels - og spesielt - for å kunne sikre at det er jevn støtte under alle lekter og skjøter.
Det letter arbeidet hvis du har lagt grusen noenlunde vannrett, slik at du ikke trenger å justere hver enkelt stein for mye. Gulvet bør ligge omtrent vannrett, men gjerne med litt fall utover for å lede regnvann vekk fra huset.
For å få terrassen ned, så den nesten er i plan med plenen, har vi brukt ganske tynne lekter. Det betyr at det ikke skal være langt mellom støttepunktene, 60 cm på det meste.
Betongsteinene legges ut ved alle lekter. Alle hjørner skal ha støtte, og alle lekter skal understøttes for hver 60 cm. Høyden justeres så skjelettet så langt som mulig hviler på alle steinene, og slik at terrassen har litt fall fra veggen.
Takpapp legges mellom hver stein og skjelettet. Er det luft over noen stein, kan du finjustere med takpapp.
TIPS: Bruker du stabilgrus, lønner det seg å kjøre over grusen med en platevibrator og rette den opp.
04
Et flott terrassegulv
6
Trinn
Så er det tid for det morsomme: Nå skal vi legge det flotte gulvet ut på terrassen.
Vi bruker terrassebord av furu. De er varmebehandlet og impregnert, slik at de er godt beskyttet i dybden, også der hvor de kappes.
De fleste av dem (F og H), som vi i listen over materialer kaller dekkbord, legges helt tradisjonelt på tvers av lektene i skjelettet med den rillede siden opp. Kantbordene (E) og skillebordene (G) vender vi med baksiden opp. Ta deg derfor tid til å finne de bordene som har den peneste baksiden.
Der du kan komme til, er det både lettest og best å rette til lengdene etter at bordene er skrudd fast.
Kantbordene (E) setter vi på først. I de “myke” hjørnene på 135 grader kappes de til med kappsagen på 67,5 eller 22,5 grader. Vi skrur dem fast med rustfrie terrasseskruer på 4,2 x 55 mm, som har skjærespiss og forsenkerribber.
Nå skrus det ene skillebordet (G) på, og deretter de lange dekkbordene (F). De settes mot skillebordet med 5 mm luft mellom, slik at det ikke samles vann i skjøtene. De kappes ikke i lengden ennå. Skruer nær endene forborer du til.
En kniv kan hjelpe til å presse bordene på plass, hvis de buer ut fra nabobordet. Her trykker vi kniven ned i lekten og presser inn bordet med knivryggen. Er ikke dette nok, kan du skru en kloss på lekten og kile bordet på plass.
Dekkbordene (F) rettes til i den andre enden med en gang, slik at de kommer til at flukte helt presist. Vi måler opp så de vil rekke 2 cm inn på den 48 mm brede lekten. Da er det nemlig plass til 5 mm luft når skillebordet (G) får 2,3 cm.
Sagsnittet slås opp med en krittstrek etter oppmålingen. Sjekk at snittet ligger vinkelrett på bordene, og rett eventuelt til litt - ellers må du nemlig også kappe til de korte dekkbordene (H) i fløyene i en litt skjev vinkel.
Vi retter til dekkbordene med en dykksag på skinne. Bladet justeres slik at bordene akkurat blir gjennomsaget. Bruker du sirkelsag, føres den langs et bord som spennes fast. Sett på siste skillebord (G), og fyll opp med de korte bordene (H).
Materialer
48 x 73 mm trykkimpregnert lekt:
• 10 lekter (A) à 330 cm under midtseksjonen og skillebord
• 2 kantstykker (B) à ca 460 cm til midtseksjonen
• I alt cirka 20 m til øvrige kanter (C), ekstrakanter (D) og diverse
28 x 120 mm terrassebord:
• Kantbord (E), i alt cirka 16 m
• 26 dekkbord (F) à 410 cm til midtseksjonen
• 2 skillebord (G)
• 52 dekkbord (H) à, maks. 52,5 cm til de to fløyene (bordene i fløyene kappes til, slik at de passer i rammen)
Dessuten:
• 1 m3 grus
• 120 gamle betongstein (10 x 15 x 4 cm)
• Takpapp (i alt et par kvadratmeter)
• 5 x 80 mm rustfrie skruer
• 4,6 x 130 mm galvanisert spiker
• 4,2 x 55 mm rustfrie terrasseskruer
Tidsforbruk
En liten uke
Pris
Cirka 5000 kroner
Vanskelighetsgrad
Du bestemmer i høy grad selv hvor vanskelig prosjektet skal være. Grunnprinsippet er enkelt, og får du lagt grusen som et jevnt underlag, sparer du mye tid.
Tegning
Denne terrassen er preget av de mange detaljene som får den til å se ganske komplisert ut. Men egentlig er den ganske enkelt bygget opp av en rektangulær midtseksjon med to fløyer. I midtseksjonen bruker vi 330 cm lange lekter og 410 cm lange terrassebord i full lengde. Fløyene har fått kappet av de rette hjørnene, slik at de i stedet får mindre skarpe 135 graders hjørner.
Tips & Triks
Magasinartikkel
Last ned artikkelen i PDF-format, slik den opprinneligt ble vist i magasinutgaven til Gjør Det Selv.
